HR-1992-80-A - Rt-1992-989
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-08-18 |
| Publisert: | HR-1992-00080-A - Rt-1992-989 (341-92) |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling, Samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00080 A, Lnr 80/1992, snr 88/1992. |
| Parter: | Aktor: Statsadvokat Siri Frigaard mot A (Forsvarer: Advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Gjølstad, Halvorsen, Røstad, Aasland, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §28a, §60, §62 |
Dommer Gjølstad: Bergen forhørsrett avsa 26 februar 1992 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første, annet og femte ledd og straffeloven §162 første ledd, samt legemiddelloven §43, annet ledd, jf. §22, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 1 -ett- år og med fradrag av 28 -tjueåtte- dager for utholdt varetekt."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at det må være grunnlag for å idømme samfunnstjeneste og at straffen under enhver omstendighet er for streng.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Det sentrale ved straffutmålingen er domfeltes befatning med til sammen ca 34 gram amfetamin, som han kjøpte i to porsjoner. Amfetaminen var dels beregnet på videresalg, dels på eget bruk. 18 gram var formidlet videre da saken ble avdekket. Dommen omfatter også kjøp av mindre kvanta hasj og bruk av hasj og amfetamin.
Domfelte satt varetektsfengslet frem til 28 april 1992 og hadde da utholdt 90 dager i varetekt. Han er ikke tidligere domfelt. Han har gjenopptatt samboerforholdet med B, som er straffedømt i samme sakskompleks og som også får prøvet sin sak i Høyesterett i dag. Han er kommet i arbeid igjen etter varetektsoppholdet.
Saken gjelder alvorlig narkotikakriminalitet hvor de allmennpreventive hensyn i utgangspunktet må føre til ubetinget fengselsstraff. Jeg viser bl a til dom i Rt-1991-275 som gjaldt et sammenlignbart forhold, selv om det samlet sett må bedømmes som litt grovere enn forholdet i vår sak.
Det foreligger imidlertid særegne omstendigheter i saken. Som jeg allerede har nevnt, har domfelte hatt et varetektsopphold på hele 90 dager, og er etter dette igjen etablert med bolig og arbeid. Han har således allerede vært undergitt et ganske langt fengselsopphold for sine narkotikalovbrudd, og gjeninnsettelse for soning vil i et slikt tilfelle virke sterkt belastende. Jeg er blitt stående ved at dette må kunne forsvare dom på samfunnstjeneste slik omstendighetene i saken for øvrig ligger an.
Vedrørende beregningen av samfunnstjenesten, bemerker jeg at i prøvetiden med samfunnstjeneste ble en måneds fengsel i praksis omregnet til 20 timers samfunnstjeneste. I forarbeidene til bestemmelsen i straffeloven §28a om samfunnstjeneste, er denne norm forutsatt også i fremtiden å kunne tjene som en viss veiledning, jf Ot.prp.nr.72 (1989-90) 37 og Innst.O.nr.22 (1990-1991) 5. Det er imidlertid gitt uttrykk for at domstolene skal ha en større frihet ved utmålingen av timetallet enn tidligere og legge vekt på vanlige straffutmålingsmomenter. Etter min mening tilsier forholdets karakter og grovhet at samfunnstjenesten i dette tilfellet beregnes med utgangspunkt i 25 timer pr måned.
Den subsidiære fengelsstraff bør etter min mening settes til 10 måneder. Det skal gjøres fradrag for varetektsoppholdet, jf straffeloven §60 annet ledd. Etter samme bestemmelse skal også antallet samfunnstjenestetimer reduseres forholdsmessig. Samfunnstjenesten settes etter dette til 175 timer.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
Straffen settes til 175 - etthundreogsyttifem - timers samfunnstjeneste, jf straffeloven §28a sammenholdt med §60 annet ledd. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff skal være 10 - ti - måneder. I den subsidiære fengselsstraff fragår 90 - nitti - dager for varetektsfengsel.