HR-1992-106-A - Rt-1992-1122
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-09-18 |
| Publisert: | HR-1992-00106-A - Rt-1992-1122 (385-92) |
| Stikkord: | Legemsbeskadigelse, Trusler, Saksbehandling, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00106 A, lnr 106/1992, snr 158/1992. |
| Parter: | Aktor: Førstestatsadvokat Iver Huitfeldt mot A (Forsvarer: Advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Halvorsen, Backer, Langvand, Bugge, justitiarius Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §232, §229, §52, §53, §54, §60, §62, §63 |
Dommer Halvorsen: Bergen byrett avsa 3 april 1992 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, første straffalternativ, jfr. §232, straffeloven §227, til en straff av fengsel i 5 -fem- måneder, hvorav 90 -nitti- dager gjøres betinget med en prøvetid på to år, jfr. straffeloven §52, §53, §54.
Han tilkommer 12 -tolv- dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60. Straffeloven §62 og §63 annet ledd er anvendt."
I domsgrunnene og i domsslutningen er det henvist også til straffeloven §63 annet ledd i tillegg til §62, som åpenbart har vært den paragraf byretten har ment å anvende.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over lovanvendelsen for så vidt han er dømt for forbrytelse mot straffeloven §227. I ankeerklæringen gjorde han gjeldende at vilkårene for domfellelse etter denne paragraf ikke er til stede, idet truselen om brannstiftelse som satte menneskeliv i fare, ikke var fremsatt overfor dem som den etter utsagnene skulle ramme - andre beboere i huset der domfelte bodde - men overfor de ansatte på sosialkontoret han snakket med, og som da ikke selv var gjenstand for truselen. Videre har han anket over straffutmålingen, som han mener er for streng, uansett om han får medhold i lovanvendelsesanken eller ikke.
Jeg bemerker at den angrepne lovforståelse allerede har fått sin løsning i Høyesteretts dom inntatt i Rt-1984-1197. Forsvareren for Høyesterett meddelte under ankeforhandlingen at han ikke ville opprettholde anken over lovanvendelsen på dette grunnlag.
Det er også gjort gjeldende at byrettens gjengivelse av det faktum som er lagt til grunn for domfellelsen, ikke tilfredsstiller det objektive gjerningsinnholdet i §227 om at truselen må være "skikket til at fremkalde alvorlig Frygt" av den kvalifiserte karakter loven krever.
Jeg finner at byrettens domsgrunner med tilstrekkelig klarhet gir grunnlag for å konstatere at retten ikke har grepet feil i anvendelsen av §227. Anken over lovanvendelsen må derfor forkastes.
Når det gjelder straffutmålingen, er jeg enig med byretten i at begge tiltalepunkter som domfelte er dømt for, er av en alvorlig karakter som betinger streng reaksjon.
Truselen på sosialkontoret var riktignok ikke etter sitt innhold rettet mot sosialkuratorene, men den var fremsatt på en skremmende måte og ble oppfattet av de ansatte som alvorlig ment. I likhet med de direkte tilfeller av trusler mot et sosialkontors personell, ble truselen også denne gang fremsatt i forbindelse med at domfelte ønsket å oppnå et bestemt resultat for seg. Behovet for vern for personalet på et sosialkontor er, slik jeg bedømmer det, her det samme som ellers: De ansatte i denne utsatte etat har krav på å få gjøre sitt arbeid i fred.
Det er videre en alvorlig legemsbeskadigelse domfelte er funnet skyldig i. Riktignok dreier det seg her ikke om uprovosert vold, idet byretten har lagt til grunn at domfelte subjektivt følte seg sterkt provosert. Men handlingen: Å slå et annet menneske i ansiktet med et ølglass, er meget farlig og kan bl a lett medføre skader på eller tap av synet. Her førte handlingen til ødeleggelse av tårekanalen i venstre øye i tillegg til de kuttskader som lot seg lege.
Jeg er i det vesentlige enig i byrettens straffutmålingsbetraktninger, og finner at byretten ved straffutmålingen har lagt tilstrekkelig vekt på de strafformildende omstendigheter ved selve handlingene og på domfeltes bakgrunn, tidsforløpet og individuelle forhold ellers. Således er straffen etter min mening ikke for streng.
Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse :
Anken forkastes.