HR-1993-119-K - Rt-1993-332
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-02 |
| Publisert: | HR-1993-00119-K - Rt-1993-332 (104-93) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Omberammelse av hovedforhandling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00119 K, jnr 88/1993. |
| Parter: | Hallfrid og Bjørnulf Mikalsen (advokat Robert Robertsen) mot Finnmark fylkeskommune (advokat Gunnar Sætre). |
| Forfatter: | Røstad, Backer, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §318, §396, §96 |
I prosesskrift 14 januar 1993 til Hålogaland lagmannsrett ble det opplyst at advokat Robert Robertsen skulle overta som prosessfullmektig etter advokat Per S Johannessen i ankesak nr 128/1992 A/10 mellom Finnmark fylkeskommune og Hallfrid og Bjørnulf Mikalsen.
Hovedforhandling til behandling av denne ankesak var allerede berammet til dagene 24 - 26 mars 1993.
I prosesskrift 25 januar 1993 anmodet advokat Robertsen om at ankesaken måtte omberammes, da han 24 mars skulle møte som prosessfullmektig i en annen sak.
Forberedende dommer i lagmannsretten avslo anmodningen om omberammelse. Advokat Robertsen ba deretter retten vurdere spørsmålet på nytt, eventuelt sende saken til Høyesteretts kjæremålsutvalg som kjæremålssak.
I brev 4 februar fastholdt forberedende dommer sin beslutning. Under henvisning til tvistemålsloven §396 bemerket han at avslag på anmodning om omberammelse av en ankeforhandling måtte ses som en administrativ avgjørelse som etter sin art var uangripelig. Det ble også vist til tvistemålsloven §96 annet ledd i f som bestemmer at et avslag på begjæring om utsettelse av ankebehandlingen av en sak ikke kan påkjæres.
Hallfrid og Bjørnulf Mikalsen har fastholdt begjæringen om kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at forberedende dommers beslutning i vesentlig grad innskrenker de kjærende parters rett til fritt å kunne velge prosessfullmektig, noe som kan få betydning for ankesakens utfall. Lagmannsrettens beslutning er da ikke bare administrativ, men har fått rettslig betydning og må kunne påkjæres.
Det vises videre til Rt-1982-234 hvor utvalget kom til at beslutning om omberammelse kunne påkjæres. Nektelse av omberammelse bør behandles på samme måte.
Det understrekes dessuten at det ikke er behovet for utsettelse som nødvendiggjør omberammelse, se Tore Schei Tvistemålsloven med kommentar bind I side 222, men hensynet til at de kjærende parter kan bli bistått av den prosessfullmektig de ønsker. Tvistemålsloven §96 annet ledd i f kommer da ikke til anvendelse.
Hensynene bak tvistemålsloven §318 tredje ledd om omberammelse av hovedforhandling i første instans, tilsier dessuten at kjæremålsutvalget kan overprøve forberedende dommers beslutning om å motsette seg omberammelse i ankesaken.
Til realiteten anføres at advokat Robertsen ble klar over at ankesaken var berammet først etter at han hadde påtatt seg prosessoppdraget. Advokatskiftet skjedde ca to måneder før dato for hovedforhandlingen, og det ville uansett vært problematisk å finne en ny advokat som på så kort varsel kunne prosedere saken. Saken er av stor betydning for de kjærende parter, og lagmannsretten burde ha vist den nødvendige imøtekommenhet.
Det er anmodet om at kjæremålet gis oppsettende virkning.
Hallfrid og Bjørnulf Mikalsen har nedlagt slik påstand:
"1. Beslutning truffet av saksforberedende dommer i Hålogaland lagmannsrett 27. januar 1993 om å nekte omberammelse av ankeforhandlingen i sak nr. 128/1992 A oppheves.
2. Finnmark fylkeskommune v/fylkesordføreren erstatter Hallfrid og Bjørnulf Mikalsen sakens omkostninger."
I tilsvaret har Finnmark fylkeskommune tiltrådt forberedende dommers rettslige anførsler i brev 4 februar 1993 til advokat Robertsen. Fylkeskommunen understreker behovet for å få avviklet hovedforhandlingen de oppsatte dager, bl a på grunn av vitneførselen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Etter tvistemålsloven §396 kan kjennelser eller beslutninger påkjæres med visse unntak. Ett av disse er at avgjørelsen "etter sin art ... er uangripelig". Med dette menes at avgjørelsen er av en administrativ eller skjønnsmessig karakter, som gjør at den egner seg dårlig for overprøvelse. Spørsmålet i den foreliggende sak er om lagmannsrettens nektelse av å omberamme ankeforhandlingen faller inn under dette unntak, og dersom den ikke gjør det, om lagmannsrettens beslutning skal opprettholdes. I den utstrekning beslutningen kan overprøves etter §396, har kjæremålsutvalget full kompetanse, da det dreier seg om et angrep på en avgjørelse som lagmannsretten har truffet i første instans.
Kjæremålsutvalget finner at som utgangspunkt må en nektelse av å omberamme en forhandling komme i samme stilling som selve berammelsen, det vil si fastsettelsen av tid og sted for en hovedforhandling eller ankeforhandling. Den skjønnsmessige vurdering som ligger bak disse avgjørelser kan ikke være gjenstand for overprøvelse ved kjæremål. Men hvis partene mener at de av rettslige grunner har krav på en omberammelse, må de kunne kreve at denne innvending blir prøvet i høyere instans. I det foreliggende tilfelle har de kjærende parter anført at de har rett til omberammelse ut fra reglene om fritt valg av prosessfullmektig. Denne innvendig mot lagmannsrettens avgjørelse må kjæremålsutvalget prøve.
De kjærende parter skiftet prosessfullmektig to måneder før den berammede ankeforhandling. Den nye prosessfullmektig skal møte samme dag i en annen sak for lagmannsretten. Hvis samme prosessfullmektig skal føre begge sakene, er det således nødvendig med en omberammelse. Det er her et spørsmål om lagmannsretten plikter å tilpasse seg til den situasjon som er skapt av vedkommende parter, eller om disse ved valg av ny prosessfullmektig som utgangspunkt var henvist til å velge en som kunne ta saken til den berammede tid. En parts rett til selv å velge sin prosessfullmektig kan - etter utvalgets syn - ikke innebære at domstolen har en rettsplikt til å endre sitt program for å tilpasse det til den nye prosessfullmektigs program. Et slikt rettslig synspunkt er i seg selv lite rimelig, og ville ha vidtrekkende konsekvenser for domstolenes muligheter for å avvikle sine saker på en effektiv måte.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.