HR-1992-576-K - Rt-1992-1351
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-10-08 |
| Publisert: | HR-1992-00576-K - Rt-1992-1351 (488-92) |
| Stikkord: | Foreningsrett, Sivilprosess, Rettslig interesse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00313 - Høyesterett HR-1992-00576 K, jnr 272/1992. |
| Parter: | Eidsvold Vestre Jeger- og Fiskeforening (advokat Asbjørn Berg) Hjelpeintervenient: Norges Jeger- og Fiskerforbund (advokat Asbjørn Berg) mot Egil Åstad (advokatfirma Svein Egil Gravråk Engelschiøn & Co ANS) Arvid Holtberget Ann-Mari Nadjvinski Ellen Gravråk Tore Sverdrup Engelschiøn. |
| Forfatter: | Røstad, Halvorsen, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §404 |
Saken gjelder rettslig interesse i å få prøvet foreningsvedtak.
Egil Åstad, Svein Egil Gravråk og Arvid Holtberget er medlemmer av Eidsvoll Vestre Jeger-og Fiskeforening, heretter kalt EVJFF. Disse tre reiste søksmål for å få prøvet gyldigheten av foreningsvedtak som besto i suspensjon. Ann-Mari Nadjvinski, Ellen Gravråk og Tore Sverdrup Engelschiøn søkte medlemsskap i samme forening, men ble avvist. Disse reiste, sammen med de tre førstnevnte, søksmål i felles stevning av 7 mars 1991 til Eidsvoll herredsrett. For de tre sistnevnte gjaldt søksmålet prøving av foreningsvedtaket som går ut på nektelse av medlemsskap.
EVJFF påstod sakene avvist, prinsipalt under henvisning til manglende rettslig interesse, subsidiært under henvisning til at foreningen har regler om selvdømme.
Eidsvoll herredsrett avsa 10 desember 1991 kjennelse med slik slutning:
"Saken avvises."
Herredsretten avsa deretter den 13 desember 1991 kjennelse med slik slutning: "Med hjemmel i tvm.l. §175, første ledd i.f. fritas saksøkerne fra full erstatningsplikt og pålegges å yte
Eidsvoll Vestre Jeger- og Fiskeforening delvis erstatning for saksomkostningene med kr 90000,-, fastsatt etter rettens skjønn og med forfallstid 14 dager fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Egil Åstad, Svein Egil Gravråk, Arvid Holtberget, Ann-Mari Nadjvinski, Ellen Gravråk og Tore Sverdrup Engelschiøn påkjærte kjennelsene til Eidsivating lagmannsrett som 9 juni 1992 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Saken fremmes. 2. Saksomkostningsspørsmålet for herredsrett og lagmannsrett utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Det nærmere saksforhold fremgår av herreds- og lagmannsrettens kjennelser.
EVJFF har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §54 feil når den i foreliggende sak har funnet at nødvendig rettslig interesse foreligger. Lagmannsretten har tilsynelatende lagt avgjørende vekt på at den hobbyvirksomhet et medlemsskap i EVJFF representerer, har tilstrekkelig tungtveiende betydning for å kunne fastslå at søksmålsinteresse foreligger. Etter EVJFFs oppfatning er det imidlertid sikker rett at søksmålsbetingelsene i tvistemålsloven §54 ikke foreligger for medlemmer i lokale foreninger med et begrenset medlemsantall med karakter av ideell virksomhet eller hobbyvirksomhet. Det er vist til Geir Woxholt: "Foreningsrett" side 466 første avsnitt, Rt-1979-468 og Rt-1929-552. Når lagmannsretten likevel har vektlagt medlemsskapets betydning i forbindelse med hobbyvirksomhet, har den etter EVJFFs oppfatning tolket foreliggende rettskilder feil.
Det bestrides forøvrig at det foreligger slike tungtveiende medlemsfordeler i EVJFF at foreningen mister karakteren av hobbyvirksomhet, jf Rt-1986-308. Heller ikke foreningens tilknytning til Norges Jeger- og Fiskeforbund er egnet til å frata EVJFF karakteren av "hobbyforening".
EVJFF har nedlagt slik påstand: "1. Saken avvises. 2. Eidsvold Vestre Jeger og Fiskeforening tilkjennes saksomkostninger for herredsretten med kr 90000, lagmannsretten med kr 32000 og Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 6000."
