HR-1991-651-K - Rt-1991-1393
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-21 |
| Publisert: | HR-1991-00651-K - Rt-1991-1393 (488-91) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1991-00651 K, Lnr 651 K/1991, jnr 267/1991 |
| Parter: | Gunnar Stigersand med flere (advokat Olaf Trampe Kindt) mot Haaken S. Mathisen med flere (advokat Otto Chr. Hagemann). |
| Forfatter: | Røstad, Schei, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407 |
Gunnar Stigersand m.fl. gikk i 1984 til søksmål mot Haaken S. Mathiesen, Haaken Erich Mathiesen, Willem Fredrik Mathiesen og staten v/Forsvarsdepartementet med påstand om at saksøkerne hadde beiterett på de saksøktes eiendom, gnr. 1, bnr. 1 i Østre Toten og at staten v/Forsvarsdepartementet var uberettiget til å benytte denne eiendom som skytefelt.
Toten herredsrett avsa 18 august 1986 dom med slik domsslutning:
"1. Haaken S. Mathiesen, Haaken Eric Mathiesen, Willem Fredrik Mathiesen og Staten v/Forsvarsdepartementet frifinnes.
2. Saksøkerne tilpliktes in solidum å dekke Haaken S. Mathiesen, Haaken Eric Mathiesen og Wilhelm Fredrik Mathiesens saksomkostninger med kr 94.251,- - kronernittifiretusentohundreogfemtien 0/00 - og Staten v/Forsvarsdepartementets saksomkostninger med kr 59.193,60 - kroner femtinitusenethundreognittitre 0/60 -."
Gunnar Stigersand m.fl. anket dommen forsåvidt gjaldt Haaken S. Mathiesen, Haaken Erich Mathiesen og Willem Fredrik Mathiesen til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 1 juli 1988 dom med slik domsslutning:
"1. Eivind Flesvig, David Bjørnstad, Gunnar Stigersand, Steinar Tosterud, Lars Tofte, Alfred Bjørnstad, Maritt og Jan Sveen, David Disserud, Johan Limbodal, Terje Wangen, Harald Nilsen, Leif Røise, Knut Erik Bamrud, Tor Bamrud, Håvard Aasen, Harald Sjuve, Sjur Rommerud, Brith Maria og Finn Berke, Helge Sandvigen, Martin Limbodal, Morten Bekken, Halvard Blaker, Arne Aasen, Hans Stigersand, Leif Myren, Ole L. Nordahl, Torbjørn Rundhagen, Aage Sandvigen Solveig og Arild Aasen, Jan Sannerud, Åsmund Blaker, Magnar Sikkelien, Enok Stefferud, Kjell Hoel, Liv og Arve Stensrud, Per Otto Flesvik, Ole S. Lundstad, Kjell Bekkedal, Odd Langgård, Nils Einar Berger og Olav Disserud har beiterett i utmarken på eiendommen gnr. 1 bnr. 1 i Østre Toten for det antall dyr som kan vinterfores på de ankende parters eiendommer.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Haaken S. Mathiesen, Haaken Eric Mathiesen og Willem Fredrik Mathiesen in solidum til de under punkt 1 nevnte ankeparter 87.127,- - kroneråttisyvtusenetthundreogtjuesyv - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom."
Haaken S. Mathiesen, Haaken Erich Mathiesen og Willem Fredrik Mathiesen påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Høyesterett avsa 16 november 1990 dom med slik slutning:
"1. Haaken S. Mathiesen, Haaken Erich Mathiesen og Willem Fredrik Mathiesen frifinnes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett betaler Eivind Flesvig, David Bjørnstad, Gunnar Stigersand, (... 41 parter...) en for alle, alle for en til Haaken S. Mathiesen, Haaken Erich Mathiesen og Willem Fredrik Mathiesen 305.500,- - trehundreogfemtusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
Saksforholdet forøvrig fremgår av herredsrettens, lagmannsrettens og Høyesteretts dommer.
Gunnar Stigersand m.fl. har 22 juli d.å. begjært gjenopptagelse av Høyesteretts dom i medhold av tvistemålsloven §407 første ledd nr 5 og 6. Det er vist til at Stigersand m. fl. for Høyesterett ikke anførte at beiteerettighetene for gårdene i Nord-Feiring tillå disse i kraft av almenningsrett, men kun på alders tids bruk. Det er anført at det på domstidspunktet ikke forelå dokumenter som klart angir at gårdsbrukene i Nord-Feiring hadde beholdt sin beiterett i kraft av almenningsretten etter at området ble overskjøtet almuen ved Kongeskjøtet i 1805. Etter at Høyesteretts dom forelå, har man imidlertid i Statsarkivet funnet en dom vedrørende dette spørsmålet avsagt av Øvre Romerike sorenskriveri 11 november 1812. Dommen ble etter behandling ved Cristiania Stiftsoverrett stadfestet av Høyesterett 23 februar 1819. Det anføres at denne dommen rettskraftig har avgjort at gårdene som tilliger bygdelaget i Nord-Feiring hadde sine beiterettigheter i behold i kraft av almenningsretten. Det er subsidiært anført at dommen er et nytt bevis i henhold til tvistemålsloven §407 første ledd nr 6. Det er i begjæringen nedlagt slik påstand:
«1. Høyesteretts dom av 16. november 1990 i lnr. 145 B/1990 Nr. 300/1988, Haaken S., Haaken Erich og Wilhelm Fredrik Mathiesen mot Gunnar Stigersand m.fl. gjenopptas forsåvidt motpartens beiterett angår.
