HR-1992-72-B - Rt-1992-625

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1992-05-14
Publisert:	HR-1992-00072-B - Rt-1992-625 (185-92)
Stikkord:	Ærekrenkelse, Saksbehandling, Lovanvendelse
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1992-00072 B, Lnr 72B/1992, privat straffesak snr 278/1989
Parter:	XXX-club v/A (Advokat Johan Hjort) mot 1. Kvinnefronten 2. B 3. C 4. D (Advokat Geir Hovland - til prøve).
Forfatter:	Dragsten, Lund, Skåre, Bugge, Røstad
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §80, §246, §247, §249, §253, §62, §80, Tvistemålsloven (1915) §174, Skadeserstatningsloven (1969) §3-6, §3, Straffeprosessloven (1981) §440

Kst dommer Dragsten: Saken gjelder krav om straff for, og mortifikasjon av, utsagn rettet mot den reisevirksomhet som A organiserte under navnet - - -club.

Klubben kunngjorde gjennom ukentlige annonser at den arrangerte reiser til Thailand. I annonsene sto at klubben visste mere om å reise til Thailand enn hva man torde si offentlig. For medlemmer hadde klubben en intern rapport som ved innmelding ville bli tilstilt.

Kvinnefronten fikk oversendt et eksemplar av rapporten som en journalist hadde skaffet seg ved søknad om medlemskap. I en pressemelding av 7 september 1986 meddelte Kvinnefronten at dens landsstyre i møte den 6 og 7 september hadde truffet vedtak om bla - - -club som organiserer sex-reiser for norske menn til Bangkok - "eit av mange eksempel på internasjonal kvinnehandel". I et vedlegg til pressemeldingen ble det gitt nærmere opplysninger om den virksomhet som - - -club drev, og redegjørelsen munner ut i følgende oppfordring:

"Kvinnefronten oppfordrer alle til å vise solidaritet med asiatiske kvinner, og bli med i kampen for å stoppe den rasistiske sexklubben - - -club. Neste avreise for norske horekunder går i november. Kvinnefronten arrangerer demonstrasjon ved avreise, og inviterer alle til å delta."

- - -club sto den 11 november 1986 som arrangør av reise til Bangkok for medlemmer av klubben. Medlemmer av Kvinnefronten møtte da opp på Fornebu hvor de bl a til pressen delte ut en løpeseddel og en kopi av et brev som Kvinnefrontens anti-pornoutvalg v/C, samme dag hadde sendt justisministeren, Helen Bøsterud. På Fornebu ga D noen uttalelser til pressen som dagen etter ble referert i - - - - Blad og - - -bladet.

Løpeseddelen, brevet og avisreferatene inneholdt utsagn som A fant ærekrenkende.

Ved stevning av 27 august 1987 til Oslo byrett reiste han privat straffesak mot Kvinnefronten, B, C og D. Under hovedforhandlingen la han ned slik påstand:

"Straff

1. B dømmes til straff for overtredelse, eller for medvirkning, av straffeloven §246 og §247, jfr. §62. Grunnlag:

Som leder for Kvinnefronten i november 1986 fremsatte hun, eller medvirket hertil, følgende beskyldninger i løpeseddel utgitt av Kvinnefronten:

"I dag kl. 10.55 med Aeroflot reiser ca 20 norske horekunder til Bangkok for å voldta Thailands fattige kvinner. - - -club fra X arrangerer turen." "Myndighetene har, til tross for store ord i det siste om initiativ for å bekjempe menneskehandel, porno og prostitusjon, ikke løftet en finger for å stoppe denne åpenbare hallikvirksomhet der kvinner i et 3. verdensland er salgsvare."

2. C dømmes til straff for overtredelse av straffeloven §246 og §247, jfr. §62.

Grunnlag:

I brev til justisminister Helen Bøsterud datert 11. november 1986 fremsatte hun følgende beskyldninger:

"Mer åpenlys kobling enn denne, kan en knapt tenke seg". "..... denne mest grove form for utbytting av 3. verdens befolkning, nemlig menneskehandelen".

