HR-1993-123-A - Rt-1993-1157
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-10 |
| Publisert: | HR-1993-00123-A - Rt-1993-1157 (435-93) * |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Incest, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-??? - Høyesterett HR-1993-00123 A, snr 85/1993. |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Ingunn Fossgard mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Bugge, Backer, Dolva, Holmøy, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §207, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Dommer Bugge: Agder lagmannsrett avsa 11 mars 1993 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1941, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §195, første ledd, 1.straffalternativ, straffeloven §196, første ledd, straffeloven §207, første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §207, første ledd, 1. straffalternativ, - alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd - til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 1 - en - dag for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til B erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3, med kr 75.000,- - syttifemtusenkroner 00/100."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Han gjør gjeldende at straffen er vesentlig strengere enn det som følger av rettspraksis i sammenlignbare saker. Han fremholder også at lagmannsretten har unnlatt å ta tilstrekkelig hensyn til at de straffbare forhold ligger langt tilbake i tiden, og at de er uten preg av trusler eller voldsbruk fra hans side.
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
Domfelte er funnet skyldig i omfattende og vedvarende seksuelt misbruk av sin datter fra slutten av 1976 til våren 1984. Datteren er født i 1967 og var 9 år gammel da overgrepene mot henne begynte. Disse har bestått dels i at domfelte har stukket sine fingre inn i fornærmedes skjede og masturbert henne, dels i at han har fått henne til å onanere seg. Ved de fleste anledninger, uttaler lagmannsretten, førte tiltalte "sitt erigerte kjønnslem mot fornærmedes kjønnsdel og skjedeåpning og gned penis mellom hennes kjønnslepper og mot hennes klitoris". Det er funnet bevist at domfelte en gang, da datteren var 12 eller 13 år, også fullførte samleie med henne, til tross for at hun fant dette meget smertefullt. Ved flere senere anledninger har domfeltes handlinger vis-a-vis datteren etter lagmannsrettens vurdering ligget nær opp til samleie.
Lagmannsretten har lagt til grunn at misbruket av datteren pågikk jevnlig i hjemmet helt frem til april 1984, da hun var 16 år gammel og reiste utenlands - en reise hun selv har betegnet som en flukt fra faren. Det er nok så at det i domsgrunnene ikke synes å være holdepunkt for at domfelte har gjort bruk av vold eller trusler for å få sin vilje. Lagmannsretten betegner imidlertid domfeltes handlinger som grove tillitsbrudd mot datteren og nevner bl a at han utnyttet hennes mørkeredsel ved å lage lyder i huset om natten slik at hun søkte tilflukt hos ham i hans soveværelse, og at han i de senere faser av misbrukshandlingene også foregav at han ville gi henne opplæring i de voksnes seksualliv.
Det er videre riktig at det er gått lang tid - nå mer enn 9 år - siden de straffbare forhold opphørte. Om dette uttaler lagmannsretten, idet den viser til Rt-1989-712, at tidsforløpet bare kan tillegges "en viss vekt" i formildende retning. Jeg er enig i dette og finner at hensynet til tidsforløpet iallfall ikke i denne saken bør få utslagsgivende betydning for straffereaksjonen. Spørsmålet må, mener jeg, vurderes i lys av det omfang og den varighet de seksuelle overgrep har hatt og - ikke minst - de skadevirkninger de har påført den fornærmede. Om dette siste heter det i lagmannsrettens dom:
"Tiltalte kan vanskelig ha unngått å forstå at hans handlinger utsatte B for fare for psykiske skadevirkninger. Det er ved bevisførselen godtgjort at hun har hatt betydelig psykisk skade av hva hun har gjennomlevet. Ved spesialpsykolog Odd Steinar Nilsens sakkyndige utredning fremgår at hun lider av fortrengning, dissasosiasjonstendenser, suicidale tanker, depresjoner, skyldfølelse, konsentrasjons- og innlæringsvansker, seksuelle dysfunksjoner, negativt selvbilde og dårlig forhold til egen kropp. Hennes skoleprestasjoner har blitt dårlige på grunn av disse forhold, langt dårligere enn hennes evner skulle tilsi. Lagmannsretten vurderer fornærmede slik at hun har fått sin barndom og ungdomstid ødelagt på grunn av tiltaltes handlinger, og bygger denne vurdering ikke bare på den psykiske spesialistutredning, men også på det inntrykk som festnet seg etter hennes vitneforklaring for lagmannsretten.
Det er på det rene at fornærmede vil ha behov for langvarig psykisk behandling for å bli restituert, og prognosen vurderes som usikker. Hun fremstår således idag som en betydelig skadet ung kvinne."
Lagmannsrettens dom er enstemmig og bygger på umiddelbar bevisførsel.
Jeg finner, ut fra de omstendigheter jeg særlig har pekt på, ikke at det er noe åpenbart misforhold mellom domfeltes handlinger og den idømte straff og stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.