Rt-1991-197
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-01 |
| Publisert: | Rt-1991-197 (60-91) |
| Stikkord: | Skatterett, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 30/1991, snr 242/1990 |
| Parter: | aktor: førstestatsadvokat Morten Eriksen mot A (forsvarer: advokat Ole A. Bachke jr.). |
| Forfatter: | Gjølstad, Skåre, Dolva, Gussgard, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §10, §51, Straffeloven (1902) §52, §53, §54 |
Dommer Gjølstad: Oslo forhørsrett avsa 6. november 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1944 dømmes for overtredelse av lov om betaling og innkreving av skatter §51, jfr. §10 til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
A, født xx.xx.1944 dømmes til - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse - å betale til Oslo kommune, Kemneren erstatning med kr 549.695,- - kronerfemhundreogførtinitusensekshundreognittifem -."
Når det gjelder det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold, viser jeg til domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen idet han ber om at straffen gjøres betinget.
Jeg finner at anken bør tas til følge, men slik at det i tillegg til betinget fengselsstraff idømmes en ubetinget bot.
Domfelte, som har vært daglig leder for et selskap som solgte og leide ut trucker, er dømt for å ha unnlatt å foreta skattetrekk til staten og flere kommuner i 1987-1988. Ubetalt skattetrekk beregnet etter nettometoden utgjør til sammen kr 433.600. Det er en viss uklarhet forbundet med forholdets varighet, men jeg bygger på at det dreier seg om en periode på iallfall 1 1/2 år. Det har vært sendt inn forskriftsmessige trekkoppgaver, noe som er et sentralt moment i slike saker.
Forhørsretten har lagt til grunn at det ikke var midler i selskapet til å betale skattetrekk. Jeg nevner i denne forbindelse at selskapet ble slått konkurs i mars 1989. Aktor for Høyesterett har hevdet at forholdet har preg av underslag. Jeg kan ikke se at det som foreligger i saken kan gi grunnlag for å bedømme saken annerledes enn forhørsretten har gjort. Blant annet måtte man i tilfelle ha hatt helt andre og bredere opplysninger om utviklingen i selskapets økonomi.
Høyesterett har de senere år behandlet en rekke saker om rene betalingsmislighold etter skattebetalingsloven §51 som har resultert i betinget fengselsstraff, eventuelt med tillegg av bot. Jeg viser særlig til Rt-1990-732 og senest dom av 1. februar 1991, lnr 20/1991. I vår sak ligger beløpet noe høyere enn i disse sakene. Dette synes å bero på at det har vært flere ansatte i selskapet. Selv om beløpet er forholdsvis høyt, finner jeg ikke at det i seg selv gjør forholdet så vidt graverende at det er påkrevet med ubetinget fengselsstraff. På bakgrunn av praksis finner jeg alt i alt at det må være rom for betinget fengselsstraff også i dette tilfellet.
Det bør i tillegg idømmes en ubetinget bot. Etter det som er opplyst om domfeltes økonomiske forhold, finner jeg at den ikke bør settes høyere enn 5.000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I medhold av straffeloven §52 nr 3 idømmes A en ubetinget bot på 5.000 - femtusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.