HR-1991-514-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-03 |
| Publisert: | HR-1991-00514k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 514 K/1991, jnr. 331/1991 |
| Parter: | Knut Finstad mot Tor Anders Bråten. |
| Forfatter: | Hellesylt, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, §163 |
Kjennelse:
Knut Finstad ble ved Elverum forliksråds uteblivelsesdom av 19. april 1990 dømt til å betale advokat Tor Anders Bråten kr. 1.691,43 med tillegg av renter til betaling finner sted. Dommen ble postforkynt for Finstad med forkynnelsesdato 27. april 1990.
Knut Finstad tok 24. september 1990 ut forliksklage mot Tor Anders Bråten ved Kongsvinger forliksråd. Han gjorde gjeldende at han ikke var forpliktet til å betale det beløp som han i henhold til uteblivelsesdommen og senere tvangsforretninger var blitt forpliktet til å betale.
Den 3. desember 1990 henviste Kongsvinger forliksråd saken til retten.
Etter at Knut Finstad hadde tatt ut stevning, avsa Vinger og Odal herredsrett 3. juni 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Nærværende sak fra Knut Finstad mot adv Tor Anders Bråten avvises fra Vinger og Odal herredsrett.
2. Knut Finstad pålegges å betale Tor Anders Bråten hans saksomkostninger med kr. 700,- innen 2 -to- uker fra kjennelsens forkynnelse."
Herredsrettens kjennelse ble påkjært til Eidsivating lagmannsrett som 26. juli 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kongsvinger forliksråds beslutning av 3. desember 1990 oppheves, og saken avvises fra forliksrådet.
2. Herredsrettens kjennelse punkt 2 stadfestes.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Knut Finstad 500,- -femhundre- kroner til Tor Anders Bråten innen to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Knut Finstad har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes å være feil i lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling. Lagmannsretten har lagt til grunn Elverum forliksråds uteblivelsesdom uten at det er dokumentert at Per Anders Bråten hadde utført noe arbeid som kan kreves honorar for.
Knut Finstad har nedlagt denne påstand:
"1. Lagmannsrettens beslutning oppheves og henvises til ny behandling.
2. Knut Finstad tilkjennes saksomkostninger for herredsrett med kr. 2.500,- og for lagmannsrett med kr. 2.500,-
Tor Anders Bråten har vist til lagmannsrettens kjennelse som han finner riktig både i begrunnelse og resultat. Han har nedlagt slik påstand:
"1) Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 26. juli 91 i sak nr. 91-01476K stadfestes.
2) Adv. Tor Anders Bråten tilkjennes saksomkostninger med kr. 500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av tvistemålsloven §404. Kjæremålet er oppgitt å rette seg mot lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, men det er ikke nærmere angitt hvilke feil som menes å foreligge.
Lagmannsretten uttaler bl.a.:
"Lagmannsretten forstår Finstads søksmål som et søksmål til fastsettelse av at advokat Bråten ikke har noe salærkrav mot ham. Dette kravet er avgjort ved Elverum forliksråds uteblivelsesdom av 17. april 1990, som er rettskraftig. Knut Finstads forliksklage skulle derfor vært avvist av Kongsvinger forliksråd etter tvistemålsloven §163, jf. avgjørelse i Rt-1965-1207. Det antas at herredsretten derfor formelt skulle ha opphevet forliksrådets beslutning om å henvise saken til retten, og avvist saken fra forliksrådet. Lagmannsretten avsier kjennelse i samsvar med dette."
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det her hefter noen feil ved lagmannsrettens lovanvendelse.
Det som for øvrig er anført i kjæremålet, kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må bli å forkaste.
Kjæremålsmotparten har krevet 500,- kroner i saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Knut Finstad til Tor Anders Bråten 500,- - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.