Mortifikasjon

1. Kvinnefronten dømmes med hjemmel i straffeloven §253 til å tåle kjent døde og maktesløse (mortifisert) følgende beskyldninger fremsatt i løpeseddel publisert i november 1986:

"Idag kl. 10:55 med Aeroflot reiser ca 20 norske horekunder til Bangkok for å voldta Thailandske fattige kvinner.

- - -club fra X arrangerer turen"

- for så vidt gjelder beskyldningen om at A er horekunde.

- for så vidt gjelder beskyldningen om at A eller 's Club har (hatt) befatning med voldtekt av Thailands fattige kvinner.

"Myndighetene har, til tross for store ord i det siste om initiativ for å bekjempe menneskehandel, porno og prostitusjon, ikke løftet en finger for å stoppe denne åpenbare hallikvirksomheten der kvinner i et 3. verdenland er salgsvare"

- for så vidt gjelder beskyldningen om at A eller - - -club driver med menneskehandel.

- for så vidt gjelder beskyldningen om at A eller - - -club driver med hallikvirksomhet.

2. C dømmes med hjemmel i straffeloven §253 til å tåle kjent døde og maktesløse (mortifisert) følgende beskyldninger fremsatt i brev til Justisminister Helen Bøsterud datert 11. november 1986:

"Mer åpenlys kobling enn denne, kan en knapt tenke seg" - for så vidt gjelder beskyldningen om at A driver med kobling.

".....denne mest grove form for utbytting av 3. verdens befolkning, nemlig menneskehandelen" - for så vidt gjelder beskyldningen om at A driver med menneskehandel.

3. D dømmes med hjemmel i straffeloven §253 til å tåle kjent død og maktesløs (mortifisert) følgende beskyldning fremsatt i - - - - Blad 12. november 1986:

"Dette er hallikvirksomhet", - for så vidt gjelder beskyldningen om at A driver hallikvirksomhet", og følgende beskyldning fremsatt i - - -bladet 12. november 1986:

"- Dette er ren hallikvirksomhet",

- for så vidt gjelder beskyldningen om at A driver med hallikvirksomhet.

Oppreisning.

De saksøkte dømmes med hjemmel i lov om skadeserstatning §3 - 6 til in solidum å yte A slik oppreisning for ikke-økonomisk tap som retten finner rimelig, begrenset oppad til kr. 300.000.

Saksøkte C og saksøkte D dømmes til hver for seg ytterligere å yte A slik oppreisning for ikke-økonomisk tap som retten finner rimelig, begrenset oppad for hver til kr. 100.000,-.

Saksomkostninger.

Saksøkeren tilkjennes saksomkostninger."

Oslo byrett avsa 16 oktober 1989 dom med slik domsslutning:

"1. Kvinnefronten dømmes til å tåle kjent død og maktesløs denne beskyldning fremsatt i løpeseddel delt ut 11. november 1986:

"Idag kl. 10.55 med Aeroflot reiser ca 20 norske horekunder til Bangkok for å voldta Thailands fattige kvinner. - - -club fra X arrangerer turen". - forsåvidt gjelder beskyldningen om at - - -club v/A hadde befatning med voldtekt av Thailands fattige kvinner.

og

"Myndighetene har, til tross for store ord i det siste om initiativ for å bekjempe menneskehandel, porno og prostitusjon, ikke løftet en finger for å stoppe denne åpenbare hallikvirksomhet der kvinner i et 3. verdenland er salgsvare."

- forsåvidt gjelder beskyldningen om at - - -club v/A drev med hallikvirksomhet.

2. D dømmes med hjemmel i straffeloven §253 til å tåle kjent død og maktesløs følgende beskyldning referert i - - - - Blad 12. november 1986:

"Dette er ren hallikvirksomhet" - forsåvidt gjelder beskyldningen om at - - -club v/A drev med hallikvirksom het. og følgende beskyldning referert i - - - - bladet 12. november 1986: "Dette er rein hallikvirksomhet."

- forsåvidt gjelder beskyldningen om at - - -club v/A drev med hallikvirksomhet.

3. Forøvrig frifinnes de saksøkte, idet straffekravet mot B avvises.

4. - - -club v/A dømmes til å betale saksomkostninger til Kvinnefronten, B, C og D v/advokat Harald Stabell med kr 40.000,-."

