HR-1991-47-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-01 |
| Publisert: | HR-1991-00047k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 47 K/1991, jnr 397/1990 |
| Parter: | Edel Staff (advokat Per Danielsen) mot Rolf Schonhowd (advokat Jan Albrektsen). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, §3, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §286, §248, §268, §2, Avtaleloven (1918) §36 |
Kjennelse:
Marie Schonhowd sitter i uskiftet bo etter ektefellen Mauritz Schonhowd som døde i 1951.
Ved stevning 3 september 1986 reiste Marie Schonhowds sønn Rolf Schonhowd sak for Toten herredsrett mot søsteren Edel Staff med påstand om hun skulle skjøte eiendommen Nedre Torggate 3-5 i Gjøvik, som hun hadde fått overdratt fra moren, tilbake til uskifteboet. Det ble videre fremsatt et betydelig erstatningskrav. Edel Staff reiste motsøksmål med påstand om at eiendommene Nedre Torggate 3-5 og Hans Mustadsgate 5 i Gjøvik er sameie mellom henne, Rolf Schonhowd og Marie Schonhowd. Partenes bror Scott Schonhowd erklærte hjelpeintervensjon til fordel for Edel Staff. (Herredsrettens sak nr 87/1986 A)
Ved en annen stevning 3. september 1986, også rettet mot Edel Staff, krevde Rolf Schonhowd tilsvarende tilbakeskjøting av Panoramaveien 21 i Gjøvik. (Herredsrettens sak nr 88/1986 A).
Ved stevning 20. mars 1987 reiste Rolf Schonhowd ytterligere en sak mot Edel Staff med krav om tilsvarende tilbakeskjøting av eiendommen "Ring Meieri" i Ringsaker. (Herredsrettens sak nr 35/1987 A).
Ved stevning 20. april 1988 reiste Marie Schonhowd sak mot Rolf Schonhowd med påstand om at Nedre Torggate 3-5 og Hans Mustadsgate 5 i Gjøvik var sameie mellom henne, Edel Staff og Rolf Schonhowd. Påstanden er identisk med den påstand som ble nedlagt av Edel Staff i motsøksmålet i sak nr 87/1986 A. (Herredsrettens sak nr 33/1988 A).
Herredsretten avsa 20. oktober 1988 dom i saksnr 88/1986 A og nr 35/1987 A. Ved dommen ble Edel Staff tilpliktet å tilbakeskjøte de eiendommer disse sakene gjaldt til Marie Schonhowd i uskiftet bo. Dommen er påanket av Edel Staff.
Hovedforhandling i herredsrettens sak nr 87/1986 A ble berammet til 1. november 1989. Under hovedforhandlingen den 2. november inngikk partene slikt rettsforlik:
"1. Edel Staff overtar, uten å svare ytterligere vederlag, eiendommen Panoramaveien i Gjøvik, med tilhørende innbo/løsøre, bortsett fra spisestue, som fortsatt skal beholdes av Marie Schonhowd. Dersom hytta selges i Maries levetid, skal spisestuen flyttes til oppbevaring på nøytralt sted.
2. Scott Schonhowd overtar, uten å svare vederlag eiendommen Ring Meieri i Ringsaker som skal være uten heftelser.
3. Pantobligasjoner i de to eiendommer til fordel for Rolf Schonhowd og Edel Staff, blir å slette. Edel Staff besørger forøvrig eiendommen Ring Meieri gjort fri for heftelser, og utsteder straks skjøte til Scott Schonhowd.
4. Marie Schonhowd overtar eiendommen Hans Mustadsgt. 5 i Gjøvik, uten ytterligere vederlag, og Rolf Schonhowd utsteder straks skjøte på eiendommen.
5. Edel Staff overskjøter straks sin ideelle eierandel av N. Torggt. 3 - 5 til Rolf Schonhowd, uten vederlag for det. Opparbeidede leieinntekter fra Restehuset A/S i anledning eiendommen, tilfaller Rolf Schonhowd.
