HR-1991-617-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-04-11 |
| Publisert: | HR-1991-00617s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 617/1991, jnr 284/1991 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Langvand, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeloven (1902) §53, §63, §3, Straffeprosessloven (1981) §350, §359, §363 |
Kjennelse :
Vardø herredsrett avsa 14. februar 1991 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1930, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, §31, jfr. §22 annet ledd, §31 jfr. §3, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 15 - femten - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §53, samt en ubetinget bot til statskassen på kr 2.000,- - kronertotusen - subsidiært 10 dager fengsel dersom boten ikke betales eller kan inndrives.
Saksomkostninger ilegges ikke."
Det bemerkes at domsslutningen inneholder en åpenbar skrivefeil for så vidt den omfatter vegtrafikkloven §22 første ledd. Det er også enkelte skrivefeil i domsgrunnene.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har begjært fornyet behandling for lagmannsrett, og har videre anket over saksbehandlingen. Det anføres at domsgrunnene er mangelfulle, idet retten har unnlatt å drøfte flere momenter av betydning for spørsmålet om domfelte måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Blant annet skulle retten ha drøftet betydningen av forholdet mellom domfelte og føreren av den bil han kolliderte med. Denne var den eneste som iakttok domfeltes kjøring. Det anføres at de har kjent hverandre godt gjennom minst 25 år, og at dette i forbindelse med den annen bilførers reaksjon etter kollisjonen ga domfelte grunn til å regne med at det ikke kunne bli politietterforskning.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at dommen må oppheves overensstemmende med straffeprosessloven §350 første ledd nr 1 jf §359 annet ledd nr 1 på grunn av uriktig lovanvendelse med hensyn til de subjektive straffbarhetsvilkår. Etter vegtrafikkloven §22 annet ledd er det et vilkår at bilføreren forsto eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Dette innebærer at det i det minste må foreligge en kvalifisert uaktsomhet, jf avgjørelsen i Rt-1960-1409 og en rekke senere avgjørelser. Herredsrettens domsgrunner inneholder uttalelser som tyder på at retten ikke har vært oppmerksom på at det kreves mer enn vanlig uaktsomhet. Retten konkluderer således sin rettslige drøftelse med at den er "av den oppfatning at tiltalte burde forstått at det kunne bli politietterforskning etter kjøringen p.g.a. kollisjonen". Utvalget finner ikke å ha tilstrekkelige holdepunkter i herredsrettens domsgrunner for å slå seg til ro med at lovanvendelsen er riktig til tross for det uriktige rettslige utgangspunkt retten synes å ha tatt. Det vises her blant annet til at retten har unnlatt å drøfte betydningen av de forhold som er nevnt ovenfor i gjengivelsen av domfeltes anførsler.
Selv om grunnlaget for opphevelsen bare knytter seg til domfellelsen etter vegtrafikkloven §22 annet ledd, finner utvalget at sammenhengen mellom forholdene tilsier at opphevelsen omfatter hele dommen, jf straffeprosessloven §363 annet ledd.
Slutning :
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.