HR-1993-148-A - Rt-1993-1275
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-30 |
| Publisert: | HR-1993-00148-A - Rt-1993-1275 (468-93) |
| Stikkord: | Fartsoverskridelse, Straffutmåling, Spørsmål om samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00148 A, snr 173/1993. |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Wenche Flavik mot A (Forsvarer: advokat Eilert Stang Lund). |
| Forfatter: | Bugge, Lund, Dolva, Holmøy, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §17, §5, Straffeloven (1902) §63, §31 |
Dommer Bugge: Stjør- og Verdal forhørsrett avsa 5 juli 1993 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1974, blir med dette dømt for brot på vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §17 første ledd og §5, jf skiltforskriftas §8 skilt 362, samanhalde med straffeloven §63 annet ledd, til ei straff av samfunnsteneste i 20 - tjue - timar, subsidiært fengsel i 15 - femten - dagar og med ei gjennomføringstid på 120 - hundreogtjue - dagar."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Inntrøndelag har erklært anke over straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at straffen i henhold til praksis burde vært fastsatt til ubetinget fengsel. Jeg finner at anken må tas til følge. Domfelte har, foruten ved en tidligere anledning å ha kjørt en uregistrert bil, i slutten av mars 1993 gjort seg skyldig i fartsovertredelse.
En lørdag aften ca kl 2320 førte han personbil på Rv 757 ved Verdal sentrum med hastighet målt til 110,77 km/t, mens fartsgrensen var 60 km/t. Det angis av forhørsretten at kjøreforholdene var gode - veibanen var tørr og bar, det var gatelys og adskilt gang- og sykkelbane, og det var ikke trafikk på stedet. Det opplyses imidlertid også at domfelte foretok en forbikjøring.
I kjennelse i Rt-1991-463 har Høyesterett foretatt en drøftelse av i hvilken utstrekning samfunnstjeneste bør anvendes i saker om fartsoverskridelse. Det åpnes for en begrenset bruk av denne reaksjonsformen. Førstvoterende konkluderer med at samfunnstjeneste bør kunne anvendes i enkelte tilfelle som ligger på grensen til ubetinget fengselsstraff og i typetilfeller hvor de allmenne hensyn ikke gjør seg gjeldende med samme styrke som ellers. Også domfeltes personlige forhold kan, heter det, tilsi en slik reaksjon.
Etter min oppfatning står vi ikke her overfor et slikt tilfelle som Høyesterett siktet til. Det har vært sikker praksis for at hastigheter på 110 km/t eller mer i 60-sone, normalt medfører ubetinget fengselsstraff. Domfelte var 18 år og 7 måneder gammel; det er en aldersgruppe hvor hensynet til allmennprevensjonen i trafikksaker iallfall ikke veier mindre tungt enn ellers. Kjøringen foregikk på en lørdagskveld, og av politianmeldelsen fremgår at det i bilen var fire passasjerer, som alle var synlig beruset. Domfelte forklarte til politiet at han ble provosert av passasjerene til å kjøre så fort. Som nevnt foretok domfelte også en forbikjøring.
Jeg finner at straffen overensstemmende med aktors påstand bør settes til ubetinget fengsel i 18 dager og stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 18 - atten - dager.
Dommer Lund: Jeg er enig med førstvoterende, men finner grunn til å tilføye følgende:
Etter min oppfatning er det en naturlig konsekvens av at samfunnstjeneste er innført som hovedstraff, som alternativ til ubetinget fengsel, at denne straff får sin plass som normalreaksjon ved mindre alvorlige lovbrudd, i området ned mot det hvor bruk av betinget fengsel vil være den normale straffereaksjon. Dette tilsies av hensynet til likhet i straffutmålingspraksis, idet anvendelsesområdet for samfunnstjeneste ved slike lovbrudd ellers vil bli svært uklart. En hastighetsoverskridelse som i denne sak bør da - slik jeg ser det - normalt føre til straff i form av samfunnstjeneste. Når jeg i dette tilfellt er kommet til at ubetinget fengsel er på sin plass, er det på grunn av de omstendigheter førstvoterende peker på: Kjøring med bilen full av berusede personer som oppildner føreren til svære hastigheter, innebærer erfaringsmessig en betydelig risiko for alvorlige ulykker.
Dommer Dolva: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Holmøy: Likeså.
Dommer Christiansen: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 18 - atten - dager.