HR-1991-881-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-05-16 |
| Publisert: | HR-1991-00881s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 881/1991, jnr 378/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Schei, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §161, Straffeprosessloven (1981) §391, §392 |
Agder lagmannsrett avsa 22. september 1989 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1935, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §161 første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 25 - tjuefem - dager for utholdt varetekt.
2. Han dømmes til å erstatte staten saksomkostninger med kr 5.000,- - femtusenkroner."
A ble dømt for å ha mottatt og å ha oppbevart dynamitt, fenghetter og lunte i den hensikt å foreta skadeverk ved sprengning av asylmottaket på X ved Y.
A anket til Høyesterett over saksbehandling, lovanvendelse og straffutmåling. Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen. Ved Høyesteretts kjennelse av 21. mai 1990 ble ankene forkastet, se Rt-1990-531.
Ved brev av 2. august 1990 har A ved advokat Gjems-Onstad begjært saken gjenopptatt. Agder lagmannsrett avsa 5 mars 1991 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptagelse av straffedak nr. 37/1989 mot A forkastes."
Det nærmere saksforhold og hva som ble gjort gjeldende som grunnlag for gjenopptagelse fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
A, ved advokat Gjems-Onstad, har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han fastholder de anførsler som ble gjort gjeldende for lagmannsretten, og har også trukket frem enkelte nye momenter, men han har i hovedsak nøyd seg med å kommentere det som er gjengitt i lagmannsrettens kjennelse.
Et hovedsynspunkt er at det etter Høyesteretts behandling er fremkommet atskillige nye momenter til støtte for at politiet har opptrådt rettstridig og at Tom Krømcke ikke bare var tyster, men ble dirigert av politiet. I denne forbindelse er det vist til straffeprosessloven §391 nr 1 og at det da er grunnlag for å gjenoppta saken. Det er mangelfull saksbehandling at lagmannsretten ikke har vurdert om den serie av argumenter som har vært fremført, tilsammen kunne være tilstrekkelig til å vurdere gjenopptagelse.
Det er lagt ned slik påstand:
"Straffesak nr. 37/1989 ved Agder lagmannsrett mot A gjenopptas.
Subsidiært Agder lagmannsretts kjennelse av 5. mars 1991 oppheves."
Førstestatsadvokaten i Agder har anført at kjæremålet ikke bringer nye omstendigheter. Det vises til det som tidligere er anført mot gjenopptagelsesbegjæringen og som er inntatt i lagmannsrettens kjennelse.
Det er lagt ned slik påstand:
"Kjæremålet forkastes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at begjæringen om gjenopptagelse ikke kan føre frem. Domfeltes anførsler for Høyesteretts kjæremålsutvalg er i alt vesentlig de samme som for lagmannsretten. Utvalget - som har full kompetanse - viser til lagmannsrettens begrunnelse, som utvalget i alt vesentlig kan slutte seg til. Utvalget kan ikke se at det som er anført, hvor det blant annet har vært fremhevet at den handling domfelte ble dømt for skal ha vært fremprovosert av politiet, gir belegg for at det kan være grunnlag for gjenopptakelse etter straffeprosessloven §391 nr 1 eller etter §392 annet ledd. Utvalget har da også tatt i betraktning enkelte nye momenter som domfelte har gjort gjeldende for utvalget, og har dessuten foretatt en samlet vurdering av alle domfeltes anførsler, noe lagmannsretten ikke uttrykkelig har uttalt at den har gjort.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.