HR-1993-135-A - Rt-1993-1160
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-01 |
| Publisert: | HR-1993-00135-A - Rt-1993-1160 (446-93) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Habilitet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-??? - Høyesterett HR-1993-00135 A, nr 45/1991. |
| Parter: | Kjell Vagle (Advokat Robert Robertsen) mot UNI Storebrand Skadeforsikring AS (Advokat Bjørn Gulestøl). |
| Forfatter: | Gjølstad, Holmøy, Hellesylt, Lund, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, §111, §88, Tvistemålsloven (1915) §379, §384, §385, Forsikringsavtaleloven (1930) §18 |
Dommer Gjølstad: Saken gjelder habilitetsspørsmål i forbindelse med tvist om forsikringsoppgjør etter brann. Natt til mandag 5 august 1985 oppsto det brann i en bygning i Stamsund tilhørende Kjell Vagle. Bygningen med innbo og løsøre ble totalskadet. Storebrand Nord A/S, hvor Vagle hadde sine forsikringer, nektet å foreta utbetaling under henvisning til forsikringsavtaleloven av 6 januar 1930 nr 20 §18 første ledd, idet selskapet hevdet at Vagle selv forsettlig hadde satt fyr på bygningen.
Kjell Vagle tok 15 juli 1987 ut stevning mot Storebrand Nord A/S med krav om at selskapet ble dømt til å foreta oppgjør for tap påført ham ved brannen.
Lofoten herredsrett satt med to fagkyndige meddommere avsa 4 juli 1988 dom med slik domsslutning:
"1. Storebrand Nord A/S v/styrets formann dømmes til å foreta oppgjør pr. 10 oktober 1985 til Kjell Vagle under skadenummer XOJ 248 for skader og tap påført ved brann 5. august 1985.
2. Storebrand Nord A/S v/styrets formann erstatter Kjell Vagle sakens omkostninger med kr 104.480.- - etthundreogfiretusenfirehundreogåtti -
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
4. Storebrand Nord A/S v/styrets formann dekker honorar og utgifter til de oppnevnte sakkyndige og til de fagkyndige meddommere etter oppgave."
Storebrand Nord A/S påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Ved kjennelse 17 april 1990 oppnevnte lagmannsretten sivilingeniør Trygve Conradi og konsulent Finn Henriksen som fagkyndige meddommere i ankesaken. Lagmannsretten avsa 19 oktober 1990 dom med denne domsslutning:
"1. Storebrand Nord A/S frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Kjell Vagle har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Saksbehandlingsanken er rettet mot meddommer Finn Henriksens habilitet og bygger på domstolloven §108.
UNI Storebrand Skadeforsikring A/S, som etter fusjon har overtatt som motpart for Høyesterett, har tatt til motmæle.
Under ankeforhandlingen for Høyesterett ble saken begrenset til habilitetsspørsmålet, jf tvistemålsloven §379 første ledd.
Kjell Vagle har anført at Finn Henriksen har en slik forretningsmessig tilknytning til UNI Storebrand-konsernet at han må anses inhabil i saken. Det er fremhevet at fagkyndige meddommere har en sterk posisjon når de deltar i saker for domstolene, og at det er viktig for tilliten til domstolene og deres avgjørelser at det ikke kan reises spørsmål ved deres uhildethet. Det er også pekt på at lagmannsretten i sin begrunnelse har uttalt at det endrede resultat i lagmannsretten i stor utstrekning var basert på vitneforklaring fra en av Storebrands sakkyndige.
Habilitetsinnsigelsen ble gjort gjeldende så snart Vagle ble kjent med forretningsforbindelsen mellom Henriksen og UNI Storebrand-konsernet. Forholdet burde ha vært opplyst av selskapet som foreslo Henriksen som meddommer, og dessuten hefter det etter Vagles mening alvorlige mangler ved lagmannsrettens behandling av oppnevningsspørsmålet.
Vagle har vist til Rt-1958-1136 og særlig til Rt-1976-168.
Kjell Vagle har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens dom oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
2. UNI Storebrand Skadeforsikring A/S erstatter Kjell Vagle sakens omkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett."
UNI Storebrand Skadeforsikring AS bestrider at det foreligger forhold som kan medføre inhabilitet etter domstolloven §108. Det er anført at Henriksens næringsvirksomhet har hatt et beskjedent omfang. UNI Storebrand-konsernet har ikke vært hans største oppdragsgiver, og det foreligger etter selskapets syn i det hele ikke noe særegent forhold mellom Henriksen og konsernet.
Selskapet har videre anført at det bør tillegges betydning at forsikringsselskapene ønsker objektiv behandling fra de konsulenter som blir benyttet. Det er intet grunnlag for å frykte reaksjoner dersom resultatet i en sak skulle gå selskapet imot. Videre må det ha betydning at det er begrenset med eksperter på dette fagområdet her i landet. Terskelen for inhabilitet bør ikke settes så lavt at domstolenes behov for ekspertise blir skadelidende.
Under enhver omstendighet har Vagle etter selskapets oppfatning reagert for sent, og inhabilitetsinnsigelsen må prekluderes etter domstolloven §111. Allerede da Henriksen ble foreslått, ble hans status som brannteknisk konsulent oppgitt. Det måtte være en alminnelig presumsjon for at han hadde oppdrag for UNI Storebrand-konsernet.
