HR-1991-584-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-18 |
| Publisert: | HR-1991-00584k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 584 K/1991, jnr 299/1991 |
| Parter: | Reidun og Leidulf Solheim (Advokat Sverre Kvilhaug) mot Birger Tellevik Sunnmørsbanken A/S (Advokatene Erland og Verling m.fl v/Advokat Erik Mjell). |
| Forfatter: | Dolva, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §179, §180, §181, §380, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §2 |
Kjennelse :
Etter første gangs tvangsauksjon over hytteeiendommen gnr 108 bnr 1 feste nr 57 i Høyanger antok Sunnmørsbanken A/S høyeste bud på kr 170.000, avgitt av Birger Tellevik. Budet ble stadfestet ved Ytre Sogn namsretts kjennelse 19 desember 1990.
Reidun og Leidulf Solheim anket stadfestelsen til Gulating lagmannsrett, som etter skriftlig ankebehandling 23 mai 1991 avsa dom med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse oppheves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Det nærmere saksforhold framgår av namsrettens kjennelse og lagmannsrettens dom.
Reidun og Leidulf Solheim har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har i det vesentlige gjort gjeldende: Lagmannsretten har feilaktig lagt til grunn at Sunnmørsbanken A/S ikke hadde tapt saken fullstendig, siden den allerede i tilsvaret erkjente motpartens realitetspåstand. Men lagmannsretten har feilaktig unnlatt å vurdere om Sunnmørsbanken A/S hadde forvoldt det tvistespørsmål som forelå til avgjørelse.
Lagmannsrettens avgjørelse har videre utvist et grovt urimelig skjønn ved omkostningsavgjørelsen, idet avgjørelsen medfører at Reidun og Leidulf Solheim er blitt belastet omkostningene ved at Sunnmørsbanken A/S har forsømt å trekke begge hjemmelshavere inn i tvangsauksjonssaken.
I forhold til Birger Tellevik er det gjort gjeldend at tvistemålsloven §172 annet ledd må forstås slik at Birger Tellevik bare kan fritas for omkostningsansvar hvis han leverer tilsvar og straks slutter seg til motpartens realitetspåstand. Men Birger Tellevik leverte ikke noe tilsvar.
Reidun og Leidulf Solheim har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Kjæremotpartene dømmes in solidum til å erstatte den kjærende part saksomkostninger for kjæremålsutvalget."
Sunnmørsbanken A/S har tatt til motmæle mot kjæremålet. Banken har blant annet vist til at saksbehandlingsfeilen ved Ytre Sogn namsrett var av formell karakter, og at den ikke hadde sin årsak i noen aktiv handling eller påvirkning fra bankens side. Avgjørelsen i Rt-1978-1570 er derfor ikke relevant. Kjæremålsutvalget kan heller ikke prøve rimeligheten i lagmannsrettens avgjørelse etter tvistemålsloven §174 annet ledd.
Sunnmørsbanken A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. Kjærende part dømmes til å erstatte kjæremotpart 2 sine saksomkostninger i anledning kjæremålet."
Birger Tellevik har ikke avgitt uttalelse i anledning kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalgets kompetanse i saken reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven §2 jf tvistemålsloven §181 annet ledd, hvoretter kjæremålsutvalget bare kan prøve om lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven.
Overfor kjæremålsmotpart nr 1, Tellevik, hevder de kjærende parter at §172 annet ledd som lagmannsretten har henvist til, ikke hjemler fritagelse fra omkostningsansvar, i et tilfelle hvor vedkommende part ikke har levert tilsvar og straks sluttet seg til den realitetspåstand som er nedlagt fra den annen side.
Kjæremålsutvalget bemerker at dersom de vilkår som nevnes av den kjærende part var oppfylt, ville saksomkostningsspørsmålet bli å avgjøre etter tvistemålsloven §174 i stedet for etter §172. I det foreliggende tilfelle har imidlertid kjæremålsmotpart nr 1 ikke opptrått aktivt i saken, og saksomkostningsspørsmålet må avgjøres etter §172. Lagmannsretten har imidlertid funnet §172 annet ledd anvendelig. Lagmannsretten uttaler således:
"Auksjonskjøper Birger Tellevik har som nevnt ikke avgitt tilsvar, men etter tvistemålsloven §172 annet ledd fritas han for å betale saksomkostninger siden han ikke hadde noen spesiell grunn til å være oppmerksom på feilen før han ble gjort kjent med den i anken."
Kjæremålsutvalget legger til grunn at lagmannsretten her har sett hen til annet ledds annet alternativ. Den må imidlertid da ha feiltolket denne bestemmelsen. Det får ikke noen betydning at det ikke er holdt noen hovedforhandling i saken, idet saken ble behandlet skriftlig, jf tvistemålsloven §380. Det avgjørende i denne sammenheng er imidlertid at parten er blitt kjent med feilen på et tidligere stadium av saken uten å reagere. Annet ledds annet alternativ vil da ikke føre til at han kan fritas for omkostningsansvar. Utvalget vil presisere at det ikke har gått inn på forholdet til annet ledds tredje alternativ.
Kjæremålet må etter dette tas til følge overfor kjæremålsmotpart nr 1.
For så vidt gjelder kjæremålsmotpart nr 2, Sunnmørsbanken A/S, har de kjærende parter anført at lagmannsrettens avgjørelse hviler på en feilaktig forståelse av tvistemålsloven §172, idet lagmannsretten også skulle ha vurdert betydningen av at Sunnmørsbanken A/S selv har forvoldt det tvistespørsmål som forelå til avgjørelse.
Kjæremålsutvalget viser til at ankemotparten for lagmannsretten straks erkjente den ankende parts påstand om opphevelse, og finner at lagmannsretten ikke har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven ved å anvende §174. Spørsmålet om partene kan bebreides i anledning saken vil kunne komme inn ved vurderingen etter §174 annet ledd, men det framgår av lagmannsrettens avgjørelse at den har vurdert, men ikke funnet grunn til å anvende annet ledd. Den konkrete anvendelsen av bestemmelsen kan utvalget ikke prøve.
I forhold til kjæremålsmotpart nr 1 finner utvalget at avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg bør utsettes etter tvistemålsloven §179 tredje punktum.
Kjæremålsmotpart nr 2 har nedlagt påstand om saksomkostninger med kr 2.000. Kravet tas til følge etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
I. I forhold til kjæremålsmotpart nr 1, Birger Tellevik:
1. Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves, og saksomkostningsspørsmålet hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
2. Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår etter tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
II. I forhold til ankemotpart nr 2, Sunnmørsbanken A/S:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Reidun og Leidulf Solheim en for begge og begge for en til Sunnmørsbanken A/S 2.000 -totusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.