HR-1992-683-K - Rt-1992-1661
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-12-03 |
| Publisert: | HR-1992-00683-K - Rt-1992-1661 (559-92) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Utblivelsesdom |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02328 K - Høyesterett HR-1992-00683 K - jnr 92-00400. |
| Parter: | A mot Johan Hjort. |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §346, §404 |
I sak mellom Johan Hjort som saksøker og A som saksøkt avsa Oslo byrett den 16 juni 1992 uteblivelsesdom mot A som hadde uteblitt fra hovedforhandlingen den 15 juni 1992.
A begjærte i rett tid oppfriskning av uteblivelsesdommen. Han anførte at uteblivelsesdommen var avsagt med urette da han hadde sykdomsforfall som var varslet så raskt som overhodet mulig.
Byretten besluttet den 8 juli 1992 at de idømte saksomkostninger måtte innbetales til retten innen den 15 august 1992, idet retten fant at den ikke kunne gjøre unntak fra reglene i tvistemålsloven §346 tredje ledds første punktum.
A påkjærte byrettens beslutning om innbetaling av saksomkostninger til Eidsivating lagmannsrett. Kjæremålet ble gitt oppsettende virkning.
Lagmannsretten avsa 29 september 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. A pålegges å deponere i Oslo byrett de saksomkostninger med renter han ble ilagt i hovedsøksmålet og motsøksmålet ved Oslo byretts uteblivelsesdom 16 juni 1992.
2. Innbetaling må skje innen 10 -ti- dager fra forkynnelsen av denne kjennelse.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 1.000 -tusen- kroner til Johan Hjort innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Lagmannsretten har tolket reglene om avsigelse av uteblivelsesdom uriktig når den har lagt til grunn at en sykmelding som går ut på hundre prosent arbeidsuførhet, ikke er tilstrekkelig til å konstatere at det foreligger lovlig forfall. Situasjonen var at han fikk hjertekrampe om kvelden den 14 juni 1992, og ble kjørt på legevakta i Oslo. Der ble han tatt til undersøkelser, og det ble utstedt legeerklæring om hundre prosent arbeidsuførhet, hvoretter han ble kjørt hjem klokka 0100 om natten den 15 juni.
Det er videre både en lovtolkingsfeil og saksbehandlingsfeil når verken lagmannsretten eller byretten har bedt han om nærmere opplysninger om legeerklæringen og fraværet. Det er ikke riktig at han på forhånd har fått slikt varsel, og dette går frem av dokumentene. Det er en feil at lagmannsretten har lagt dette til grunn. Det er derfor en feil både ved lagmannsretten og byrettens behandling at ytterligere opplysninger om sykdommen ikke ble innhentet.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse og byrettens beslutning oppheves, og saken hjemvises til byretten for behandling av oppfriskningsbegjæringen.
2. A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Johan Hjort har i tilsvaret anført at det når det gjelder reglene om adgang til å avsi uteblivelsesdom er kjæremålet mer et angrep på bevisvurderingen enn på lovanvendelsen. Det er fremdeles ikke legitimert hvor alvorlig sykdommen var, eller om den forhindret A fra å møte i retten den påfølgende dag.
Når det gjelder saksbehandlingen er byrettens saksbehandling ikke kjæremålsgrunn. Når det gjelder faktum i denne sammenheng er det vist til byrettens utførlige redegjørelse i dommen, og dette har ikke A bestridt.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Den kjærende part tilpliktes å betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet angis å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3.
Lagmannsretten har lagt til grunn at en uspesifisert sykmelding på 100 % arbeidsuførhet ikke er tilstrekkelig bevis for at en part har lovlig forfall i loven forstand. Parten må sannsynliggjøre at hans helsetilstand var slik at han ikke kunne møte til hovedforhandlingen. Utvalget er enig i denne lovforståelse, jf Rt-1981-53.
Det var videre etter omstendighetene ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke innhentet nærmere opplysninger om sykdommen, jf lagmannsrettens henvisning til at den kjærende part var kjent med loven krav.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste, og saksomkostninger for utvalget settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A 1.000,- - ettusen - kroner til Johan Hjort innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.