HR-1992-733-K - Rt-1992-1697
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-12-17 |
| Publisert: | HR-1992-00733-K - Rt-1992-1697 (574-92) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Partsevne |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 733 K/1992, jnr 342/1992, Høyesterett HR-1992-00733 K |
| Parter: | Poly-Cote A/S (advokat Johs. Faugstad) mot Malingsgrossisten AS m.fl. (advokat Tor Arne Øvestad). |
| Forfatter: | Christiansen, Langvand, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §135, Tvistemålsloven (1915) §103 |
Ved stevning datert 14 september 1989 reiste Poly-Cote AS sak mot Nor-Engros med påstand om at Nor-Engros AS skulle dømmes til å betale kr 441.252,96 med tillegg av renter og saksomkostninger.
Nor-Engros AS, som senere endret navn til Malingsgrossisten AS, ble - etter at søksmål var innledet - tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Boet ble ved prosesskrift av 21 mai 1991 trukket inn i saken i medhold av tvistemålsloven §103 annet ledd. Malingsgrossisten AS dets konkursbo ble ved Sandnes skifteretts kjennelse av 3 juni 1991 innstilt i medhold av konkursloven §135.
I felles prosesskrift av 2 juli 1991 fra Poly-Cote AS v/prosessfullmektigen, advokat Johs Faugstad og bobestyreren for Malingsgrossisten AS konkursbo ble det lagt ned felles påstand om at Malingsgrossisten AS ved dets konkursbo skulle betale påstandsbeløpet.
På grunnlag av det felles prosesskrift avsa Stavanger byrett den 16 august 1991 dom med slik slutning:
"1. Nor-Engros A/S, etter navneendring Malingsgrossisten A/S ved dets konkursbo, dømmes til å betale til Poly-Cote A/S kr 441.252,96 - kronerfirehundreogførtientusentohundreogfemtito 96/100 med tillegg av 2 - to - % rente pr. påbegynt måned fra 1. august 1989.
2. Nor-Engros A/S, etter navneendring Malingsgrossisten A/S ved dets konkursbo, dømmes til å betale saksomkostninger til Poly-Cote A/S med kr 16.000 - kronersekstentusen -."
Malingsgrossisten AS v/styrets formann Reidar Lande og Reidar Lande personlig anket dommen til Gulating lagmannsrett, idet de prinsipalt anførte at byretten hadde gjort en saksbehandlingsfeil ved ikke å avvise saken, subsidiært ble gjort gjeldende feil i bevisvurderingen og rettsanvendelsen. Poly-Cote AS tok til motmæle og påsto prinsipalt anken avvist, subsidiært byrettens dom stadfestet.
Lagmannsretten behandlet særskilt avvisningsspørsmålet uten muntlige forhandlinger og avsa den 10 juli 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Ankesaken fremmes.
2. Saksomkostninger i forbindelse med avvisningsspørsmålet tilkjennes ikke."
Poly-Cote AS har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fra kjæremålet hitsettes: "Kjærende part mener lagmannsretten tar feil når den legger til grunn at "Malingsgrossisten A/S må ha partsevne" (kjennelsen 5).
Lagmannsretten slår selv fast innledningsvis i sine bemerkninger (kjennelsen 4 nederst), at en tvistepart "blir i virkeligheten uten prosessuelle rettigheter" når vedkommendes konkursbo dras inn i saken. Det kan da ikke være hjemlet å tillegge Malingsgrossisten A/S en så sentral prossessuell rettighet som evne til å foreta anke. Det er også et faktum at den påankede byrettsdommen ikke retter seg mot Malingsgrossisten A.S, men mot dets konkursbo.
Videre har den som dommen retter seg mot uttrykkelig tatt standpunkt om ikke å ville anke. Ytterligere er Malingsgrossisten A/S opphørt å eksistere, slik også lagmannsretten legger til grunn (kjennelsens 5, 3. avsnitt, 1. pkt.), og Malingsgrossisten A/S har også erkjent den faktiske gjeldsforpliktelse, jfr. det felles prosesskriv til byretten (dok. 15). Kjæremålsmotpart nr. 2 (Reidar Lande) sin anke er en intervensjonsanke, aksessorisk til Malingsgrossisten A/S anke . Eksisterer ikke ankerett for Malingsgrossisten A/S, må Reidar Landes ankerett nødvendigvis være bortfalt. Selvstendig ankerett er ikke påstått å gjelde for kjæremålsmotpart nr. 2. Felles for de to kjæremålsmotparters anker er å anføre at det er ikke uvanlig at en tvist mellom to parter ender i en dom som får virkning for andre enn tvistens parter - f.eks. for kreditorene til en domfelt debitor.
Dette forhold gir imidlertid ikke slike reelt berørte noen partsevne/ankerett i tvisten."
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Anken avvises.
