HR-1992-58-A - Rt-1992-693
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-05-29 |
| Publisert: | HR-1992-00058-A - Rt-1992-693 (199-92) |
| Stikkord: | Narkotika, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00058 A, Lnr 58/1992, snr 98/1992. |
| Parter: | Aktor: Førstestatsadvokat Iver Huitfeldt mot A (Forsvarer: Advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Halvorsen, Gussgard, Backer, Skåre, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §161, §162, §49, §54, §62, §64, Fengselsloven (1958) §41 |
Dommer Halvorsen: Mandal byrett avsa 21 februar 1992 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første, annet og femte ledd, straffeloven §162, første, jfr. femte ledd og straffeloven §162, første, jfr. femte ledd, jfr. §49 til fengsel i 3 - tre - år som fellesstraff med resttid på 3 år og 41 dager fra Agder lagmannsretts dom av 21. september 1984, Kristiansand byretts dom av 4. mars 1989 og Jæren forhørsretts dom av 1. mars 1990.
Ved soning gjøres fradrag for utholdt varetekt med 186 - etthundreogåttiseks - dager."
I domsslutningen er uteglemt henvisning til straffeloven §62 første ledd og §64, samt fengselsloven §41 jf straffeloven §54 nr 3.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over lovanvendelsen for så vidt byretten, når det gjelder tiltalens poster 1 a) og b), har subsumert forholdene under straffeloven §162 annet ledd og ikke under første ledd. Videre har han anket over straffutmålingen, idet han prinsipalt gjør gjeldende at det skulle ha vært avsagt særskilt dom og subsidiært at straffen under enhver omstendighet er for streng. Statsadvokatene i Agder har anket til skjerpelse av straffen.
Jeg er kommet til at domfeltes anke ikke kan føre frem, men at påtalemyndighetens anke må gis medhold.
Domfelte er funnet skyldig i ved tre anledninger i tidsrommet mai/juni til 16 august 1991 å ha innført 45 gram amfetamin, å ha videresolgt 30 gram og ha forsøkt å videreselge ca 16 gram. Domfelte planla og sluttet avtaler om et fast opplegg for innførslene og salgene under soning av et lengre fengselsopphold, og gjennomføringen skjedde under hans ledelse under et senere varetektsopphold, bl a for besittelse og bruk av amfetamin. Opplegget med avtaler, hvor domfeltes mor ble trukket inn, skjedde bl a gjennom utsmugling av brev fra fengselet. Videre ble A dømt for ved minst ti anledninger, mens han sonet fengselsstraffer i tidsrommet september 1986 til juli 1991, å ha mottatt fra sin mor under hennes besøk i fengselet ialt tre-firehundre tabletter av typen Rohypnol, Vival og Stesolid.
Til lovanvendelsesspørsmålet bemerker jeg at allerede de kvanta amfetamin innførslene og videresalgene gjaldt, etter rettspraksis klart måtte bedømmes som grov narkotikaforbrytelse etter straffeloven §162 annet ledd, se bl a Rt-1991-275 med henvisning til Rt-1986-1304. Overtredelsenes karakter trekker klart i samme retning.
Når det gjelder straffutmålingen, er jeg enig med byretten i at det her må utmåles en fellesstraff med reststraffen på 3 år og 41 dager etter prøveløslatelsen fra soningen av de tre tidligere dommene. Jeg kan også i det vesentlige tiltre byrettens begrunnelse for dette.
Domfelte har elleve tidligere dommer. Av disse omfatter de tre siste også forbrytelser mot straffeloven §162 første ledd. Før løslatelsen på prøve 3 oktober 1990 sonet domfelte en fellesstraff på 5 år og 6 måneder for drapsforsøk på en politimann, innbefattet reststraff etter prøveløslatelse fra soning av to tidligere dommer. Under uteblivelse og rømninger fra fengselet begikk han nye, alvorlige forbrytelser som førte til nye domfellelser, slik at han ialt sonet tre dommer i sammenheng. Ved Kristiansand byretts dom av 4 mars 1989 ble han således dømt til fengsel i 3 år og 6 måneder for bl a ran, trusler, legemsfornærmelse, vinningsforbrytelser og også, som jeg nevnte tidligere, for overtredelse av straffeloven §162 første ledd. Den 1 mars 1990 ble han av Jæren forhørsrett dømt til 90 dager fengsel for forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd. Etter prøveløslatelsen ble han 30 april 1991 varetektsfengslet for besittelse og bruk av amfetamin. Det var mens han satt i varetekt for dette at han, som jeg tidligere har nevnt, gjennomførte opplegget med innførsel, salg og forsøk på salg av den amfetaminen vår sak gjelder. Ved Høyesteretts dom av 7 februar 1992, lnr 19B/ 1992, ble han, som særskilt dom, dømt til fengsel i 90 dager, som ifølge dommen er sonet ved varetektsfengsel.
Ved denne iherdige kriminalitet som viser et så fast forbrytersk forsett, vil jeg legge mindre vekt enn byretten på at fellesstraffen i vår sak vil inkludere en eksepsjonelt lang reststraff og at de første forbrytelsene nå ligger langt tilbake i tid.
Etter en samlet vurdering har jeg kommet til at straffen bør settes til fengsel i 3 år og 9 måneder som fellesstraff med reststraffen etter de tre tidligere dommer.
Domfelte sitter fortsatt i varetekt og tilkommer ytterligere 98 dager i varetektsfradrag.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 3 - tre - år og 9 - ni - måneder, med fradrag av ialt 284 - tohundreogåttifire - dager for varetektsfengsel.