HR-1991-2101-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-21 |
| Publisert: | HR-1991-02101s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 2101/1991, jnr 1042/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Schei, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §229, §52, §53, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Solør herredsrett avsa 2 oktober 1991 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1973, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd, jf. første ledd til fengsel i 15 - femten - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år på det vilkår at han betaler erstatning til B med kr 125,- - kroneretthundreogtjuefem, jf. straffeloven §52 nr. 1, jf. §53 nr. 1 og 4. I tillegg idømmes han en bot til statskassen med kr 2.000,- - kronertotusen, subs. fengsel i 10 - ti - dager.
2. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken over lovanvendelsen og saksbehandlingen må nektes fremmet, men at anken over straffutmålingen bør tas til følge slik at fastsettelsen av straff utsettes, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.
Herredsretten har lagt til grunn at etter diskusjon og knuffing mellom fornærmede og domfelte oppsto det slåsskamp mellom dem. Det heter i dommen: ...tiltalte og fornærmede havnet i bakken med fornærmede øverst. Fornærmede slo tiltalte gjentatte ganger, men traff ikke hans ansikt, da tiltalte beskyttet dette med armene og hendene. De kom seg imidlertid på beina, og da ga tiltalte fornærmede to harde slag i ansiktet med knyttet hånd. Slagene førte til at fornærmede fikk slått ut to fortenner i overkjeven og måtte behandles av lege om natten. Fornærmede hadde forøvrig påført seg selv en liten skade på hånden som måtte syes med to sting.
Retten fant at det ikke forelå forsett med hensyn til skadefølgen og domfelte derfor ikke for overtredelse av straffeloven §229, men for straffeloven §228 annet ledd, jf første ledd. Vedrørende betydningen av den forutgående provokasjon uttalte retten: Retten finner imidlertid at tiltalte i den aktuelle saken ikke kan frifinnes på grunn av provokasjon, da hans voldsanvendelse gikk langt ut over det som var en naturlig reaksjon. Det visese til dom i Rt-1972-753. Retten legger dessuten vesentlig vekt på at tiltalte selv oppsøkte situasjonen. Fornærmede ba tiltalte forlate stedet da han blandet seg opp i diskusjonen mellom ham og Kordal. Dersom tiltalte hadde gjort det, ville legemsfornærmelsen vært unngått. I stedet begynte de to å dytte/knuffe mot hverandre. Hvem som egentlig startet denne innledningen, har ikke retten klart å bringe på det rene, bortsett fra at fornærmede slo tilalte mot kroppen etter at de hadde havnet i bakken.
Kjæremålsutvalget er enig i at det her ikke er grunnlag for frifinnelse p.g.a. provokasjon, men finner at dette forhold bør telle vesentlig ved valget av reaksjon. Det må også tillegges betydning at handlingen fant sted da domfelte ennå ikke hadde fylt 17 år. Videre vil utvalget peke på at forholdet har et tilfeldig preg. Hensett til dette, finner kjæremålsutvalget det riktig å gi domsutsettelse.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1973, kjennes skyldig i overtredelse av straffeloven §228 annet ledd jf første ledd.
I medhold av straffeloven §52 nr 1 utsettes fastsettelse av straff med en prøvetid på 2 - to - år.