HR-1991-4-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-10 |
| Publisert: | HR-1991-00004s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 4/1991, jnr. 19/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §268, §62, §147, §227, §228, §267, Straffeprosessloven (1981) §43 |
Kjennelse:
Vardø herredsrett avsa 18. juli 1990 dom som for A har denne domssluting:
"Tiltalte, A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 første ledd, jfr. §267, straffeloven §147 første ledd, jfr. annet ledd, tredje straffalternativ, straffeloven §227 og straffeloven §228 første ledd - alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager, som er en fellesstraff med Vardø forhørsretts dom av 5. juli 1988, der tiltalte ble gitt 28 dagers betinget fengsel."
Dommen ble forkynt for domfelte på lensmannskontoret den 27. august 1990. Ved forkynnelsen vedtok domfelte dommen ved sin underskrift på forkynnelsen, jfr. straffeprosessloven §43 tredje ledd.
Ved brev datert 7. september 1990, mottatt av Vardø politikammer den 10. s.m. har domfelte påanket dommen. Anken er utdypet i prosesskrift fra advokat Ande Somby av 18/20 oktober. Det heter her at anken gjelder saksbehandlingen og straffutmålingen. I saksbehandlingsanken anføres at det var en feil at det ikke ble foretatt personundersøkelse med henblikk på dom på samfunnstjeneste, og at saken ikke skulle vært fremmet i tiltaltes fravær, da hans tilstedeværelse var nødvendig for sakens opplysning.
Politiet har innhentet forklaring fra domfelte om hans vedtakelse av dommen. I domfeltes politiforklaring 29. november heter det bl.a.:
"Domfelte har ikke noen god forklaring på hvorfor han vedtok dommen ved forkynnelsen, men sier at han alikevel ville ha ankefrist, og henviser til at ankeskrivet er innkommet innen fristen."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dersom domfelte skal kunne fragå sin vedtakelse av dommen, må vedtakelsen anses ugyldig som viljeserklæring, jfr. bl.a. Rt-1985-770. Da det ikke kan ses at så er tilfelle, blir anken å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken avvises.