HR-1991-771-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1991-04-19
Publisert:	HR-1991-00771s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr 771/1991, jnr 306/1991.
Parter:
Forfatter:	Aasland, Dolva, Gussgard
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §228, §229, §12, §232, §257, §258, §49, §52, §53, §54, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §350

Dom:

Bergen byrett avsa den 8. februar 1991 dom med denne domslutning:

"A, født xx.xx.1942 dømmes i henhold til tiltalebeslutning av 10. oktober 1989 for overtredelse av: 1 tilfelle straffeloven §229 1. straffealt., jfr §232 jfr straffeloven §12 nr 3 a 3 tilfeller straffeloven §229 1. straffalternativ 1 tilfelle straffeloven §228 første ledd jfr §232 1 tilfelle straffeloven §228 første ledd jfr annet ledd 1. straffealt. 1 tilfelle vegtrafikkloven §31 første ledd jfr §22 første ledd 1 tilfelle vegtrafikkloven §31 første ledd jfr §24 første ledd 1. pkt.

Begått i tiden: Vår 1985 - 14. mars 1989

Han frifinnes for: 1 tilfelle straffeloven §229 1. straffealt. 1 tilfelle straffeloven §228 første ledd 1 tilfelle straffeloven §257 jfr §258 jfr §49.

Han dømmes til: Ubetinget fengsel i 120 dager

Betinget fengsel i 10 måneder

Ubetinget bot stor kr 6.000,- (sekstusen 00/100) subs 15 dagers fengsel.

Prøvetid: 2 år

Varetektsfradrag: 2 dager

Straffeutmålingsbestemmelser som får anvendelse:

straffeloven §52 og §53, straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §64.

Straffen er fellesstraff med hele Sunnhordland forhørsretts dom av 25. januar 1988

Saksomkostninger: Idømmes ikke

Sivilrettslig erstatning til: B med kr 15.000,- femtentusen 00/100."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommen.

Domfelte har begjært fornyet behandling ved lagmannsrett, subsidiært anket over saksbehandlingen og straffutmålingen.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemming at lagmannsrettsbehandling må nektes, men at anken bør tas til følge i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 1 og 3.

Domfelte er funnet skyldig i flere tilfeller av legemsbeskadigelse og legemsfornærmelse overfor sin daværende ektefelle, foruten enkelte andre forhold.

Anken over saksbehandlingen retter seg mot rettens behandling av det forhold som framgår av tiltalens post 1a. Aktor nedla påstand om frifinnelse for dette punkt etter at bevisføringen var slutt, og partene avstod fra prosedyre vedrørende dette forhold. Retten pådømte likevel forholdet, idet den nedsubsumerte det fra §229 til §228 første ledd jfr §232. Kjæremålsutvalget legger til grunn at når påtalemyndigheten hadde nedlagt påstand om frifinnelse, og aktor og forsvarer hadde avstått fra å holde egentlig prosedyreinnlegg, skulle retten - om den likevel overveiet å felle tiltalte - gitt partene anledning til å prosedere skyldspørsmålet. Dommen må derfor oppheves for dette punkts vedkommende, jfr Rt-1987-847.

Vedrørende straffutmålingen finner utvalget at straffen må settes noe ned under henvisning til at dommen oppheves for så vidt gjelder ett av de forhold som byrettens dom omfatter. Utvalget finner at straffen passende kan settes til fengsel i ett år, og at reduksjonen gir seg utslag i den betingete del av dommen, slik at den settes til åtte måneder. Den idømte bot blir stående.

Slutning:

Lagmannsrettsbehandling nektes.

I byrettens dom gjøres disse endringer:

1. Dommen oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av straffeloven §228 jfr §232.

2. Fengselstraffen settes til 1 -ett- år.

Fullbyrdelsen av 8 -åtte- måneder av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 -to- år.

I den ubetingete del av straffen fragår 2 -to- dager for varetektsfengsel.