UNI Storebrand Skadeforsikring AS har nedlagt denne påstand:
"Anken over saksbehandlingen forkastes."
Jeg finner at anken over saksbehandlingen må tas til følge.
Det spørsmål som foreligger til avgjørelse for Høyesterett gjelder habiliteten for en meddommer med særlig fagkyndighet i branntekniske spørsmål, oppnevnt av lagmannsretten i medhold av domstolloven §88 første ledd.
Begge parter hadde begjært lagmannsretten satt med fagkyndige meddommere. Finn Henriksen, som habilitetsinnsigelsen er rettet mot, var foreslått som meddommer av forsikringsselskapet.
Om Henriksen er opplyst at han etter å ha arbeidet i Kriminalpolitisentralen en årrekke, gikk av med pensjon i juni 1988, 57 år gammel. Etter dette har han drevet konsulentvirksomhet. Det er gitt fyldige opplysninger om hans virksomhet i tiden fra sommeren 1988 til sommeren 1991. De fleste oppdrag har vært for forsikringsselskaper. I 1990 da saken ble pådømt i lagmannsretten, utgjorde inntektene fra UNI Storebrand-konsernet ca 19 % av hans næringsinntekter, i tiden sommeren 1988 til sommeren 1991 i gjennomsnitt ca 15 %. Hans brutto inntekt i næringsvirksomheten i 1990 utgjorde etter det opplyste godt over 300.000 kroner.
Henriksen har gitt uttrykk for at han i sin virksomhet som konsulent arbeider ut fra en målsetting om objektivitet. Han oppfatter ikke sine oppdrag for forsikringsselskapene slik at de tar sikte på å styrke selskapenes eventuelle mistanker. Han har ikke ansett seg inhabil i saken.
Det avgjørende for habilitetsspørsmålet er ikke om vedkommendes stemmegivning kan antas å ha vært influert av hans forhold til noen av partene. Avgjørende etter domstolloven §108 er om det foreligger særegne omstendigheter som "er skikket til" å svekke tilliten til hans uhildethet. Inhabilitet er en absolutt ugyldighetsgrunn som skal tillegges betydning uavhengig av om omstendighetene kan ha virket inn på resultatet.
Ved den nærmere vurdering av om det foreligger inhabilitet etter domstolloven §108, som må bygge på hvorledes folk flest vil oppfatte forholdet, legger jeg vekt på den ikke ubetydelige oppdragsmengde Henriksen hadde hatt for UNI Storebrand-konsernet. Også muligheten for fremtidige oppdrag må telle med i vurderingen. Dette skaper etter min mening en tilknytning som objektivt sett må anses egnet til å svekke tilliten til Henriksens uhildethet som dommer i en sak som denne. Det synes åpenbart at Vagle ville ha gjort innsigelse mot oppnevnelse av Henriksen på grunnlag av hans forretningsmessige tilknytning til UNI Storebrand-konsernet dersom han hadde kjent til dette. Korrespondansen i forbindelse med oppnevningen viser at han var sterkt opptatt av at det ikke skulle hefte tvil om meddommernes habilitet.
De opplysninger som er lagt frem for Høyesterett om forbindelsen mellom Henriksen og UNI Storebrand-konsernet forelå ikke for lagmannsretten. Etter min oppfatning burde selskapet, som foreslo Henriksen, ha opplyst om hans forbindelse med konsernet. Jeg tilføyer at lagmannsrettens behandling ved oppnevningen ikke var heldig. Slik lagmannsretten tilskrev Henriksen med forespørsel om han kunne ta oppnevning - et brev partene for øvrig ikke ble gjort kjent med - hadde Henriksen ikke særlig oppfordring til å opplyse om sine oppdrag som konsulent. At Vagle ikke tok opp spørsmålet under hovedforhandlingen i lagmannsretten, kan etter min mening ikke brukes mot ham, jf domstolloven §111.
Jeg finner etter dette at Finn Henriksen ikke skulle ha gjort tjeneste som meddommer i saken. Som følge av dette må lagmannsrettens dom oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten, jf tvistemålsloven §384 annet ledd nr 1 og §385.
Saken er blitt svært gammel. Dersom den ønskes behandlet på nytt for lagmannsretten, forutsetter jeg at behandlingen blir påskyndet så vidt mulig.
Anken over saksbehandlingen har ført frem, og Kjell Vagle må tilkjennes omkostninger i forbindelse med saksbehandlingsanken for Høyesterett. Den del av omkostningene ved ankebehandlingen som gjelder habilitetsspørsmålet finner jeg skjønnsmessig bør settes til samlet kr 60.000, herav salær kr 30.000. Omkostningene ved ankebehandlingen for øvrig må avgjøres ved den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Når det gjelder omkostningene ved den behandling av saken som har funnet sted i lagmannsretten og hvor dommen nå blir opphevet, må forsikringsselskapet tilpliktes å erstatte Vagles omkostninger. Disse utgjør ifølge fremlagt omkostningsoppgave kr 221.400, herav salær kr 100.000.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
1. Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett betaler UNI Storebrand Skadeforsikring AS til Kjell Vagle 281.400 - tohundreogåttientusenfirehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.