Saksforholdet fremgår for øvrig av byrettens dom.

- - -club v/A har påanket byrettens dom for punktene 3 og 4. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen.

Det gjøres gjeldende at det med urette ikke er gitt mortifikasjon for utsagnet "horekunde" i Kvinnefrontens løpeseddel og heller ikke for uttrykkene "menneskehandel" og "kobling", anvendt i Cs brev til justisministeren. Etter den ankende parts mening beror det på feil tolking av straffeloven §80 når byretten avviste påstanden om straff overfor B. Byrettens avvisning på dette punkt må under enhver omstendighet oppheves, da spørsmålet om avvisning grunnet på regelen i straffeloven §80 overhodet ikke var drøftet under hovedforhandlingen. For øvrig er domsgrunnene på dette punkt mangelfulle. Det krav på straff overfor C som den ankende part gjorde gjeldende i søksmålet, er ikke kommet under realitetsbehandling av byretten.

Det er etter den ankende parts mening klart uriktig når byretten ikke har tilkjent oppreisning, idet byretten mente at injuriantene ikke hadde utvist erstatningsbetingende uaktsomhet.

Byrettens avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger er videre uriktig, idet søksmålet langt på vei førte frem. Omkostningsavgjørelsen må derfor baseres på at saken dels var vunnet og dels tapt.

- - -club v/A har nedlagt slik påstand:

"Straff:

Byrettens avgjørelse oppheves i forhold til ankemotpart nr. 2 B og nr. 3 C.

Mortifikasjon:

1. Kvinnefronten dømmes med hjemmel i straffeloven §253 til å tåle kjent død og maktesløs (mortifisert) følgende beskyldning fremsatt i løpeseddel publisert i november 1986:

"Idag kl. 10.55 med Aeroflot reiser ca 20 norske horekunder til Bangkok for å voldta Thailandske fattige kvinner.

- - -club fra X arrangerer turen."

- for så vidt gjelder beskyldningen om at A er horekunde.

2. C dømmes med hjemmel i straffeloven §253 til å tåle kjent døde og maktesløse (mortifisert) følgende beskyldninger fremsatt i brev til Justisminister Helen Bøsterud i brev datert 11. november 1986:

"mer åpenlys kobling enn denne, kan en knapt tenke seg" - forsåvidt gjelder beskyldningen om at A driver med kobling.

".........denne mest grove form for utbytting av 3. verdens befolkning, nemlig menneskehandel."

- forsåvidt gjelder beskyldningen om at A driver med menneskehandel.

Oppreisning:

De saksøkte dømmes med hjemmel i lov om skadeserstatning §3-6 til in solidum å yte A slik oppreisning for ikke-økonomisk tap som retten finner rimelig, begrenset oppad til kr. 300.000,-.

Saksøkte C og saksøkte D dømmes til hver for seg ytterligere å yte A slik oppreisning for ikke-økonomisk tap som retten finner rimelig.

Saksomkostninger:

Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for byrett og Høyesterett."

Ankemotpartene har ikke anket, og de har heller ikke motanket. Byrettens dom er derved rettskraftig så langt det er gitt mortifikasjon.

De har erkjent at det er saksbehandlingsfeil at spørsmålet om avvisning av straffekravet overfor B ikke ble behandlet under hovedforhandlingen for byretten. Feilen har imidlertid ikke hatt noen betydning for resultatet. Selv om byrettens domsgrunner på dette punkt er noe mangelfulle, fremgår det at avgjørelsen om avvisning er riktig.

Når det gjelder de øvrige deler av anken, har ankemotpartene i hovedtrekk anført at byretten har bygget på riktig lovforståelse og foretatt korrekt bevisvurdering når den har funnet at utsagnene "horekunde", "menneskehandel" og "kobling" ikke kan kreves mortifisert av saksøkeren.

Byretten har med rette kommet til at løpeseddelen ikke inneholdt en beskyldning om at A var horekunde. Slik dette utsagn er brukt i løpeseddelen, innebærer det heller ikke noen rettsstridig ærekrenkende beskyldning.