Scott Schonhowd frigjør straks kontoen der leieinntektene er innsatt, for Rolf Schonhowd. Scott Schonhowd får opprettholdt sitt nåværende leieforhold i Nedre Torggt. 5, frem til 1. april 1990, med automatisk fornyelse for tre mnd. av gangen. Ved utløp av leieperioden vedtar han utkastelse uten søksmål i h.h. tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 9. I leieperioden skal det gjelde en gjensidig oppsigelsesfrist på 3. mnd.
Av innestående beløp på leiekonto utbetales Edel Staff kr 110.000,- etthundreogtitusenkroner, som overføres til adv. Walter Larsens klientkonto 7193 05 05034, og skal tjene som sikkerhet for Åge Spakmos påståtte krav i anledning Ring Meieri. - - - - - - - - - - 10. Ved dette er et hvert krav som partene har hevdet i anledning de verserende saker mellom partene; sak nr. 33/88, 87/86, 88/86 og 35/87 A ved Toten herredsrett, herunder motsøksmål, hjelpeintervensjoner, kjæremål og ankesaker forlikt, og samtlige saker begjæres hevet, idet hver av partene bærer sine omkostninger."
Edel Staff påanket rettsforliket 28. desember 1989 med påstand om at dette oppheves. Anken er begrunnet med at Edel Staffs aksept av forliket om å skjøte eiendommen Ring Meieri til Scott Schonhowd (forlikets pkt 2 og 3) er avgitt under bristende forutsetninger, idet hun hevder at hun som følge av feilaktige opplysninger fra sorenskriverens side oppfattet det som om en tidligere inngått avtale om overdragelse av den samme eiendom ikke var gyldig. Hun hevder nå at hun risikerer vanhjemmelsansvar. Forliket berører etter sitt innhold samtlige 4 av de herredsrettssaker som er nevnt foran. Den foran nevnte anke over herredsrettens dom 20. oktober 1988 er stanset inntil avgjørelsen er truffet i saken om anke over forholdet. 18. mai 1990 begjærte Edel Staff midlertidig forføyning med påstand om at Rolf Schonhowd skal forbys å selge, pantsette eller på annen måte behefte Nedre Torggate 3-5 og Hans Mustadsgate 5.
Eidsivating lagmannsrett avsa 9. oktober 1990 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om midlertidig forføyning avvises for så vidt angår ankesak 277/90 IV (herredsrettens sak nr. 35/1988 A). Forøvrig tas begjæringen ikke til følge."
Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Edel Staff har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg for så vidt gjelder kravet om midlertidig forføyning knyttet til Nedre Torggate 3-5. Hun har i kjæremålet i hovedtrekk anført følgende:
Det erkjennes at kravet til sannsynliggjøring i tvangsfullbyrdelsesloven §262, jf §268 og §248, ikke var oppfylt da saken ble behandlet i lagmannsretten. Den kjærende part vil sannsynliggjøre kravet for Høyesteretts kjæremålsutvalg, og ber i den forbindelse om at sorenskriver Jørgen Bull og advokat Toralf Sætre blir avhørt ved bevisopptak. Sorenskriver Bulls forklaring vil ventelig kunne sannsynliggjøre at Edel Staffs forlik ble inngått på bristende forutsetninger. Advokat Sætre vil kunne bekrefte at han ikke kunne bistå henne på tilstrekkelig vis da rettsforliket ble inngått. Anførslene vedrørende sannsynliggjøringen vil bli presisert når bevisopptakene er avholdt.
Anførselen om bristende forutsetninger knytter seg ikke bare til eiendommen Ring Meieri, men til hele rettsforliket og dermed eiendommen Nedre Torggate 3-5. Et rettsforlik av denne karakter har preg av en pakkeløsning; brister fortsetningene for en del av forliket, faller grunnlaget for hele forliket bort.
Etter at kjæremålsutvalget ved brev 18. desember 1989 anmodet den kjærende part om å fremsette de anførsler vedrørende kravet og forføyningsgrunnen som er uavhengige av et eventuelt bevisopptak, har den kjærende part også fremsatt følgende anførsler:
Før inngåelsen av rettsforliket eide Edel Staff en ideell andel av eiendommen Nedre Torggate 3-5. Det må således anses sannsynliggjort at hun har krav på denne eiendom, forutsatt at hun også kan sannsynliggjøre at kravet om opphevelse av nevnte rettsforlik vil føre frem, jf begjæringen om bevisopptak.
