HR-1992-63-A - Rt-1992-813
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-06-11 |
| Publisert: | HR-1992-00063-A - Rt-1992-813 (237-92) |
| Stikkord: | Skattetrekksunndragelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Dissens: 4-1 |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00063 A, Lnr 63/1992, snr 74/1992 |
| Parter: | Aktor: Statsadvokat Bjørn Kristensen mot A (Forsvarer: Advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Backer, Langvand, Dragsten, Christiansen, Dissens: Skåre |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §12, §51, Ligningsloven (1980) §6-2, Straffeloven (1902) §52 |
Dommer Backer: Indre Follo herredsrett avsa 27 september 1991 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1957, dømmes for en overtredelse av lov 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt §51 nr 1.
Forholdet er begått i perioden 1. juli 1987 til 31. desember 1988.
Straffen settes til ubetinget fengsel i 21 - tjueen - dager og betinget fengsel i 24 - tjuefire - dager.
Soningen av den betingede del av straffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 flg.
Saksomkostninger ilegges med kr 1.000,- ettusen -.
A betaler til Oslo kommune, kemnerkontoret, kr 577.200,- femhundreogsyttisyvtusentohundre - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Det er en feil ved utformingen av domsslutningen at den ikke angir den samlede straff, som er fengsel i 45 dager.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen, idet hun ber om at hele straffen gjøres betinget.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Saken gjelder unnlatt innbetaling av skattetrekk. Beregnet etter nettoprinsippet utgjør beløpet kr 577.200. Det knytter seg til annet halvår 1987 og hele 1988. Domfelte har for det aktuelle tidsrom ikke innsendt de vanlig trekkoppgaver etter skattebetalingsloven §12, men hun har for 1987 og 1988 innsendt lønnsoppgaver for de ansatte etter ligningsloven §6-2, og disse har også inneholdt summariske oppgaver over skattetrekk for hele året.
Når man ser hen til det beløp som saken gjelder og til at domfelte i hele det aktuelle tidsrom heller ikke har innsendt trekkoppgaver, kan jeg ikke se at det kan være rom for en helt ut betinget straff. Jeg kan ikke se at de årlige lønnsoppgaver kan erstatte trekkoppgavene etter skattebetalingsloven når det gjelder skatteoppkreverens muligheter for å føre fortløpende kontroll, jf Rt-1991-6. Heller ikke tidsforløpet eller domfeltes personlige problemer kan etter min mening føre til en helt ut betinget straff. Det vil i saker av denne type ofte ta noen tid før tiltalebeslutning blir utferdiget og saken kommer for retten. Skal det av den grunn bli utmålt en mildere straff, vil det lett gå ut over effektiviteten av rettshåndhevelsen.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Skåre: Jeg er under tvil kommet til at straffen i sin helhet bør gjøres betinget og vil bemerke:
Når det gjelder beløp og det tidsrom det ikke ble betalt skattetrekk for, er saken ikke ulik Rt-1991-197 som imidlertid gjelder et rent tilfelle av betalingsmislighold. Det kompliserer vurderingen i det foreliggende tilfelle at domfelte har tilsidesatt oppgaveplikten. Det er imidlertid ikke påpekt mangler ved regnskapene, og skattemyndighetene kunne bygge anmeldelsen på årsoppgavene. Saken skiller seg for så vidt fra dommen i Rt-1991-6 hvor manglene ved rapportteringen var mer alvorlige. Bruddene på den terminvise rapportteringsplikt er et moment ved straffutmålingen også i denne saken, men vi ligger forholdsvis nær de rene tilfeller av betalingsmislighold.
Jeg finner videre grunn til å peke på den lange tid som er gått siden handlingene fant sted. Skattemyndighetene kunne beregne trekkansvaret allerede da årsoppgavene forelå. Etterforskning ble påbegynt mot slutten av 1989 etter at et par av de ansatte hadde meldt forholdet til politiet. Anmeldelse fra skattemyndighetene er datert 28 august 1990, og siktelse ble uttatt 4 januar 1991. Etterforskningen var enkel for så vidt som påtalemyndigheten kunne bygge på skattemyndighetenes tall. Det kan se ut til at det har vært vanskelig å få forklaring fra domfelte, men dette kan ikke alene forklare det lange tidsforbruk fram til dommen. Det er også vanskelig å finne rimelig forklaring på at dommen ikke ble forkynt før i februar 1992. Domfelte har både somatiske sykdommer og psykiske problemer, og den lange saksbehandlingstid kan ha vært særlig belastende for henne.
Hensett til det jeg her har påpekt om det straffbare forhold og den sene saksbehandling, mener jeg det er forsvarlig å gjøre dommen betinget i sin helhet.
Dommer Langvand: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Backer.
Kst dommer Dragsten: Likeså.
Dommer Christiansen: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse :
Anken forkastes.