HR-1991-579-K - Rt-1991-1230
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-17 |
| Publisert: | HR-1991-00579-K - Rt-1991-1230 (442-91) |
| Stikkord: | Skifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1991-00579 K, L.nr 579 K/1991, jnr 383/1991 |
| Parter: | Erik Henrichsen, Wenche Henrichsen (Advokat Per Flatabø) og Knut Henrichsen mot Petter Henrichsen (Advokat Knut Vigeland). |
| Forfatter: | Hellesylt, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Skifteloven (1930) §18a, Sameigelova (1965) §4 |
Kjennelse:
Ved begjæring av 1 mars 1991, hvor Thomas Henrichsens dødsbo var oppført som saksøker, ble Petter Henrichsen begjært kastet ut av leilighet i Inkognitogaten 10 B i Oslo. Begjæringen ble antatt av namsmannen i Oslo og utkastelsesforretning ble berammet til 13 mai 1991. Etter klage fra Petter Henrichsen avsa Oslo namsrett 11 juni 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Klagen tas til følge og namsmannens utkastelsesforretning i sak T91-05086 oppheves.
2. Erik, Wenche og Knut Henrichsen betaler in solidum i saksomkostninger til Petter Henrichsen 2.000,- - totusenkroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Erik Henrichsen, Wenche Henriksen og Knut Henrichsen påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 4 september 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Oslo namsretts kjennelse av 11. juni 1991 i sak D 379/91 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Erik Henrichsen, Wenche Henriksen og Knut Henrichsen en for alle og alle for en til Petter Henrichsen 750,- - syvhundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Saksforholdet forøvrig fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Erik Henrichsen, Wenche Henriksen og Knut Henrichsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at det er en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten å se bort fra at det er åpnet offentlig skifte i Thomas Henrichsens dødsbo, og at Oslo skifterett har tiltrådt kjæremålet. Det er videre anført at lagmannsretten har tolket det sett av lovforskrifter som regulerer partsrepresentasjonen i dødsboer feil. Partene i saken er de eneste arvinger i Thomas Henrichsens dødsbo og et flertall av disse må kunne opptre for å ivareta boets forretningsmessige forhold, uansett om boet skiftes offentlig eller ikke. Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Petter Henrichsen kastes ut fra Inkognitogt. 10B, Oslo.
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Petter Henrichsen tilpliktes å betale sakens omkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Petter Henrichsen har i tilsvar til kjæremålet vist til namsrettens og lagmannsrettens kjennelser. Det er videre anført at flertallet av arvingene ikke kan diktere mindretallet. Det er i kjæremålstilsvaret nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating Lagmannsretts kjennelse av 11/6 1991 opprettholdes.
2. Saksøker tilpliktes å betale sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Angrepet på lagmannsrettens kjennelse gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Disse sider av lagmannsrettens avgjørelse kan utvalget prøve, jf §404 nr 2 og 3. Under en prøvelse av lovtolkingen inngår også en bedømmelse av om lagmannsrettens rettsoppfatning er forenlig med det som kan utledes av sammenhengen i og forutsetningene for lovreglene på vedkommende felt, jf Rt-1984-1453, uttalelsen på side 1455 med henvisning til tidligere avgjørelser.
Angrepet på lovtolkingen retter seg så vidt man forstår mot følgende uttalelse i lagmannsrettens kjennelse:
"Lagmannsretten finner - som namsretten - at det ikke foreligger noen dokumentasjon eller opplysninger som viser at noen av arvingene etter Thomas Henrichsen har trådt inn i hans rettsposisjoner og således kan kreve Petter Henrichsen utkastet. De arvinger som har reist utkastelsessaken, har således ingen bedre rett til rettslige disposisjoner over eiendommen enn Petter Henrichsen."
De kjærende parter mener at det da påkrav ble utferdiget og utkastelse begjært, måtte være adgang til å treffe flertallsvedtak i boet. Det er i denne forbindelse tidligere vist til reglene i lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige. Boet var på det daværende tidspunkt ikke overtatt av skifteretten.
Til dette bemerker kjæremålsutvalget at sameigeloven regler gjelder så langt annet ikke følger av avtale eller "serlege rettshøve", jf loven §1 annet ledd. Utvalget antar at skiftesituasjonen er et særlig rettshøve. Det dreier seg her om et bundet sameie. Man viser til uttalelsen i Lødrup: Materiell skifterett side 42 om at loddeierne har like rettigheter, alle disposisjoner krever enstemmighet, og at sameieloven §4 ikke passer her.
Det er videre anført som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har tatt hensyn til at skifteretten har trådt inn i saken som kjærende part på vegne av Thomas Henrichsens dødsbo. Et brev om dette fra skifteretten ved vedkommende bobehandler, jf skifteloven §18a, er imidlertid først fremlagt i forbindelse med den foreliggende kjæremålssak. Skifterettens etterfølgende inntreden på denne måte kan imidlertid ikke under noen omstendighet reparere den mangel som foreligger ved de tre medarvingers utkastelsesbegjæring.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. De tre loddeierne som har angrepet lagmannsrettens kjennelse, pålegges å betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 500,-. Man har utfra en konkret vurdering funnet det riktigts å oppføre dem som kjærende parter for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Boet, der også Petter Henrichsen er loddeier, bør ikke i noe tilfelle pålegges å betale saksomkostninger til ham.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Erik Henrichsen, Wenche Henrichsen og Knut Henrichsen, en for alle og alle for en, til Petter Henrichsen 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.