HR-1992-249-K - Rt-1992-550
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-04-24 |
| Publisert: | HR-1992-00249-K - Rt-1992-550 (165-92) |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00163 A, Høyesterett HR-1992-00249 K, jnr 105/1992. |
| Parter: | Finn Lundstrøm (advokat Dag Kemp) mot Alcatel STK a/s (advokat Henrik Munthe). |
| Forfatter: | Christiansen, Halvorsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §179, §404, §62 |
Den 6 desember 1990 besluttet Alcatel STK a/s å nedlegge sin telekommunikasjonsavdeling i Oslo. Som en følge av dette ble Finn Lundstrøm oppsagt fra sin stilling i firmaet.
Finn Lundstrøm reiste 24 april 1991 sak ved Oslo byrett med krav om at oppsigelsen av ham skulle kjennes ugyldig.
Under saksforberedelsen fremmet Alcatel STK a/s krav om at Lundstrøm skulle fratre mens saken verserte.
Oslo byrett besluttet å fremme begjæringen mot Lundstrøm sammen med begjæringer mot flere andre arbeidstagere og avsa 28 juni 1991 kjennelse med denne slutning:
"Begjæringen om fratredelse tas til følge for følgende saksøkere: Einar Bache, Lorand Lucas jr., Aslak S. Eikeland, Finn Lundstrøm og Per Arne Johansen.
Fratredelsestidspunktet settes til 14. juli 1991, og fram til saken er rettskraftig avgjort."
Finn Lundstrøm påkjærte byrettens kjennelse til lagmannsretten, som 27 august 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes så langt den er påkjært.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til hovedsaken."
Lagmannsrettens kjennelse ble ikke påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I prosesskrift av 6 november til Oslo byrett varslet advokat Dag Kemp at det for byretten ville bli lagt ned ny påstand om at de oppsagte, herunder Finn Lundstrøm, skulle stå i sine stillinger inntil rettskraftig dom foreligger.
Oslo byrett avsa dom i saken 28 november 1991. Dommen gjelder også Finn Lundstrøms sak og har følgende slutning:
"1. Alcatel STK a/s v/styrets formann frifinnes.
2. Begjæring om gjeninntredelse i stilling tas ikke til følge."
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Etter kjæremål over byrettens avgjørelse om gjeninntredelse i stillingen, avsa Eidsivating lagmannsrett 17 februar 1992 kjennelse med denne slutning:
"1. Begjæringen om gjeninntredelse etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 avvises.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avslutter hele saken."
Kjennelsen er avsagt under dissens.
Finn Lundstrøm har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at lagmannsretten har tolket loven feil når den har kommet til at arbeidstakeren ikke kan kreve fratredelsesspørsmålet prøvet på ny når oppsigelsessaken ankes. Det er vist til tidligere avgjørelser der arbeidsgiveren har denne rett. Det hevdes å være prinsipielt uriktig at det bare skal være den ene part - arbeidsgiveren - som skal ha rett til å prøve spørsmålet på ny. Det forhold at en arbeidstaker har rett på erstatning hvis det senere viser seg at oppsigelsen er ugyldig er ikke tilstrekkelig til å frata arbeidstakeren retten til å få prøvet om han har rett til å tre inn i stillingen igjen.
Finn Lundstrøm har nedlagt denne påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. Omkostningsspørsmålet utstår til avgjørelse av hovedsøksmålet."
Alcatel STK a/s hevder at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Retten har ved sin rettskraftige kjennelse bestemt at arbeidstakeren ikke har rett til å stå i stillingen mens saken verserer. Når dette er bestemt gir ikke arbeidsmiljøloven arbeidstakeren noen rett til å ta spørsmålet opp på ny. Både alminnelige rettskraftsbetraktninger og prosessøkonomiske hensyn støtter opp under dette syn. Det er i denne sak heller ikke inntrådt nye omstendigheter som kan begrunne arbeidstakerens krav om å få prøvet dette spørsmålet på ny.
