HR-1993-143-A - Rt-1993-1255
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-29 |
| Publisert: | HR-1993-00143-A - Rt-1993-1255 (464-93) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-00143 A, snr 76/93. |
| Parter: | Aktor: førstestatsadvokat Siri Frigaard mot A (Forsvarer: advokat Bjørn Lillebergen). |
| Forfatter: | Bugge, Lund, Christiansen, Mindretall: Holmøy, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, Veitrafikkloven (1965) §22, §52, §53, §54, §62, §31 |
Dommer Bugge: Gulating lagmannsrett avsa 4 mars 1993 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1926, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd og vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jfr. §22, første ledd sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 3 - tre - år.
2. A dømmes til å betale erstatning (oppreisning) til B med kr 75.000,- - kronersyttifemtusen - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen og gjør gjeldende at det må være grunnlag for å gjøre straffen helt eller delvis betinget. Forsvareren for Høyesterett har særlig pekt på at de pådømte sedelighetsforbrytelser ligger langt tilbake i tiden, at de er blitt uforbeholdent tilstått av domfelte, og at hensynet til domfeltes alder og hans og hustruens helsetilstand taler mot fullbyrdelse av en langvarig fengselsstraff.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Overtredelsen av vegtrafikkloven gjelder et tilfelle av lavpromillekjøring i 1991. Det er forbrytelsene mot straffeloven §195 og §196 som helt dominerer ved straffutmålingen.
Domfelte er funnet skyldig i, i tidsrommet fra 1970 frem til desember 1978, jevnlig å ha hatt samleie med en pike født xx.xx.1963. Domfelte drev i disse årene et gartneri, og fornærmede besøkte ham og hjalp til der. Lagmannsretten har funnet det bevist at domfelte hadde samleie med henne minst en gang i uken fra hun var ca 7 til hun ble 12 år gammel. Deretter ble det sjeldnere - en gang i måneden eller annen hver måned - men det var fordi fornærmede ikke lenger oppsøkte gartneriet så ofte, ikke fordi domfelte selv holdt seg tilbake. Lagmannsretten har også lagt til grunn at domfelte øvet et press mot fornærmede som hun ikke hadde ressurser til å stå imot; han hadde sterk kontroll med henne og oppnådde derved at hun ikke sa fra til noen om det hun var utsatt for. Ved minst en anledning, uttaler lagmannsretten, reagerte han overfor henne med trusler og muligens vold.
De overgrep domfelte har utsatt fornærmede for, er således særdeles grove. De har vært forøvet regelmessig over et meget langt tidsrom, av en mann i moden alder, fra 44 til 52 år gammel. Det må antas, som også lagmannsretten gjør, at forholdet har påført fornærmede sterke påkjenninger og i ettertiden også dyptgripende skadevirkninger, selv om disse ikke er nærmere belyst ved sakkyndiges vurdering. Den straff som er idømt, anser jeg derfor ikke som for streng ut fra forbrytelsens art, selv om domfeltes uforbeholdne tilståelse tas i betraktning.
Når jeg mener at straffen likevel må lempes, er det alene på grunn av den helt uvanlig lange tid som her er gått siden forøvelsen. Som nevnt bygger domfellelsen på at det straffbare forhold opphørte i desember 1978. Da det ble anmeldt i juli 1991, lå det altså 12 1/2 år tilbake i tiden. Siktelse ble uttatt 11 juli 1992. Vi er da i nærheten av den foreldelsesfrist - 15 år - som loven selv setter for å idømme straff. Det er opplyst at domfeltes livssituasjon i dag er en helt annen enn den gang; bl a har han inngått nytt ekteskap. Også for grove sedelighetsforbrytelser må det - som det fremholdes i Rt-1991-1132 - være en tidsgrense der de hensyn som ellers nødvendiggjør en helt ubetinget straffereaksjon, må vike for straffutmålingshensyn i større grad knyttet til gjerningsmannen og hans situasjon.
Når Høyesterett i enkelte andre saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn har vært lite villig til å legge vekt på tidsforløpet fra forbrytelse til dom i formildende retning, har det vært fremhevet at fornærmede nettopp som følge av alder, frykt eller avhengighetsforhold ikke har hatt styrke til å ta saken opp på et tidligere tidspunkt. Jeg viser eksempelvis til Rt-1986-520. I den foreliggende sak ble det straffbare forhold imidlertid først anmeldt til politiet i 1991, da fornærmede var blitt 27 år gammel.
Jeg blir stående ved at saken bør avgjøres ved en deldom, hvor 120 dager av fengselsstraffen blir stående som ubetinget, mens den for øvrig gjøres betinget. Da saken er pådømt forut for endringen av straffeloven §52 nr 2 annet punktum ved lov 11 juni 1993 nr 79, er det ikke adgang til å sette den ubetingede del høyere, noe jeg ellers ville ha overveiet.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av 2 - to - år og 8 - åtte - måneder av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år, mens 120 - etthundreogtjue - dager blir å fullbyrde.
Dommer Holmøy: På grunn av de spesielle forhold som vil foreligge i grove sedelighetssaker, er det i rettspraksis lagt til grunn at et lengre tidsforløp ikke tillegges den samme betydning ved straffutmålingen som i andre alvorlige straffesaker. Når det er gått så lang tid som i dette tilfelle til forholdet ble anmeldt og siktelse uttatt, mener jeg at tidsforløpet bør tillegges en viss vekt. Jeg er imidlertid ikke enig i at det bør reageres med en deldom, som - etter de straffutmålingsregler som får anvendelse i denne sak - innebærer at bare 120 dager av straffen kan gjøres ubetinget. Den foreliggende sak, er klart mer graverende enn saken i Rt-1991-1132 som førstvoterende viser til.
Jeg finner at det i denne sak må reageres med en lang ubetinget fengselsstraff, men at denne på grunn av tidsforløpet bør nedsettes til to år.
Dommer Dolva: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Holmøy.
Dommer Lund: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Bugge.
Dommer Christiansen: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av 2 - to - år og 8 - åtte - måneder av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år, mens 120 - etthundreogtjue - dager blir å fullbyrde.