Rolf Schonhowd har opplyst at Nedre Torggate 3-5 bygges om og at eiendommen i den forbindelse er blitt beheftet med et byggelån på kr 2.000.000. I tillegg er det opplyst at kemneren i Gjøvik har foretatt utpanting i eiendommen for Rolf Schonhowds restskatt på ca kr 850.000,-.
Det er av stor betydning å forhindre ytterligere inngrep i den kjærende parts rettigheter. Kjæremålsmotparten har vist en atferd som gir grunn til å frykte for at Edel Staffs krav vil bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort.
Edel Staff har nedlagt slik påstand:
"1. Rolf Schonhowd forbys å selge, pantsette eller på annen måte behefte eiendommen Nedre Torggate 3-5, gnr. 67, bnr. 945, i Gjøvik kommune.
2. Den midlertidige forføyning tinglyses på den i pkt. 1 nevnte eiendom.
3. Kjæremotparten tilpliktes å dekke den kjærende parts saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Rolf Schonhowd har tatt til motmæle og har i hovedtrekk anført følgende:
Den kjærende part har i alle fall ikke for tiden noe krav mot kjæremålsmotparten. En begjæring om opphevelse at et rettsforlik innebærer ikke at rettskraftvirkningene bortfaller. Inntil rettforliket eventuelt måtte være opphevet også med virkning for Rolf Schonhowd, er det ikke grunnlag for å begjære midlertidig forføyning.
Edel Staff har nå begrenset kravet om midlertidig forføyning til kun å gjelde Nedre Torggate 3-5. Hun krever forliket opphevet med den begrunnelse at hun ikke hadde hjemmel til å råde over en annen eiendom, nemlig Ring Meieri, som hun hevder en tredjeperson er blitt eier av. Dersom hun skulle bli hørt med at hun faktisk ikke hadde rådighet over nevnte eiendom, så utløser det kun et økonomisk oppgjør som Rolf Schonhowd ikke berøres av. Resten av forliket påvirkes ikke av de ulike oppfatninger vedrørende eiendomsretten til Ring Meieri. Forliket må bli stående for så vidt gjelder de andre eiendommene.
Når det gjelder faren for forspillelse av verdier, blir det opplyst at eiendommen nå er tilført verdier som langt overstiger pantegjelden. Det er ikke aktuelt for Rolf Schonhovd å selge eiendommen som hans forretningsvirksomhet er knyttet til, og det synes heller ikke å være noen fare for ytterligere pantsettelse av den. Det er ingen fare for at det krav Edel Staff eventuelt måtte ha overfor Rolf Schonhowd skal bli forspilt ved forføyninger fra hans side.
I forbindelse med denne saken kan det ikke være grunnlag for å tillate bevisopptak. For det første fordi eventuelt bevisopptak bør skje i tilknytning til prøvelsen av rettsforliket. For det andre fordi den del av forliket som vedrører Nedre Torggate 3-5 ikke vil kunne bli opphevet. For det tredje fordi et bevisopptak ikke vil kunne kaste lys over spørsmålet om fare for forspillelse av et eventuelt krav.
Rolf Schonhowd har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 9. oktober 1990 stadfestes.
2. Rolf Schonhowd tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett og Høyesterett med tilsammen kr 11.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Etter tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 1 kan et krav sikres gjennom midlertidig forføyning såfremt motpartens adferd gir grunn til å frykte for at dets forfølgning eller gjennomføring vil bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort. Kravet og forføyningsgrunnen må sannsynliggjøres jf tvangsfullbyrdelsesloven §268 jf §248. Utvalget tilføyer at tvangsfullbyrdelsesloven §262 også gir anvisning på en helhetsvurdering av om midertidig forføyning er rimelig og hensiktsmessig, jf at en slik forføyning "kan" foretas når vilkårene forøvrig er oppfylt.