Alcatel STK a/s har nedlagt denne påstand:
"1. Prinsipalt: Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 17. februar 1992 stadfestes.
Subsidiært: Oslo byretts kjennelse av 20. november 1991 stadfestes.
2. Omkostningsspørsmålet utstår til avgjørelse av hovedsøksmålet."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avvisning av et kjæremål fordi spørsmålet allerede er rettskraftig avgjort. Utvalget har da full kompetanse etter tvistemålsloven §404 nr 1.
Kjæremålet gjelder spørsmålet om arbeidstager etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4 har rett til å reise krav om gjeninntredelse i stillingen under sakens behandling når arbeidsgiver tidligere ved rettkraftig kjennelse har fått medhold i at det ville være urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens gang og at arbeidstager derfor må fratre i medhold av unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd.
Om dette bemerker lagmannsrettens flertall bl a:
"Arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 hjemler etter sin ordlyd ikke et krav om gjeninntredelse etter at arbeidstageren har fratrådt i overensstemmelse med en kjennelse etter §61 nr. 4, 3. og fjerde punktum.
Etter ordlyden har en arbeidstager - hvis loven frister overholdes - normalt rett til å fortsette i stillingen mens saken varer. Loven åpner så for at retten kan bestemme at arbeidstageren skal fratre stillingen under sakens behandling. Slik avgjørelse er truffet. Ved endelig kjennelse er bestemt at Alctel STK A/S' begjæring om fratredelse er tatt til følge for Finn Lundstrøm og at "Fratredelsestidspunktet settes til 14. juli 1991, og fram til saken er rettskraftig avgjort."
Det sees ikke å være loven forutsetning at det skal treffes en avgjørelse at arbeidstageren skal fratre "foreløpig". Noen slik avgjørelse er - jfr. ovenfor - heller ikke truffet.
Flertallet tilføyer at kjennelsen i Rt-1989-225 ikke løser spørsmålet. Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket da at "de beste grunner taler for å anse rettens avgjørelser som midlertidige, iallfall i den forstand at arbeidsgiveren etter omstendighetene må kunne kreve fratredelsesspørsmålet påkjent av retten på ny når oppsigelsessaken er bragt inn for ankeinnstansen". I hviken utstrekning arbeidstaker kan kreve ny avgjørelse i slike saker lot kjæremålsutvalget således stå åpent. Lagmannsrettens flertall bemerker for øvrig at en arbeidstaker normalt ikke har det samme behov som arbeidsgiveren for å få spørsmålet prøvet på nytt, jfr. at arbeidstakeren vil være vernet ved å kunne få tilkjent erstatning for lønnstap dersom oppsigelsen kjennes usaklig. Han har videre det vern som følger av arbeidsmiljøloven §62."
Kjæremålsutvalget er enig i dette syn og tilføyer at det er skjedd en vesentlig faktisk endring i forholdet mellom partene gjennom arbeidstagerens fratreden. Det ville reise flere prosessuelle og praktiske problemer om arbeidstageren skulle kunne kreve spørsmålet prøvet på nytt. Disse spørsmål kan lovgiveren ikke ses å ha overveiet. Bl.a. synes arbeidsgiveren å ha et berettiget krav på å kunne innrette seg på at arbeidstageren er ute av arbeidsforholdet etter at det ved rettskraftig kjennelse er fastslått at det er urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling. Dersom arbeidsgiveren i første omgang ikke har nådd frem med et krav om fratreden, vil imidlertid den faktiske situasjon som arbeidsmiljøloven §61 nr 4 etter sin ordlyd regulerer, fortsatt kunne foreligge. Det er derfor intet brudd på likestillingsprinsippet at arbeidstager og arbeidsgiver her kommer i en forskjellig rettslig stilling. Som påpekt av lagmannsretten ligger arbeidstagerens beskyttelse etter en uberettiget fratreden i arbeidsmiljøloven §62.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes. Saksomkostningsspørsmålet utstår i samsvar med kjæremålsmotpartens påstand i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.