2. Poly-Cote A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
Kjæremålsmotpartene har tatt til motmæle. Fra kjæremålstilsvaret hitsettes: "Partenes prosessuelle stilling må vurderes i lys av den meget spesielle situasjon som har oppstått, etter Stavanger byretts dom. Denne ble avsagt uten muntlig forhandling, uten å varsle den opprinnelige saksøktes styre eller prosessfullmektig og etter at bobehandlingen var innstilt ved en rettskraftig kjennelse. Reidar Lande ble oppmerksom på dommen gjennom Sandnes Sparebank som på grunnlag av denne var blitt presentert for et garantiansvar som Lande hadde kontragarantert for og i tillegg stilt sikkerhet for ved pant i fast eiendom. Kjæremotparten ser ingen mulighet til å få realitetsprøvd de anførsler man hadde mot kravet hvis anken avvises og dommen blir rettskraftig. En kan vanskelig se at det skulle foreligge noe annet hovedmotiv fra boets side for å akseptere kravet etter at bobehandlingen var innstilt etter konkursloven §135, enn nettopp å gi grunnlag for å rette et garantikrav mot Sandnes Sparebank og videre mot Reidar Lande. For boet hadde avgjørelsen neppe noen reell betydning. Også av denne grunn er det spesielt viktig at de som har den åpenbare rettslige interesse av utfallet i saken og til syvende og sist eventuelt må bære tapet, gis ankerett og mulighet til å få prøvd realiteten i saken. Dette desto mer etter at saken er behandlet uten hovedforhandling og på bakgrunn av prosesskriv man overhode ikke var orientert om. Det kan heller ikke innvendes at kjæremotparten vil kunne kreve regress fra Malingsgrossisten AS, da selskapet i så henseende på dette tidspunkt og i denne relasjon må anses opphørt som eget rettssubjekt. Reidar Lande må ha selvstendig rett til intervensjonsanke ved siden av Malingsgrossisten AS. I spørsmålet som tvisten gjelder dvs. om den kjærende part har et pengekrav mot Malingsgrossisten AS, vil dommen i realiteten avgjøre dette også i forhold til Reidar Lande. Han kan neppe i en eventuell tvist om grantiansvaret med rette hevde at noe slik krav ikke eksisterer, hvis Stavanger byretts dom i nærværende sak blir stående som rettskraftig. I dette ligger at han også har sterk rettslig interesse i utfallet uavhengig av Malingsgrossisten AS."
Kjæremålsmotpartene har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
På lagmannsrettens forespørsel har den kjærende parts prosessfullmektig, advokat Johs Faugstad ved prosesskrift av 16 september 1992 opplyst at Poly-Cote AS ble tatt under konkursbehandling ved Odense skifteret den 29 mai 1992, og at konkursboets bobestyrer har meddelt ham prosessfullmakt til å fortsette nærværende sak.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg ikke om et videre kjæremål og utvalget har full kompetanse.
Den kjærende part har anført at anken skulle ha vært avvist av lagmannsretten fordi Malingsgrossisten A/S og Reidar Lande ikke lovlig kunne påanke byrettens dom.
Søksmålet ble reist av Poly-Cote A/S mot Nor-Engros A/S som senere endret navn til Malingsgrossisten A/S, og som etter at søksmål var reist ble tatt under konkursbehandling. Konkursboet ble trukket inn i saken i medhold av tvistemålsloven §103 annet ledd. Det er opplyst at også Poly-Cote A/S er gått konkurs og at boet fortsetter saken.
Konkursbehandlingen av Malingsgrossisten A/S er innstilt etter konkursloven §135 og selskapet er slettet i foretaksregisteret. Det må etter dette legges til grunn at det ikke lenger eksisterer noe konkursbo som har partsevne og prosessuell handleevne. Normalt vil også et aksjeselskap opphøre å eksistere når det er gått konkurs og konkursbehandlingen senere innstilles etter konkursloven §135. Imidlertid kan selskapet fortsatt ha eksistens som selvstendig rettssubjekt i enkelte relasjoner, jf således kjennelse inntatt i Rt-1979-375 flg.
I dette tilfelle var som nevnt bobehandlingen innstilt da byrettens dom ble avsagt. Kjæremålsmotpartene gjør i saksbehandlingsanken gjeldende at saken av denne grunn ble pådømt med urette, og det anføres at saken ex officio skulle vært avvist. Det gjøres blant annet gjeldende at bobestyreren etter at boet var innstilt, ikke hadde kompetanse til å inngi prosesskriftet 2 juli 1991 som er grunnlaget for byrettens dom.
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at selskapet etter omstendighetene må ansees for å ha adgang til å anke over byrettens dom på dette grunnlag. Utvalget er også enig i at Reidar Landes intervensjonsanke på dette grunnlag må fremmes. Utvalget kan så langt i hovedsak slutte seg til lagmannsrettens begrunnelse.
Kjæremålsmotpartene har subsidiært også anket over bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen for så vidt gjelder realiteten i byrettens dom. Utvalget finner at denne delen av anken ikke kan fremmes, sammenlign blant annet kjennelsen i Rt-1979-375 på 377.
Etter dette vil lagmannsrettens kjennelse bli å stadfeste.
Kjæremålsmotpartene har nedlagt påstand om saksomkostninger både for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge for utvalget. Saksomkostningsavgjørelsen for lagmannsretten finner utvalget ikke grunn til å endre.
Saksomkostningene for utvalget settes til kroner 2.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Poly-Cote A/S, dets konkursbo, 2.000 - totusen- kroner til Malingsgrossisten A/S og Reidar Lande i fellesskap innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.