HR-1992-149-B - Rt-1992-1224
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-10-02 |
| Publisert: | HR-1992-00149-B - Rt-1992-1224 (447-92) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Incest, Foreldelse, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00149 B, Lnr 149B/1992, snr 49/1992. |
| Parter: | Aktor: førstestatsadvokat Jan H Dahle) mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr). |
| Forfatter: | Skåre, Langvand, Tjomsland, Gjølstad, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §193, §195, §207, §209, §67, §196, §34, §62, Alkoholloven (1989) §2, §47, §53, §192 |
Dommer Skåre: Frostating lagmannsrett avsa 15 januar 1992 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1942, dømmes for forbrytelse mot straffeloven - §192 første ledds første straffalternativ, - §195 første ledds annet straffalternativ, - §195 første ledds første straffalternativ, - §193 første ledds første straffalternativ, - §207 annet straffalternativ, - §207 første straffalternativ, - §209 og for forseelse mot alkoholloven av 5. april 1927 - §53 første ledd, - §47 første ledds annet straffalternativ, jfr. §2 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 4 - fire - år med fradrag av 1 - en - dag for utholdt varetekt.
2. Han frifinnes for det forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens post II.
3. Han dømmes til å betale oppreisning til B med kr. 60.000,- - sekstitusen kroner - innen 2 -to - uker fra dommens forkynnelse.
4. Han dømmes til å betale erstatning til C med kr. 60.000,- - sekstitusen kroner - innen 2 -to - uker fra dommens forkynnelse.
5. Han dømmes til å tåle inndragning av kr 10.000,- - titusen kroner - til fordel for statskassen, jfr. straffeloven §34."
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over lovanvendelsen og straffutmålingen. Anken over lovavendelsen gjelder at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at overtredelsen av straffeloven §192 ikke var foreldet.
Jeg er kommet til at anken må forkastes og vil bemerke:
Domfelte er funnet skyldig i seksuelle overgrep overfor sin stedatter B og sin datter C. Dommen gjelder utuktig omgang med B fra 1976 - hun var da ca 6 år gammel - og frem til 1983 da ektefellene flyttet fra hverandre. Den utuktige omgang besto blant annet i at hun måtte onanere domfelte, at han stakk fingre i hennes kjønnsorgan, og at han la seg over henne med penis mellom lårene hennes og gjorde samleiebevegelser til sædavgang. Dette skjedde ved en rekke anledninger. Han er også dømt for voldtekt overfor B i 1980 - dvs innenfor den periode da den utuktige omgang for øvrig fant sted. I 1985 - da B var 15 år gammel - fikk han anledning til å ta henne med seg på en tur til Sverige. Mens B lå og sov etter å ha fått flere drinker, hadde domfelte samleie med henne. For dette er han dømt for overtredelse av straffeloven §193.
De straffbare forhold overfor C begynte i 1980 da hun var ca 8 år gammel. Dommen gjelder utuktig omgang med henne i årene frem til 1986. Karakteren av den utuktige omgang med henne var den samme som i forhold til B. Etter at ektefellene gikk fra hverandre i 1983 skjedde den når hun var på besøk hos faren. I 1986 og før hun var fylt 14 år, hadde han også samleie med henne.
For lagmannsretten ble det fra forsvarerens side hevdet at voldtekten i forhold til B var foreldet. Lagmannsretten kom til at så ikke var tilfelle. Anken over lovanvendelsen gjelder som nevnt foreldelsesspørsmålet. Det er vist til at voldtekten er et enkeltstående forhold som isolert sett er foreldet. Det kan ikke føre til noe annet resultat at handlingen også var straffbar etter §195 første ledd, og for så vidt inngikk i et sammenhengende straffbart forhold.
Jeg er enig med lagmannsretten. Når det i samme handling er begått flere lovovertredelser som foreldes til ulik tid, bestemmer straffeloven §67 fjerde ledd at den lengste foreldelsesfrist kommer til anvendelse. For overtredelsene av straffeloven §195 første ledd løper foreldelsesfristen fra forholdets opphør i 1983. Det avgjørende må være at også voldtekten omfattes av dette straffbare forhold. Som lagmannsretten finner jeg støtte i Rt-1985-43.
Når det gjelder straffutmålingen bemerker jeg at den gjelder grove seksuelle overgrep mot to barn, og at de begge var meget små da overgrepene begynte. For begge de fornærmede - men særlig gjelder det B - er det påvist skadevirkninger av det de har vært utsatt for. Allerede det jeg her har påpekt tilsier at det må anvendes en meget streng straff.
Lagmannsretten har også lagt vekt på at A tidligere er dømt for overtredelse av straffeloven §195 og §196. Dommen er fra 1972 og er således gammel. Jeg er likevel enig med lagmannsretten når den tar dommen i betraktning, og viser til at de straffbare forhold i vår sak begynte ca 4 år etter den nevnte dom. Lagmannsretten har også vist til at overgrepene i forhold til B ble kjent for barnevernsnemnda i 1984/1985, og at barnevernsnemnda søkte å hindre at det skulle oppstå samkvem mellom henne og domfelte. Dette skjedde ved at barnevernsnemnda foranlediget at det ikke ble etablert noen samværsordning i forhold til domfeltes egne barn i det da oppløste ekteskap. Domfelte skal ha bedyret at forholdene ikke skulle gjenta seg. Han fikk likevel som allerede nevnt besøk av C, og i 1985 fikk han anledning til å ta B med seg til Sverige hvor han på nytt forgrep seg mot henne. Jeg er enig med lagmannsretten når den i straffskjerpende retning også legger vekt på den advarsel domfelte hadde fått gjennom barnevernsnemndas intervensjon.
Når man ser de forhold jeg her har fremhevet i sammenheng, mener jeg at lagmannsrettens dom ikke er uforholdsmessig streng. Jeg har ved min vurdering lagt vekt på den bekreftelse man gjennom de seneste års erfaringer har fått for at barn, og særlig små barn, kan få alvorlige skader ved slike alvorlige og gjentatte overgrep fra de nærmestes side som det her er tale om.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.