HR-1992-6-B - Rt-1992-426
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-01-10 |
| Publisert: | HR-1992-00006-B - Rt-1992-426 (116-92) * |
| Stikkord: | Fartsoverskridelse, Straffutmåling, Spørsmål om samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00006 B, Lnr 6B/1992, snr 213/1991 |
| Parter: | Aktor: riksadvokatfullmektig Per Willars Nielsen mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr). |
| Forfatter: | Lødrup, Schei, Sinding-Larsen, Dolva, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §5, Straffeloven (1902) §52, §31 |
Kst dommer Lødrup: Tønsberg forhørsrett avsa 5 august 1991 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1972, dømmes for 1 overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §5, jfr. skiltregler av 10. oktober 1980 §8, skilt nr. 362 "Fartsgrense".
Forholdet er begått den 23. mars 1991.
Straffen settes til betinget fengsel i 22 - tjueto - dager.
Soningen av straffen utsettes med en prøvetid på 3 - tre - måneder på det særlige vilkår at siktede i samme tidsrom skal stå under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet og utføre 50 - femti - timers samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorgen, jfr. straffeloven §52 flg."
Saksforholdet fremgår av forhørsrettens dom.
Jeg nevner at domfeltes personalia uriktig ikke er tatt inn i dommen, men bare i rettsboken.
Politimesteren i Romerike har anket over straffutmålingen, idet det fremholdes at straffen bør gjøres ubetinget.
Anken må tas til følge.
Det straffbare forhold er i forhørsrettens dom beskrevet slik:
"Lørdag den 23. mars 1991 ca kl. 20.15 kjørte siktede en Honda personbil med kjennetegn ..-..... på E-6 i nordgående felt v/X i Y. På strekningen er det en 90 km sone. Siktede skulle til Z. Han var alene i bilen. Over en målestrekning på ca 3400 meter holdt siktede en gjennomsnittshastighet på 163 km/t. Det var tørr vei, lite trafikk og det oppsto ingen trafikkfarlige situasjoner under kjøringen."
Jeg nevner at farten nok har vært høyere, idet det er gjort romslige sikkerhetsmarginer med hensyn til tidsmåling og distanse. Overfor en så markert fartsovertredelse må utgangspunktet være ubetinget fengselsstraff. Spørsmålet i denne saken er om straffen kan gjøres betinget på samfunnstjenestevilkår. I forarbeidene til lovendringen 15 mars 1991 nr 4, hvor samfunnstjeneste ble innført som egen hovedstraff, er det uttalt at det kan være aktuelt å idømme samfunnstjeneste etter en konkret vurdering også overfor visse former for trafikkriminalitet. Som eksempel er nevnt grove fartsoverskridelser.
I denne saken står vi overfor en fartsoverskridelse av særdeles graverende karakter. Det er tale om en meget høy hastighet. Kjøringen skjedde over en lengre strekning. I slike tilfelle veier hensynet til den alminnelige lovlydighet tungt. Uvettig kjøring med motorvogn er et betydelig problem. Det foreligger ingen særlige forhold som her tilsier bruk av samfunnstjeneste, jf bemerkningene i Rt-1991-463.
Når det gjelder fengselsstraffens lengde, finner jeg ikke grunn til å endre forhørsrettens avgjørelse.
Jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1972, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §5 første ledd, til en straff av fengsel i 22 - tjueto - dager.