HR-1992-423-K - Rt-1992-1069
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-08-27 |
| Publisert: | HR-1992-00423-K - Rt-1992-1069 (373-92) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettsforlik |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00423 K, Lnr 423 K/1992, jnr 234/1992 |
| Parter: | A (advokat Svein-Olav Bøen) mot Bs dødsbo (advokat Olav Trønnes). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Skåre, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404 |
A og B inngikk ekteskap 1 oktober 1966.
Ektefellene ble separert ved dom 16 juli 1979 og fikk skilsmissebevilling 27 mars 1984. Felleseieboet ble tatt under offentlig skifte ved Nord-Gudbrandsdal skifterett og tvist om fordeling av boets midler ble overført til søksmåls former. Ektefellene inngikk rettsforlik 24 februar 1981 hvoretter B fikk hjemmel til boets faste eiendommer og A skulle motta en kontantsum på kr. 170.000,-. Videre inneholdt rettsforliket en rekke bestemmelser om fordeling av løsøregjenstander. Siste avsnitt av rettsforliket har slik ordlyd:
"Etter at ovenstående skifte er gjennomført har ingen av partene noe å kreve av den annen og vårt felleseie anses for fullstendig å være skiftet og gjort opp."
Dødsboet til B ble undergitt offentlig skifte ved Nord-Gudbrandsdal skifterett i mai 1990. Det viste seg at boet hadde betydelige midler i utlandet i form av bankinnskudd og aksjefond.
A reiste i 1990 søksmål mot boet for å få kjent rettsforliket ugyldig, men søksmålet ble avvist ved kjennelse av 16 august 1991. 22 august 1991 tok A ut ny stevning for samme domstol med påstand om en erstatning som tilsvarte halvdelen av den del av felleseie "som ikke er medtatt i rettsforliket av 24 august 1981" i utlandet ikke var omfattet av rettsforliket. Nord-Gudbrandsdal herredsrett avsa 26 mars 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 34/1991 A avvises for Nord-Gudbrandsdal herredsrett.
2. A betaler i saksomkostninger til Bs dødsbo v/bobestyrer advokat Olav Trønnes kr 28.500,- tjueåttetusenfemhundrekroner 00/100 - innen 2 - to - uker etter kjennelsens forkynnelse."
A påkjærte herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 1 juni 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse 26. mars 1992 stadfestes.
2. A betaler saksomkostninger til Bs dødsbo v/bobestyrer advokat Olav Trønnes med 3.500,- tretusenfemhundre - kroner.
Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker etter forkynnelsen av kjennelsen."
Saksforholdet forøvrig fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til tvistemålsloven §404 nr 1. Det er i kjæremålet anført at lagmannsretten tatt feil i rettsanvendelsen og bevisvurderingen. Det er vist til at søksmålet gjelder krav om erstatning mot dødsboet pga at B holdt tilbake opplysninger om midler både i utlandet og Norge under skiftet av fellesboet. Det anføres at B hele tiden benektet at det fantes midler i utlandet og at den kontantsum A fikk utlagt ekstra, hadde sin bakgrunn i de øvrige krav som ble anført.
A har videre anført at lagmannsretten har tatt feil når den er kommet til at det er identitet mellom rettsforliket og erstatningssøksmålet i forbindelse med rettskraften. Det erstatningskravet som er fremmet er et selvstendig og nytt krav og har ingen sammenheng med rettskraftvirkningene av rettsforliket.
Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand: "1. Sak nr. 34/1991 A for Nord-Gudbrandsdal herredsrett fremmes. 2. Det offentlige tilkjennes sakens omkostninger."
Bs dødsbo v/bobestyrer advokat Olav Trønnes har i tilsvar til kjæremålet anført at lagmannsrettens vurderinger og konklusjon er riktig og at det ikke hefter noen feil hverken ved bevisbedømmelsen eller rettsanvendelsen. Det er anført at rettsforliket objektivt sett ikke gir grunnlag for noen tolkningstvil og heller ikke øvrige momenter gir grunnlag for slik tvil.
Det er i kjæremålstilsvaret nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 1. juni 1992 stadfestes.
2. A dømmes til å betale Johan Edvardsen Bøes dødsbo v/bobestyrer advokat Olav Trønnes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens avvisning av saken er begrunnet med at saken allerede er rettskraftig avgjort, og kjæremålsutvalget har derfor full kompetanse i kjæremålssaken, jfr tvistemålsloven §404 nr 1.
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at forliket må forstås slik at det omfattet hele felleseiet. Det vises til det som er sagt om dette av herredsretten og lagmannsretten, og som kjæremålsutvalget i det vesentlige er enig i.
Forliket er rettskraftig. Ved Nord-Gudbrandsdal herredsretts kjennelse ble søksmål om gyldigheten av forliket avvist. Denne kjennelsen er rettskraftig. Når forliket er rettskraftig, og det må legges til grunn at det ikke kan reises søksmål om gyldigheten av det, vil også erstatningskrav som baserer seg på at det hefter ugyldighetsgrunner ved forliket, måtte avvises.
Spørsmålet om avvisning må vurderes ut fra den påstand som er nedlagt av den kjærende part når det gjelder sakens realitet. Denne var etter endring under saksforberedelsen slik: "B s dødsbo dømmes til å betale erstatning til tidligere ektefelle A et beløp som tilsvarer halvparten av ektefellenes felleseie pr 24. februar 1978, og som befant seg i utlandet og/eller i Norge, og som ikke er medtatt i rettsforlik av 24. februar 1981........."
Når det må legges til grunn at forliket omfatter hele felleseiet, fører dette slik påstanden er utformet, til at det ikke er grunnlag for erstatning. Det kan reises spørsmål om dette burde ha kommet til uttrykk ved en realitetsavgjørelse og ikke ved en avvisning av søksmålet. Må påstanden forstås slik at den gjelder spørsmål om rekkevidden av forliket, kan søksmålet ikke avvises, jfr Rt-1964-379.
I den påstand som er er nedlagt av saksøker i den foreliggende sak, kommer imidlertid forståelsen av forliket inn som en premiss og som en ramme for den erstatning som kreves, men selve kravet gjelder verdier som kjæremålsutvalget i likhet med de tidligere instanser anser som omfattet av forliket. Kjæremålsutvalget finner at søksmålet da må kunne avvises ved kjennelse slik det er gjort av de tidligere instanser.
Motparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge. Omkostningene settes til kr. 2.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til Bs dødsbo 2.000 - to tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.