HR-1991-385-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-08-01 |
| Publisert: | HR-1991-00385k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 385 K/1991, jnr. 240/1991 |
| Parter: | Bjarne Tiljeros (advokat Arve Hæreide) mot Bergen kommune (Kommuneadvokaten v/advokat Arne Solberg). |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §48, Domstolloven (1915) §153, §154, §156, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Ved stevning av 30. august 1990 til Bergen byrett reiste Bjarne Tiljeros søksmål mot Bergen kommune med påstand om at ligningen for skatteårene for 1985 tom 1987 skulle oppheves. Bjarne Tiljeros var blitt skjønnslignet for disse årene, og overligningsnemda traffødt xx.xx.1989 vedtak om å fastholde ligningsnemdas vedtak av 18. april 1989 som var blitt påklaget. I tilsvaret av 10. oktober 1990 påstod Bergen kommune saken avvist under henvisning til at søksmålsfristen var oversittet, jf. skattebetalingsloven §48 nr. 5. I prosesskrift av 6. november 1990 begjærte Bjarne Tiljeros oppreisning for eventuell oversittelse av søksmålsfristen.
Byretten avsa 4. desember 1990 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring fra Bergen kommune om avvisning av saken taes ikke til følge."
Byretten fant det tvilsomt om søksmålsfristen var oversittet, men la til grunn at det åpenbart burde gis oppreisning for oversittelse av søksmålsfristen.
Bergen kommune påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Det ble gjort gjeldende at søksmålsfristen og fristen for å begjære oppreisning var oversittet.
Lagmannsretten avsa 9. april 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak A nr. 621/1990 for Bergen byrett avvises.
2. Bjarne Tiljeros gis ikke oppreisning for oversittelse av søksmålsfristen.
3. I erstatning for saksomkostninger vedrørende kjæremålssaken betaler Bjarne Tiljeros til Bergen kommune kr. 1.200,- -ettusentohundre- innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Bjarne Tiljeros har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse beror på en uriktig lovforståelse av skattebetalingsloven §48 nr. 5, jf. tvistemålsloven §404 nr. 3. Det gjøres gjeldende at avgjørelsene fattet 6. april 1990 av ligningskontoret og 27. april 1990 av fylkesskattekontoret av funksjonærer må anses som ligningsavgjørelser. Når det gjelder det faktum at Høyesteretts kjæremålsutvalg har lagt til grunn at det må foreligge en klagerett, må det være tillatt å hevde at loven bokstav gir rom for en videre og utvidet fortolkning hvor nye bevis dukker opp etter utløpet av seksmånedersfristen. Det bør ikke forlanges at man skal måtte utta søksmål før ligningsmyndighetene er gitt anledning til å vurdere de nye bevis som er fremkommet. Under enhver omstendighet kan søksmålsfristen ikke begynne å løpe før man har fått oversendt den rapport som overligningsnemda baserte sin avgjørelse på. Det må da foreligge en klagerett med klagefrist på tre uker før søksmålsfristen begynner å løpe. Med fradrag for rettsferie er da stevningen uttatt i rett tid.
Når det gjelder begjæringen om oppreisning er det ikke riktig at bestemmelsen i skattebetalingsloven §48 nr. 5 må anses å være relativt klar. Det gjøres gjeldende at vilkårene for å gi oppreisning etter domstolsloven §153 er til stede.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Bergen byrett's kjennelse i sak A nr. 621/1990 stadfestes.
2. Subsidiært:
Bjarne Tiljeros gies oppfriskning i sak nr. A 621/1990 for Bergen byrett.
3. Bjarne Tiljeros gies erstatning for saksomkostninger vedrørende kjæremålet med kr. 2.200,-."
Bergen kommune gjør i tilsvaret gjeldende at lagmannsretten har tolket skattebetalingsloven §48 nr. 5 riktig. Det foreligger ikke ytterligere klagerett når vedtaket er fastholdt uendret i overligningsnemda. Brevene av 6. april 1990 og 27. april 1990 vil da være uten betydning for beregningen av søksmålsfristen. Det løper ikke noen ny klagefrist fordi det anmodes om utlevering av dokumenter som overligningsnemdas vedtak bygger på. Søksmålsfristen løper forøvrig upåvirket av rettsferier.
Fristen på en måned i domstolsloven §154 må antas senest å løpe fra fylkesskattekontorets avgjørelse om å avvise saken 27. april 1990 der opplysninger om søksmålsfristen er gitt. Bjarne Liljeros og hans prosessfullmektig har fått melding om søksmålsfristen i samsvar med de krav loven stiller.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjæremålssak nr. 275/1991 v/Gulating lagmannsrett forkastes.
2. Bergen kommune tilkjennes saksomkostninger i anledning det videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 1.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404.
Den kjærende part har prinsipalt gjort gjeldende at lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av bestemmelsen om søksmålsfrist i skattebetalingsloven §48 nr. 5. Som det framgår av kjennelsen er imidlertid lagmannsrettens begrunnelse i samsvar med den forståelse av bestemmelsen som er lagt til grunn av kjæremålsutvalget i kjennelsen inntatt i Rt-1981-163 og i kjennelse av 20. september 1990 (sak 466 K/1990). Utvalget kan ikke se at det her foreligger noen feil i lovtolkingen. Den konkrete vurdering av om fristen i §48 nr. 5 var utløpt da søksmål ble reist, kan utvalget etter loven ikke prøve.
Subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsretten har vurdert saken feil når den kom til at det ikke skulle gis oppreisning for oversittelse av søksmålsfristen. Utvalget vil her først bemerke at byretten ikke tok stilling til spørsmålet om fristen i skattebetalingsloven §48 nr. 5 var oversittet, fordi den mente at saksøkeren under enhver omstendighet måtte gis oppreisning for en eventuell fristoversittelse. Byretten la til grunn at fristen for å begjære oppreisning løp fra meddelelsen av tilsvaret, og at fristen i domstolsloven §154 derfor var overholdt.
Det følger av domstolsloven §156 annet ledd at når oppreisning er gitt, kan avgjørelsen ikke angripes ved kjæremål, uten på det grunnlag at det etter loven ikke er adgang til å gi oppreisning.
Lagmannsrettens prøving av byrettens kjennelse må anses rettet mot byrettens skjønnsmessige vurdering b.l.a spørsmålet om når fristen etter domstolsloven §154 tok til å løpe. Byrettens vurdering på dette punkt kan imidlertid lagmannsretten ikke prøve, jf. kjennelsen i Rt-1969-1195. Kjæremålsutvalget finner at lagmannsrettens kjennelse bygger på en feilaktig tolking av domstolsloven §156 annet ledd, og at kjennelsen - oppreisningspørsmålet - må oppheves.
Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Saksomkostningene settes samlet til kr. 3.400,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse pkt. 1 forkastes.
2. Lagmannsrettens kjennelse pkt 2 oppheves.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bergen kommune til Bjarne Tiljeros 3.400,- - kronertretusenfirehundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.