HR-1992-188-K - Rt-1992-421
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-03-26 |
| Publisert: | HR-1992-00188-K - Rt-1992-421 (110-92) |
| Stikkord: | Panterett, Tvangsfullbyrdelse, Erstatningsbolig |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00356 - Høyesterett HR-1992-00188 K, jnr 107/1992. |
| Parter: | DnB Garanti og Kredittforsikring (advokat Trond Ellingsen) mot Bjørn Anders Bergstad (advokat Tom Stavnes v/advokat Erik Ruud) |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §2-10, Tvistemålsloven (1915) §404 |
DnB Garanti og Kredittforsikring AS krevet den 18. juli 1991 tvangssalg av adkomstdokumentene til leilighetsnummer 2068 i Ellingsrudåsen borettslag i Oslo. Saksøkt ved tvangsbegjæringen var Bjørn Anders Bergstad.
Den 25 juli 1991 fremsatte Bjørn Anders Bergstad krav om at tvangssalget ikke skulle gjennomføres før det i medhold av dekningsloven §2-10 var stillet en erstatningsbolig til rådighet for ham.
Oslo namsrett avsa den 4 november 1991 kjennelse med slik slutning:
"Krav om at tvangssalg av adkomstdokumentene til leilighet nr 2068 i Ellingsrudåsen Borettslag bare kan gjennomføres ifall Bjørn Anders Bergstad skaffes annen tilfredsstillende bolig, tas til følge."
DnB Garanti og Kredittforsikring AS påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som den 14 februar 1992 avsa kjennelse med slik slutning:
"Namsrettens kjennelse stadfestes".
I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes DnB Garanti og Kredittforsikring AS å betale til Bjørn Anders Bergstad 1.000,- - ettusen - kroner 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen."
DnB Garanti og Kredittforsikring AS har rettidig påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten har foretatt en feilaktig fortolkning av dekningsloven §2-10, tredje ledd:
"Lagmannsretten anfører at retten til erstatningsbolig er i behold fordi kjærende part som tvangsgrunnlag i tillegg til de ordinært forfalte renteterminer også har medtatt de deler av lånet som har forfalt på ekstraordinært vis - altså som et resultat av at lånet er oppsagt for innfrielse i sin helhet på grunn av mislighold av rentene. Dette er etter kjærende parts syn en feilaktig tolkning av dekningsloven §2-10, 3. ledd. Når de ordinært forfalte renteterminer fremdeles står ubetalt på auksjonsdagen, kan ikke kjæremotparten beholde sin rett til erstatningsbolig ved at det som tvangsgrunnlag i tillegg til de misligholdte terminer også er medtatt andre krav.
.......... Oslo namsrett og Eidsivating lagmannsrett har i sine premisser funnet at kjæremotparten har oppfylt sin aktivitetsplikt etter dekningsloven §2-10 annet ledd.
Dette er etter kjærende parts syn ikke en relevant problemstilling sålenge det i tvangsgrunnlaget er innbefattet ordinært forfalte og ubetalte renteterminer. Retten til erstatningsbolig er da uansett tapt etter dekningsloven §2-10 tredje ledd."
DnB Garanti og Kredittforsikring AS har vist til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt-1988-1427. Det er nedlagt slik påstand: "Oslo namsretts kjennelse av 4. november 1991 og Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 14. februar 1992 oppheves. Kjærende part tilkjennes kr. 2.500,- i saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg og tidligere retter."
Bjørn Anders Bergstad har inngitt tilsvar til kjæremålet hvor det uttales: "I sin kjennelse av 15. desember 1988 gir Kjæremålsutvalget uttrykk for at "dersom de forfalte renter blir betalt og panthaveren likevel fortsetter tvangsrealisasjonen for å dekke hovedstolen, som er ekstraordinært forfalt på grunn av rentemisligholdet, kan skyldneren i utgangspunktet fremsette begjæring om erstatningsbolig etter §2-10." Under henvisning til dette provoserer jeg motparten til å opplyse hva rentekravet nå beløper seg til. Han bes også fremlegge kopi av gjeldsbrevet og av pantsettelseserklæringen. Deretter vil jeg forespørre Bergstad om han ønsker å betale rentene."
Det er ikke lagt ned påstand i tilsvaret.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens lovtolkning, jfr. §404 nr. 3.
Lagmannsretten uttaler om tolkingen av dekningsloven §2-10: "Dekningsloven §2-10 tredje ledd stenger ikke for kravet om dekningsleilighet. Tvangsauksjonen er begjært til innfordring av hele lånet forfalt som følge av mislighold av renter. Dekningsloven §2-10 tredje ledd første punktum kommer således ikke til anvendelse."
Etter kjæremålsutvalgets mening gir lagmannsretten her uttrykk for en uriktig tolkning av dekningsloven §2-10 tredje ledd første punktum. Det fremgår av denne bestemmelsen at namsretten ikke kan treffe bestemmelse om erstatningsbolig som vilkår for tvangsauksjon når tvangssalget gjelder inndrivelse av forfalte renter og avdrag på lån sikret ved pant. Dette gjelder selv om også hovedstolen er forfalt som følge av misligholdt rente- eller avdragstermin og er tatt med i auksjonsgrunnlaget, jfr utvalgets kjennelse inntatt i Rt-1988-1427.
Lagmannsrettens kjennelse blir derfor å oppheve og utvalget finner at saken bør hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten. Den kjærende part har nedlagt påstand om saksomkostninger for alle instanser. Kjæremålsutvalget finner at saksomkostninger bør tilkjennes for lagmannsretten og kjæremålsutvalget. Omkostninger settes til kr 2.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bjørn Anders Bergstad til DnB Garanti og Kredittforsikring A/S tilsammen 2.000,- - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.