HR-1991-564-K - Rt-1991-1214
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-17 |
| Publisert: | HR-1991-00564-K - Rt-1991-1214 (434-91) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Forkynnelse, Rettergangsfrist |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1991-00564 K, L.nr 564 K/1991, jnr 303/1991 |
| Parter: | Jens Nystad og Laila Magnussen (Advokat Tor Vale) mot Johan Haga (advokat Erling T Eggen). |
| Forfatter: | Dolva, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §146, §179, Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Jens Nystad og Laila Magnussen reiste sak for Oslo byrett mot Johan Haga ved stevning 8. februar 1990. Oslo byrett avsa dom i saken 29. januar 1991.
Dommen ble sendt partenes prosessfullmektiger til forkynnelse 7. februar 1991. Advokat Tor Vale vedtok forkynnelse 11. februar 1991 på vegne av Nystad og Magnussen. Advokat Erling T Eggen vedtok forkynnelse 13. februar 1991 på vegne av Haga.
Advokat Eggen påanket 12. april 1991 byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett på vegne av Haga. I tilsvaret begjærte Nystad og Magnussen anken avvist som for sent fremsatt under henvisning til at dommen måtte ha kommet til advokat Eggens kontor senest 11. februar 1991. Advokat Eggen uttalte til dette at han var fraværende fra sitt kontor 11. og 12. februar i forbindelse med møter andre steder, og at han først 13. februar leste dommen og vedtok forkynnelse. Videre opplyste han at ankeerklæringen ble lagt i postkassen sent på kvelden 12. april 1991.
Eidsivating lagmannsrett besluttet å behandle avvisningsspørsmålet særskilt og traff beslutning 9. juli 1991 med slik slutning:
"1. Ankesaken fremmes.
2. Saksomkostninger i forbindelse med avvisningsspørsmålet tilkjennes ikke."
Saksforholdet ellers fremgår av lagmannsrettens beslutning.
Jens Nystad og Laila Magnussen har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De anfører at lagmannsretten har bygget sin avgjørelse på en uriktig og for mild norm når det gjelder utsettelse av rettsmiddelfristen etter domstolsloven §179. Det vises til Rt-1983-1433 og Rt-1990-1205.
Videre er det anført at lagmannsrettens syn vil skape problemer av skjønnsmessig art og bidra til uklarhet på et område hvor klarhet er vesentlig: Lagmannsretten har godtatt advokat Eggens fravær 11. februar hvor han oppgir å ha vært i møte hele dagen, men har tilsynelatende ikke godtatt kontorfravær 12 februar.
Det er ellers vist til at de fleste advokater når de er opptatt i møter etc, har etablert telefonkontakt til sitt kontor for å finne ut om det har skjedd ting av viktighet.
Subsidiært anføres det at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at ankeerklæringen ble lagt i postkassen og dermed avsendt 12. april, som anses som ankefristens siste dag. Ankeerklæringen er poststemplet 13. april, og det er denne dagen som må regnes som avsendelsesdag. Anken vil derfor under alle omstendigheter være avsendt for sent.
Jens Nystad og Laila Magnussen har nedlagt slik påstand:
"1. Anken avvises.
2. Jens Nystad og Laila Magnussen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 5.000."
Johan Haga har i tilsvaret anført at det ikke kan være riktig at forkynnelse skal anses skjedd når advokaten "burde" ha befunnet seg på sitt kontor. Oslo-området er stort, og det er ikke uvanlig at advokater har heldagsfravær fra kontoret i forbindelse med møter m v utenfor kontoret. Forkynnelsen kan ikke betraktes som vedtatt før prosessfullmektigen har hatt fysisk mulighet til å se den.
Forøvrig vises til prosesskrift 15. juli 1991. Her er det bl a anført at det ikke er sikkert at forkynnelsen fra retten kom til advokat Eggens kontor 11. februar. Videre opplyses det at Eggens advokatforretning drives i kontorfellesskap, at det ikke foregår felles poståpning, og at han i det aktuelle tidsrom var uten sekretær. Haga som arbeider ved advokat Eggens kontor, var også fraværende 11. og 12. februar. Det foreligger for øvrig ingen avtale om at han skal åpne advokat Eggens post. Det var ikke fysisk mulig å akseptere forkynnelse før 13. februar.
Johan Haga har nedlagt slik påstand:
"1. Ankesaken fremmes.
2. De kjærende parter tilpliktes å betale kjæremotparten kr 2.500 i saksomkostninger for avvisnings-saken."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet er ikke et videre kjæremål, og kjæremålsutvalget har full kompetanse.
Kjæremålet gjelder spørsmålet om avvisning fordi anken ikke er erklært tidsnok. Partene er uenige om når ankefristen begynte å løpe.
Kjæremålsutvalget viser til at ankefristen etter domstolsloven §179 normalt vil begynne å løpe når det skrift som skal forkynnes, kommer til advokatens kontor. Utvalget er i den foreliggende sak enig med lagmannsretten i at byrettens dom må antas å ha kommet til advokat Eggens kontor senest mandag 11. februar.
Spørsmålet blir da om ankefristen likevel ikke begynte å løpe denne dagen på grunn av advokat Eggens fravær fra kontoret.
Det er i saken tilstrekkelig at fraværet den 11. februar godtas, idet ankeerklæringen ble postlagt den 12. april om kvelden. De kjærende parter har riktignok hevdet at poststemplets dato, 13. april, må regnes som avsendelsesdag. Utvalget er ikke enig i det. Etter praksis er det den faktiske innlevering til posten som er avgjørende, jf domstolloven §146 annet ledd, selv om sendingen poststemples dagen etter. I den foreliggende sak legger utvalget - i likhet med lagmannsretten - til grunn at ankeerklæringen ble postlagt den 12. april.
Advokat Eggen har opplyst at han ikke var på kontoret den 11. februar, idet han denne dagen var i møte i Sagveien 21 i forbindelse med registrering, kravsgjennomgang og forhandlinger for et konkursbo hvor han var bobestyrer.
Kjæremålsutvalget viser til at forkynnelsestidspunktet etter domstolsloven §179 i noen utstrekning anses forskjøvet ved reise-, ferie- eller sykefravær. Her skyldes imidlertid fraværet fra kontoret at advokaten var opptatt med arbeid som bobestyrer på et annet sted i Oslo-området. Kjæremålsutvalget finner at også et slikt heldagsfravær bør føre til at forkynnelsestidspunktet forskyves, men tar forbehold for tilfeller hvor det ville være rimelig at advokaten likevel gjorde seg kjent med sendingen eller etablerte ordninger hvor andre kunne vedta forkynning. Slike forhold er ikke opplyst her.
Lagmannsrettens beslutning om å fremme ankesaken, slutningens pkt 1, må etter dette stadfestes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for avvisningssaken med kr 2.500. Kravet tas til følge etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd for så vidt gjelder behandlingen for Høyesteretts kjæremålsutvalg, og etter §172 første ledd for behandlingen for lagmannsretten, idet paragrafens annet ledd ikke kommer til anvendelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens beslutning, slutningens pkt 1, stadfestes.
I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jens Nystad og Laila Magnussen en for begge og begge for en til Johan Haga 2.500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.