Den kjærende parts krav er at rettsforliket 2. november 1989 skal oppheves i henhold til tvistemålsloven §286. Kravet gjelder forliket i sin helhet, herunder punkt 5 om overskjøting av Nedre Torggate 3-5 i Gjøvik, som er den eiendommen begjæringen om midlertidig forføyning gjelder. Hun hevder å ha blitt forledet til å undertegne forliket gjennom en uriktig uttalelse fra sorenskriveren. Sorenskriveren skal ifølge den kjærende part ha uttalt at en salgsavtale hun tidligere skulle ha inngått om den eiendom hun etter forlikets pkt 2 og 3 overdro til en bror, var ugyldig. I denne forbindelse er det begjært bevisopptak til avhør av sorenskriveren og at den kjærende parts daværende prosessfullmektig.
Utvalget bemerker at et rettsforlik har virkning som en rettskraftig dom. Vesentlige uriktige forutsetninger vil kunne være en opphevelsesgrunn etter tvistemålsloven §286 nr 2, eller etter nr 4 hvis forutsetningene skyldes bevisst uriktige uttalelser fra dommeren. Det skal imidlertid adskillig til, jf uttalelser i Rt-1989-90 om anvendelse av avtaleloven §36 ved rettsforlik.
Selv om et bevisopptak av sorenskriveren skulle bekrefte den kjærende parts anførsel - hvilket på forhånd ikke virker særlig sannsynlig - må det tas stilling til en rekke andre spørsmål, blant annet betydningen av at tredje manns rett ikke ble tatt opp på et tidligere tidspunkt av den kjærende part selv, at hun konfererte med sin advokat før hun og senere advokaten underskrev forliket, samt hvilken sammenheng det er mellom forlikets forskjellige deler.
Etter omstendighetene finner utvalget slik denne saken ligger an, ikke grunn til å iverksette bevisopptak som grunnlag for en nærmere vurdering av forføyningskravet. Utvalget nøyer seg med å konstatere at det ikke er sannsynliggjort en forføyningsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 1 som tilsier at begjæringen om midlertidig forføyning bør tas til følge.
Den kjærende part hevder så vidt forstås ikke at kravet om opphevelse av forliket direkte vil bli vanskeliggjort ved kjæremålsmotpartens adferd. Meningen er formodentlig at adferden gir grunn til å frykte for at hennes rettsstilling vil bli vanskeliggjort hvis forliket oppheves med virkning for pkt 5, overskjøtingen av Nedre Torggate 3-5. Hennes rettsstilling vil da være knyttet til sak nr 87/1986 A og sak nr 33/1988 A for Toten herredsrett, som ble hevet etter inngåelse av rettsforliket. I disse saker er eiendomsretten til Nedre Torggate 3-5 omstridt mellom partene, den kjærende part krever å være sameier i eiendommen. Hun har i forbindelse med begjæringen om midlertidig forføyning ikke gjort nærmere rede for sin underliggende sameierinteresse.
Kjæremålsmotparten har erklært at det ikke er aktuelt for ham å selge eiendommen, som han har sin virksomhet knyttet til. Han har videre opplyst at eiendommen gjennom den foretatte ombygging er tilført verdier langt utover pantheftelsene, noe den kjærende part heller ikke har bestridt. Pantheftelsene refererer seg dels til byggelån på 2 mill kroner, dels til en utpantningsforretning for restskatt på 850.000 kroner. Restskatten har sin bakgrunn i at kjæremålsmotparten ikke i tide fikk reinvestert beløpet - en gevinst ved salg av en annen eiendom - i Nedre Torggate 3-5. Ifølge kjæremålsmotparten synes ytterligere pantsettelser ikke aktuelle.
Utvalget ser ikke bort fra muligheten for at eiendommen kan bli ytterligere beheftet. Dette kan påvirke den kjærende parts interesse i forbindelse med ovennevnte sak. Utvalget finner imidlertid ikke at det i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort at hennes krav vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, slik at det er grunnlag for å ta kravet om midlertidig forføyning til følge.
Kjæremålet må forkastes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med 11.500 kroner. Kravet tas til følge jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 jf tvangsfullbyrdelsesloven §2. For ordens skyld bemerkes at det må skyldes en misforståelse når lagmannsretten har lagt til grunn at kjæremålsmotparten ikke hadde nedlagt påstand om saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. kjæremålet forkastes.
2. i saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Edel Staff til Rolf Schonhowd 11.500 - ellevetusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.