Kjæremålsmotpartene Egil Åstad, Svein Egil Gravråk, Arvid Holtberget, Ann-Mari Nadjvinski, Ellen Gravråk og Tore Sverdrup Engelschiøn har inngitt tilsvar som må forstås dithen at det prinsipalt påstås avvisning av kjæremålet idet utvalget hevdes å være avskåret fra å prøve EVJFFs anførsler. Forøvrig gjør kjæremålsmotpartene gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt såvel i resultat som i begrunnelse. Subsidiært gjøres det gjeldende at EVJFF's omkostningspåstand ikke kan tas til følge med mer enn kroner 25 000 - 30 000 for herredsretten, kroner 7 000 - 10 000 for lagmannsretten og kroner 2 500 for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjærmålsmotpartene har nedlagt slik påstand: "1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 09. juni 92 stadfestes. 2. I saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og
Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes kjæremålsmotpartene kr 25000. Subsidiært:
Saksomkostningsspørsmålet for herredsrett, lagmannsrett og
Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404 nr 2 og 3, idet unntaket i §404 nr 1 ikke kommer til anvendelse. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolking, jf 404 nr 3. Den kjærende part hevder at lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av tvistemålsloven §54 når den har funnet at kjæremålsmotpartene har den nødvendige rettslige interesse til å gå til søksmål. Spørsmålet om foreningens selvdømme, som har vært prosedert i de to tidligere instanser, er ikke tatt opp i kjæremålet.
Lagmannsretten har under henvisning til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt-1986-308 på side 310, tatt utgangspunkt i spørsmålet om EVJFF "er en forening av slik art at det er naturlig og rimelig at spørsmål om suspensjon og nektelse av medlemskap kan prøves av domstolene." Spørsmålet er besvart bekreftende, og det heter videre i kjennelsen: "Dette er en lokal forening som har 500 medlemmer, og medlemsskapet er vesentlig for utøvelsen av medlemmenes hobby på hjemstedet. Dette har ideell betydning for de interesserte, og det er en hobby som også involverer relativt høye økonomiske verdier. EVJFF er dessuten tilsluttet Forbundet som har over 90000 medlemmer. EVJFF tillegger tilslutningen stor betydning. Det fremgår av vedtektene at den bare kan oppheves ved at 2/3 av samtlige medlemmer stemmer for utmeldelse av Forbundet i to årsmøter etter hverandre."
Deretter gjennomgår lagmannsretten andre konkrete momenter ved medlemskapets betydning som retten trekker inn i sin totalvurdering. Vurderingen munner så ut i følgende uttalelse: "De forholdene som her er nevnt, finner lagmannsretten tilstrekkelige til å fastslå at medlemsskap har så stor betydning at den nødvendige rettslige interesse foreligger.
Medlemsskap innebærer både praktiske, økonomiske og ideelle fordeler. Den omstendighet at fordelene overveiende må anses knyttet til hobby-interesser, er ikke avgjørende. Ved sammenligning med avgjørelsen om Norsk Balalaikaorkester hvor rettslig interesse ble antatt ikke å foreligge, jfr. kjennelsen i Rt-1979-468, og avgjørelsen om Bergens
Motorbåtforening, finner lagmannsretten at EVJFF nærmest stiller i klasse med sistnevnte. Den rettslige interesse så langt den her er drøftet, foreligger for alle kjæremålspartene. Det kan ikke være avgjørende at suspensjonen er begrenset i tid, når den likevel er så langvarig som for de tre første kjæremålspartene. Det kan heller ikke være avgjørende at kjæremålspartene nr 4-6 har mulighet for å melde seg inn i Forbundet, da viktige medlemsrettigheter er knyttet til det lokale medlemsskap. Forsåvidt angår de sistnevnte vil det ellers være et poeng at saken mot de førstnevnte uansett må bli å behandle ettersom det er en stor grad av sammenheng mellom de tvistepunkter som er reist i forhold til begge grupper, jfr. nærmere nedenfor om Arvid Holtberget."
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten her har tolket tvistemålsloven §54 feil når den er kommet til at den nødvendige rettslige interesse er tilstede. I realiteten er det lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse den kjærende part angriper. Dette faller utenfor kjæremålsutvalgets prøvelsesadgang.
Etter dette må kjæremålet forkastes. Kjæremålsmotpartene har prinsipalt påstått saksomkostninger for alle retter, og har innlevert omkostningsoppgave på tilsammen kr 60 0000 - herunder kr 50 000 for herredsretten. Utvalget tar omkostningspåstanden til følge og fastsetter saksomkostningene samlet til kr 40 000. Det legges til grunn at en del av utgiftene må ha referert seg til realitetsspøsmålene. Om disse utgifter skal erstattes, må avgjøres hensett til det videre utfallet i saken.
Kjennelsen er enstemmig
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Eidsvold Vestre Jeger- og Fiskeforening og Norges Jeger- og Fiskeforbund en for begge og begge for en til Egil Åstad, Svein Egil Gravråk, Arvid Holtberget, Ann-Mari Nadjvinski, Ellen Gravråk og Tore Sverdrup Engelschiøn i fellesskafødt xx.xx.00 - førtitusen - kroner innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.