HR-1991-442-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-05 |
| Publisert: | HR-1991-00442k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 442 K/1991, jnr. 219/1991 |
| Parter: | Peder Olsen (advokat Tore Faye) mot Alvhild Langø (advokat Jon Eilif Orrem). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §412, §407 |
Bergen skifterett avsa 9. februar 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Eiendommen gnr. 87, bnr. 67 i Åsane, Spondalen 38, eies av Peder Olsen og Alvhild Olsen i sameie, med like store ideelle sameieandeler. Sameieandelene er partenes særeie.
2. Alvhild Olsen frifinnes for krav nedlagt som pkt. 2 i saksøktes påstand.
3. I saksomkostninger tilpliktes Peder Olsen å betale Alvhild Olsen kr. 16.500,- - kronersekstusenfemhundre - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Peder Olsen, som gjorde gjeldende at eiendommen i sin helhet var hans særeie, påanket skifterettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 27. juni 1990 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Bergen skifteretts kjennelse av 9. februar 1989 i skiftetvist mellom Peder Olsen og Alvhild Olsen stadfestes for så vidt gjelder punktene 1 og 3.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Peder Olsen å betale 52.100,- - femtitotusenetthundre - kroner til Alvhild Olsen innen 2 - to - uker."
Peder Olsen påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjaldt rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Som nye bevis ble påberopt Husbankens brev av 21. august 1990 som bevis på at husbanklånet var blitt innvilget uten hustruens medvirkning. Som nye bevis var også fremlagt ligningsutskrifter for Alvhild Olsen som bevis på at hun ikke hadde kunnet legge seg opp "madrasspenger". Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet ved kjennelse av 15. november 1990 å nekte anken fremmet i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 2 og 4.
Ved begjæring av 16. februar 1991 til Gulating lagmannsrett har Peder Olsen begjært saken gjenopptatt under henvisning til de samme nye bevis, jf. tvistemålsloven §407 nr. 6.
Lagmannsretten avsa 11. april 1991, uten å fremme gjenopptagelsesspørsmålet til avgjørelse i hovedforhandling, kjennelse med slik slutning:
"1. Gjenopptagelsesbegjæringen tas ikke til følge.
2. Peder Olsen betaler saksomkostninger til Alvhild Langø med kr. 3.000,- kronertretusen 00/100- innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Peder Olsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder saksbehandlingen og at gjenopptagelsesbegjæringen ikke er henvist til hovedforhandling.
Den kjærende part anfører at lagmannsretten har truffet en avgjørelse etter tvistemålsloven §412, men har likevel knyttet sin vurdering direkte til vilkårene i tvistemålsloven §407 nr. 6 som avgjør når gjenopptagelse kan kreves. Det er anført at dette er en saksbehandlingsfeil og det må også antas at den har hatt betydning for avgjørelsens innhold. Det er vist til Rt-1979-1156 (åpenbar feilskrift for Rt-1989-1156). På dette grunnlag påstås lagmannsrettens kjennelse opphevet og saken hjemvist til ny behandling i lagmannsretten.
Subsidiært ønskes avgjørelsen prøvet av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er gjort gjeldende at de nye bevis må lede til at saken må gjenopptas. Brevet fra Husbanken fastslår at verken hans lave inntekt eller det forhold at hustruens inntekt var tatt med i søknaden, hadde noen som helst betydning. De fremlagte ligningsprotokoller må klart vise at en oppsparing av "madrasspenger" av den størrelsesorden det her er snakk om var umulig.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
Subsidiært: Begjæringen om gjenopptagelse tas til følge.
3. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for kjæremålssaken med kr. 2.000,-."
Alvhild Langø, tidligere Alvhild Olsen, har i tilsvaret gjort gjeldende at påberopelse av saksbehandlingsfeil ikke kan føre frem. Lagmannsretten har anvendt tvistemålsloven §412 riktig.
Som grunnlag for gjenopptagelsesbegjæringen er det påberopt forhold som i det vesentlige var påberopt i anken til Høyesterett. Forøvrig påberopes tidligere anførsler til støtte for at kjæremålet må forkastes.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt: Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Subsidiært: Begjæringen om gjenopptagelse forkastes.
3. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for kjæremålssaken med kr. 2.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil som kan føre til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.
Det kan ikke være tvilsomt at lagmannsretten har funnet det åpenbart at "de omstendigheter eller bevis, som påberopes, er utilstrekkelige" i forhold til kravene i tvistemålsloven §407 nr. 6, og at det derfor er grunnlag for å avgjøre gjenopptagelsesbegjæringen etter §412 første ledd annet punktum. Når lagmannsretten kom til at de nye bevistilbud åpenbart var utilstrekkelige, skulle retten i slutningen ha brukt formen "
Begjæringen forkastes". Lagmannsrettens formulering innebærer imidlertid samme realitet.
Kjæremålsutvalget kan i det vesentlige slutte seg til lagmannsrettens vurdering av de nye bevis som påberopes.
Det dreier seg om to nye bevistilbud, en erklæring fra Husbanken som skal vise at det er uriktig når det i lagmannsrettens dom ble sagt at hustruens inntekt ble tatt med da det ble søkt lån i Husbanken fordi den kjærende parts inntekt åpenbart ikke var tilstrekkelig til å finansiere byggingen. Kjæremålsutvalget kan ikke se at dette kan ha nevneverdig betydning ved lagmannsrettens vurdering. Det tilføyes at det ikke er sagt i dommen at det forelå krav fra Husbanken om at hustruens inntekt skulle oppgis. Det kan meget vel bare ha vært partenes forutsetninger som ble omtalt, og partenes forutsetninger sier Husbankens erklæring ikke noe om.
Når det gjelder ligningsattestene, vil kjæremålsutvalget peke på at det i lagmannsrettens dom ble lagt til grunn at "begge parter faktisk hadde en økonomi utenom den offisielle".
Kjæremålsutvalget er enig i det som sies av lagmannsretten i gjenopptagelsessaken at de nye opplysninger ikke er egnet til å rokke ved den vurdering som ble foretatt i lagmannsrettens dom.
Kjæremålsutvalget finner det etter dette åpenbart at de nye bevis som påberopes, er utilstrekkelige, jf. §412 første ledd.
Kjæremålet har etter dette ikke ført frem. Motpartens påstand om omkostninger for kjæremålsutvalget tas til følge. Omkostningene settes til kr. 2.000,-.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Gjenopptagelsesbegjæringen forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Peder Olsen til Alvhild Langø 2.000,- - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.