Dette gjelder også bruken av utsagnene "menneskehandel" og "kobling". Disse er brukt som betegnelser for den virksomhet som - - -club driver og ikke i sin snevre betydning. Det fremgår klart av såvel den saklige som språklige sammenheng. Etter omstendighetene må man etter en interesseavveining komme til at ordbruken her var tilstedelig.

Jeg er kommet til at anken må tas til følge så langt den gjelder byrettens avgjørelse av krav om straff og oppreisning mot B og byrettens saksomkostningsavgjørelse, men at anken for øvrig må forkastes.

Før jeg går nærmere inn på den ankende parts angrep på byrettens dom, finner jeg grunn til å gjøre noen supplerende bemerkninger om bakgrunnen for konflikten mellom A og Kvinnefronten.

Den rapport som A hadde utarbeidet til intern bruk for klubbens medlemmer, åpner med et forord som retter seg mot Kvinnefronten og dens "likestillingsfantaster". Dette avsnitt inneholder flere utsagn som innebærer sterk kritikk av bestrebelsene i vestlige land om å oppnå likestilling mellom kjønnene og en klar kritikk av arbeidet for kvinnefrigjøring. I vår del av verden - heter det i dette avsnittet - er denne virksomhet drevet frem av kvinner som føler at de faller utenfor. De vender seg i raseri mot alt det mannen ønsker. Hatet er deres fremtredende følelse. De fremstiller menn som koneplagere, voldtektsforbrytere og datterkrenkere. Østens kvinner har et mere balansert syn på forholdet mellom mann og kvinne. De møter mannlige turister med hjertelighet og varme. Gledespikene i Bangkok representerer - heter det i rapporten - en del av landets kultur i motsetning til deres motsvarighet i vår del av verden, som ikke representerer hverken kultur eller særlig mye glede. Rapporten fremhever at den i første rekke er laget for hvordan en mann kan få tilfredsstilt et elementærbehov bedre i en annen verdensdel.

De utdrag fra rapporten jeg har trukket frem, viser at A i 1985 var innstilt på en konfrontasjon med Kvinnefronten. As brede og kvasse utfall mot disse suppleres med lovprisning av østens kvinner. I rapporten gis en rekke angivelser på hvordan man i Bangkok kan komme i forbindelse med kvinner.

Etter disse bemerkninger finner jeg det hensiktsmessig først å gå inn på anken så langt den gjelder krav om mortifikasjon.

Til kravet fra den ankende part om mortifikasjon av utsagnet "horekunde" vil jeg bemerke: Byretten nektet mortifikasjon tilsynelatende på et dobbelt grunnlag: at utsagnet ikke kunne sies å være ærekrenkende og ikke kunne ansees å være en beskyldning om at A var horekunde. Jeg kan ikke se at noe i løpeseddelens tekst gir grunnlag for å innlemme A blant horekunder på vei til Thailand. Løpeseddelens formulering gir ingen nærmere angivelse av horekundene. Den sterkeste - og vel eneste - identifikasjon av A i det påtalte utsagn, må knyttes til arrangørsiden. Hverken løpeseddelen eller den utleverte kopi av brevet til justisministeren inneholder - slik jeg bedømmmer forholdet - noen hentydning om at A er horekunde.

I Cs brev til justisministeren var brukt utsagn som "menneskehandel" og"kobling" - utsagn som A krever mortifisert. Sett i den sammenheng utsagnene forekommer - språklig og tidsmessig - kan de etter mitt syn ikke ansees rettsstridige, slik det er blitt krevd for mortifikasjon. Jeg viser bl a til avgjørelse i Rt-1990-257. Som der nevnt vil det være et relevant moment å vurdere utsagnet ut fra den "temperaturen" som ordvekslingen fant sted i. A hadde på sin side egget til strid med bastante og sterke formuleringer. Kvinnefronten på sin side vek ikke tilbake fra i sine meningsytringer å anvende kraftuttrykk og tilspissede formuleringer. Utsagn som "menneskehandel" og "kobling" kan ikke løsrives fra den sammenheng de er fremsatt i. Utsagnene kan med andre ord ikke undergis streng bokstavfortolking. Sett i den sammenheng som de er fremkommet i, kan de ikke ansees som rettsstridige utsagn som kan undergis mortifikasjon.