2. Ankemotpartene tilkjennes sakens omkostninger.»
Haaken S. Mathiesen, Haaken Erich Mathiesen og Willem Fredrik Mathiesen har i tilsvar til begjæringen bestridt at åstedssaken fra 1812 med påfølgende avgjørelse i Høyesterett i 1819 gjelder de saksøktes eiendom. Dommen har følgelig ikke rettskraftvirkning for den sak som ble pådømt av Høyesterett 16 november 1990. Det bestrides videre at åstedssaken er et nytt bevis som åpenbart måtte ha medført noen annen avgjørelse av Høyesterett i 1990 og at grunnlaget for gjenopptagelse heller ikke etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 er til stede. Det er i tilsvaret nedlagt slik påstand:
"Gjennopptagelsesbegjæringen forkastes og de saksøkte tilkjennes saksomkostninger hos saksøkerne in solidum."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at gjenopptakelsesbegjæringen må forkastes. Vilkårene for gjenopptakelse er hverken til stede etter tvistemålsloven §407 annet ledds annet punktum eller vilkårene i §407 nr 5 eller nr 6.
Gjenopptakelsesbegjæringen er grunnet på nye bevis, en herredsrettsdom fra 1812 avsagt av sorenskriveren på Øvre Romerike, stadfestet av Christiania stiftsoverrett og Høyesterett i 1819. Som begrunnelse for at disse bevisene først ble fremskaffet etter dommen av 16 november 1990 er det anført blant annet:
"Selv om ankemotpartene har trodd at beiteretten tillå gårdene - og ikke setrene - og at hele bygdelaget hadde beiterett i alle lodder etter almenningsretten, forsto de etter dommen at Høyesterett krevde dokumenter fra 1800-tallet som støtte for at de skulle ha beiterett i lodd nr. 5. På domstidspunktet for Høyesterett forelå det imidlertid ingen dokumenter som klart angir at gårdsbrukene i Nord-Feiring har i behold sin beiterett i kraft av almenningsretten etter at Kongeskjøte er utstedt i 1805. Etter at dommen forelå satte de derfor i gang en gjennomgang av gamle dokumenter fra 1800-tallet i Riksarkivet og Statsarkivet, som kunne kaste lys over hvorvidt gårdene i Nord-Feiring hadde almenningsrett med tilliggende havnerett i Toten almenning og evt. bekreftelse på at denne havneretten senere ikke hadde bortfalt."
Til dette bemerker kjæremålsutvalget at ved søksmål om rettigheter til fast eiendom hvor det anførte rettsgrunnlaget er gammel bruk, sedvane m.v., må det være en selvfølge at partene som et ledd i forberedelsen av bevisførselen foretar grundige undersøkelser blant annet i offentlige arkiver med henblikk på å fremskaffe dokumenter som kan kaste lys over bruks- og rettighetsforholdene. Også dokumenter om almenningsrettslige forhold måtte klart nok ha interesse ved en slik undersøkelse. Ut fra dette kan utvalget ikke se at det er "uten egen skyld" at parten først ble kjent med de nye dokumentbevis etter at saken var avsluttet ved Høyesteretts dom av 16 november 1990. Gjenopptakelse er derfor utelukket etter tvistemålsloven §407 annet ledds annet punktum.
Kjæremålsutvalget finner grunn til å tilføye at heller ikke en realitetsvurdering av de tilbudte bevis i forhold til tvistemålsloven §407 nr 5 og 6, kunne gitt grunnlag for gjenopptakelse. Dommen av 1819 avgjorde ikke det spørsmål som ble avgjort ved Høyesteretts dom av 1990. Det kan her blant annet vises til det som er anført fra Haaken S. Mathiesen m.fl. i tilsvaret til begjæringen om gjenopptakelse. For gjenopptakelse etter §407 nr 6 kreves at det nye bevis «åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse». Selv om beviset ville hatt interesse ved avgjørelsen, har det klart ikke en slik tyngde som kreves etter tvistemålsloven §407 nr 6, jf her Rt-1939-801 om kravet til styrken av det bevis som skal gi grunnlag for gjenopptakelse.
Haaken S. Mathiesen m.fl. har krevet seg tilkjent saksomkostninger for behandlingen av gjenopptakelsesbegjæringen. Kravet tas til følge, og omkostningene settes til kr 8.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Gjenopptakelsesbegjæringen forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Gunnar Stigersand, Johan Limbodal, Terje Vangen, Harald Nilsen, Brith Maria og Finn Bjerke, Vidar Sandvigen, Martin Limbodal, Morten Bekken, Halvard Blaker, Hans Stigersand, Leif Myren, Ole L Nordahl, Aage Sandvigen, Solveig og Arild Aasen, Jan Sanderud, Åsmund Blaker, Enok Stefferud, Kjell Hoel, Per Otto Flesvik, Ole S Lundstad, Odd Langgård, Nils Einar Berger, en for alle og alle for en, til Haaken S Mathiesen, Haaken Erich Mathiesen og Wilhelm Fredrik Mathiesen 8.000,- - åttetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.