HR-1991-6-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-10 |
| Publisert: | HR-1991-00006k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 6 K/1991, jnr 413/1990 |
| Parter: | Tabowi A/S (advokat Trygve Undem) mot A/S Merkantil (advokat Sverre Grette). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, Tvistemålsloven (1915), §176, §181, §404 |
Kjennelse:
Ved stevning av 6. oktober 1989 til Stavanger byrett reiste A/S Merkantil søksmål mot Tabowi A/S med krav på oppgjør for misligholdt leiekontrakt til forretningslokaler. I et kort tilsvar la Tabowi A/S ned påstand om avvisning av saken fordi saken var reist ved feil verneting. I et p s fra saksøktes advokat i tilsvaret står det følgende:
"I forbindelse med min behandling av saken frem til og med nærværende tilsvar og forutgående korrespondanse med gjennomgang av saken, kommer jeg til å avkreve min part tils. kr 3.500."
A/S Merkantil aksepterte at saken var anlagt ved feil verneting, og var enig i at saken måtte avvises. Det ble lagt ned påstand om at saksomkostninger ikke skulle tilkjennes.
Byretten avsa 22. november 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. A/S Merkantil tilpliktes å erstatte Tabowi A/S sakens omkostninger med kr 750,- kronersjuhundreogfemti-."
Tabowi A/S påkjærte byrettens omkostningsavgjørelse til Gulating lagmannsrett, som opphevet byrettens omkostningsavgjørelse, og hjemviste saken til ny behandling.
Byretten avsa deretter 25. april 1990 kjennelse med slik slutning:
"A/S Merkantil tilpliktes å erstatte Tabowi A/S v/adv. Trygve Undem sakens omkostninger med kr 750,- - kronersjuhundreogfemti -."
Ved den nye behandlingen klargjorde byretten at den tilkjente nødvendige omkostninger som Tabowi A/S hadde for å fastslå hva som var riktig verneting. Omkostningene med å sette seg inn i sakens realitet var ikke nødvendige for å avgjøre spørsmålet om rett verneting.
Tabowi A/S påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 26. oktober 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Tabowi A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at kjennelsen bygger på feil lovanvendelse og at skjønnsutøvelsen lider av så store feil, at den også må anses for å være i strid med loven. Kjennelsen hevdes å være stikk i strid med vanlig praksis og tradisjon, både blant advokater og for domsstoler. Det er gode grunner for at man tilkjennes fulle saksomkostninger når en en sak avvises som anlagt ved feil verneting og at dette også inkluderer omkostningene ved å undersøke og å vurdere alle sider av saken. Tvistemålsloven regler fastsetter ikke noe sted at man når saken avvises, kun skal ha tilkjent de omkostninger som tilsvarer behandlingen av selve avvisningsspørsmålet, og ikke mer. Utgangspunktet er at man også da skal ha erstattet fulle saksomkostninger. Regelmessig er det slik at man i forbindelse med tilsvar også tar opp realitetsspørsmål i større eller mindre bredde. Når en klient skal ha sin sak vurdert, så vil man i praksis undersøke og vurdere alle sider av saken. Også prosessøkonomiske hensyn tilsier at sakens realitet undersøkes.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Stavanger byretts omkostningsavgjørelse i sak A 15/1989 oppheves og hjemvises til ny behandling og A/S
Merkantil tilpliktes å erstatte AS Tabowis saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
A/S Merkantil har i tilsvaret gjort gjeldende at Tabowi A/S lot gjennomføre forliksforhandlinger i Stavanger uten å bemerke at selskapet var hjemmehørende i Kristiansand. På tross av en senere anmodning om avklaring unnlot Tabowi A/S å medvirke slik at sak feilaktig ble anlagt ved Stavanger byrett. A/S Merkantil skulle helt ut vært fritatt for erstatningsplikt etter tvistemålsloven §175 første ledd, men har ikke villet bruke mer tid på en detalj som dette.
Det er ikke nedlagt særskilt påstand i tilsvaret.
I prosesskrift av 12. desember 1990 har Tabowi A/S imøtegått påstanden om at A/S Merkantil ble forledet til å anlegge saken ved feil domstol.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset av bestemmelsen i tvistemålsloven §404.
Utvalget oppfatter den kjærende part slik at lagmannsretten hevdes å ha tolket bestemmelsene i tvistemålsloven §175 første ledd, jf §176 første ledd feil når den opprettholder byrettens avgjørelse om at det ikke kunne kreves dekket omkostninger i forbindelse med sakens realitet som ikke var nødvendige for å ta stilling til vernetingsspørsmålet.
Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens lovtolking er uriktig.
Hvorvidt omkostninger knyttet til behandlingen av sakens realitet kan kreves erstattet når en sak avvises, vil som anført av de tidligere retter avhenge av om saksøkte hadde grunn til å gå inn på realiteten før avvisningsspørsmålet ble avgjort, jf Rt-1988-1310. Som der nevnt, følger det av tvistemålsloven §181 annet ledd at kjæremålsinstansene ikke kan prøve hvilke utgifter som har vært nødvendige, herunder rimeligheten av det omkostningskrav som er fremmet.
Kjæremålet må forkastes. Kjæremotparten har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.