Til byrettens avgjørelse av straffekravet overfor B vil jeg bemerke:

Ved å avgjøre det fremsatte krav på grunnlag av regelen i straffeloven §80, har byretten begått en saksbehandlingsfeil. Dette spørsmål hadde overhodet ikke vært gjenstand for drøftelse under hovedforhandlingen. Jeg finner det ikke nødvendig å gå inn på om denne feil kan ha virket bestemmende på byrettens avgjørelse. Byretten har nemlig etter mitt syn bygd på en uriktig forståelse når den har fastslått at A måtte ha trukket den ansvarlige i Kvinnefronten til ansvar innen 6 måneder etter at han fikk rede på resolusjonen. Den hadde han åpenbart fullt kjennskap til 10 september 1986 da han leste en artikkel i - - - - Blad. Et leserbrev fra A i samme avis, datert 11 september 1986, viser klart slik kunnskap. Byretten bemerker at han ikke kunne vente med å kreve påtale til han fikk rede på at det samme ble gjentatt i en løpeseddel.

Byretten har etter min oppfatning grepet feil når den har villet se bort fra at de omtalte utsagn ble gjentatt i løpeseddelen som ble utdelt på Fornebu 11 november 1986. Enten en vil se dette som en gjentatt injuriehandling eller som et ledd i en fortsatt forbrytelse mot injurielovgivningen, vil fornærmede kunne kreve påtale for den nye uttalelse. Det vises for øvrig til As allerede nevnte artikkel datert 11 september 1986 som avsluttes slik:

"Jeg vil advare mot ulovlige demonstrasjoner og voldsbruk, det vil kunne gi meget overraskende og ubehagelige følger."

A måtte være berettiget til å kreve påtale når tidligere fremsatte utsagn ble gjentatt under demonstrasjon på Fornebu med oppmøte av publikum og presse.

Byrettens dom mangler opplysninger om når A ble kjent med de nye injurier. Domsgrunnene er ellers lite opplysende om B s bidrag ved utformingen av løpeseddelen - om hun her bare kan ha ytet en psykisk medvirkning, og når denne eventuelt måtte være ytet.

Byrettens avgjørelse om avvisning av straffekravet overfor B må av grunner som nevnt oppheves.

Opphevelsen av dommen på dette punkt må medføre at byrettens dom for kravet om oppreisning overfor denne saksøkte også må oppheves.

For Cs vedkommende fant byretten at det var ført sannhetsbevis for de utsagn det var krevd straff for. Byretten tilføyde at disse beskyldninger ikke kunne pådra straff etter regelen i straffeloven §249 nr 2. C måtte derfor etter byrettens standpunkt bli å frifinne. Avgjørelsen for så vidt må ansees å gå inn under domsslutningens pkt 3 om frifinnelse av de saksøkte.

Jeg er - som jeg alt har gjort rede for - kommet til at uttrykkene "menneskehandel" og "kobling" ikke innebærer noen rettsstridige beskyldninger i relasjon til straffeloven §253 nr 1. C må da frifinnes slik byretten kom til ut fra sitt saksgrunnlag.

Etter det resultat jeg er kommet til, er det ikke grunnlag etter skadeserstatningsloven §3-6 for krav om oppreisning overfor Kvinnefronten, C og D. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å fravike byrettens vurdering om at det ikke er utvist erstatningsbetingende uaktsomhet.

Når det gjelder saksomkostninger, følger det av straffeprosessloven §440 første ledd at spørsmålet skal avgjøres etter bestemmelsene i tvistemålsloven kapittel 13. I domsgrunnene er riktig uttalt at saken for byretten var dels vunnet og dels tapt. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd skal da hver av partene bære sine omkostninger. Jeg er enig med den ankende part i at det ikke her foreligger slike forhold som begrunner bruk av unntaksregelen i §174 annet ledd. Hver part må derfor bære sine omkostninger for byretten. Etter det utfall ankesaken har fått, finner jeg at hver av partene må bære sine saksomkostninger også for Høyesterett. Ankemotpartene har fått fri sakførsel for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt saken er avvist for kravet om straff for B og for så vidt hun er frifunnet for krav om oppreisning.

2. For øvrig forkastes anken.

3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for byretten og for Høyesterett.