Rt-1978-1570
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1978-11-10 |
| Publisert: | Rt-1978-1570 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 326 K/1978 |
| Parter: | Kari Marie Helle (høyesterettsadvokat Tor N. Rekve) mot Hans Jørgen Fjeldskaar (advokat Halvard Duesund). |
| Forfatter: | Mellbye, Schweigaard Selmer, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174 |
Dommerne Mellbye, Schweigaard Selmer og Røstad.
Under hovedforhandlingen i en sak for Sand herredsrett som skulle vært behandlet med domsmenn, men hvor domsmenn ikke var tilkalt, ble det protokollert at partene var enige om ikke å gjøre innvendinger mot rettens sammensetning eller senere påberope seg dette som ugyldighetsgrunn.
Den tapende part, Kari Marie Helle, som også var pålagt å betale saksomkostninger, påanket dommen og påsto den opphevet fordi retten ikke var satt med domsmenn. Ankemotparten, Hans Jørgen Fjeldskaar, var enig i at dommen måtte oppheves.
Agder lagmannsrett opphevet ved kjennelse av 15. september 1978 herredsrettens dom, men tilkjente ikke saksomkostninger. Saksomkostningsavgjørelsen ble påkjært til kjæremålsutvalget, idet det ble hevdet at tvistemålslovens §172 første ledd måtte legges til grunn, ikke §174 første ledd slik det var gjort av lagmannsretten.
I det videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg bl.a.:
«Under hovedforhandlingen i Sand herredsrett reiste Kari Marie Helles prosessfullmektig spørsmålet om retten var §domfør uten domsmenn. I den anledning ble det protokollert:
«Partene ble imidlertid enige om ikke å gjøre innvendinger mot rettens sammensetning eller senere påberope det som ugyldighetsgrunn.»
Etter at herredsrettens dom var gått henne imot og hun hadde skiftet prosessfullmektig, påanket Kari Marie Helle dommen til Agder lagmannsrett og påsto dommen opphevet nettopp av den grunn at retten skulle vært satt med domsmenn. I anledning av avtalen i herredsretten opplyste hun at saken ikke ville bli påstått hjemvist til herredsretten til ny behandling da hun aktet å ta saken opp på et annet grunnlag. Hun påsto herredsrettens dom opphevet og krevet saksomkostninger av Hans Jørgen Fjeldskaar.
I ankeerkæringen var uttalt at man antok at ankemotparten var enig i at det forelå en saksbehandlingsfeil og at herredsrettens dom
Side:1571
måtte oppheves. I anketilsvaret sa ankemotparten seg enig i dette.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med lagmannsretten i at Fjeldskaar under disse omstendigheter ikke har tapt saken fullstendig i den forstand tvistemålslovens §172 anvender dette uttrykk. Kari Marie Helle har innlatt saken til avgjørelse i herredsretten med fullt kjennskap til at retten ikke var domfør og med uttrykkelig aksept av dette. Hun har ut fra egne interesser endret standpunkt og har anket for å få dommen opphevet. Fjeldskaar har ved første anledning tiltrått hennes påstand og kunne ikke på noen annen måte kommet henne imøte. Det har således overhodet ikke vært noen tvist i lagmannsretten, og det forhold som gjorde ankesaken nødvendig har Kari Marie Helle selv etablert.
Kjæremålsutvalget viser til kjennelse av 7. november 1940 som er referert i Rt-1940-647. Den angår et parallelt tilfelle. Saken i Rt-1976-1211 avviker på flere punkter fra den foreliggende sak.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er videre enig med lagmannsretten i at når tvistemålslovens §172 ikke er anvendelig er det §174 som får anvendelse. Den konkrete anvendelse av denne bestemmelse er kjæremålsutvalget avskåret fra å prøve.»