HR-1993-152-A - Rt-1993-1345
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-05 |
| Publisert: | HR-1993-00152-A - Rt-1993-1345 (496-93) |
| Stikkord: | Underslag av skattetrekkmidler, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00152 A, snr 166/1993. |
| Parter: | Aktor: førstestatsadvokat Sverre Lilleng mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Tjomsland, Dolva, Holmøy, Aasland, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §256, Skattebetalingsloven (1952) §51 |
Dommer Tjomsland: Moss byrett avsa 30 april 1993 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1964, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §256, jfr. §255 første ledd, 1. straffalternativ til fengsel i 6 måneder.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale kr 221.536,- kronertohundreogtyveentusenfemhundreogtyveen 0/100 til Moss kommune v/kemneren."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
Domfelte har prinsipalt begjært fornyet behandling for lagmannsretten og subsidiært anket over straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling, men henviste anken til behandling i Høyesterett. Forsvareren for Høyesterett har nedlagt påstand om at fengselsstraffen gjøres betinget.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge; idet jeg finner at straffen bør nedsettes.
Saken gjelder grovt underslag av skattetrekk. A, som var styreformann, daglig leder og eneaksjonær i en restaurantbedrift, er domfelt for å ha underslått til sammen kr 221.536 som var trukket i skatt ved utbetaling av lønn til de ansatte i selskapet i tidsrommet juli 1992 til september 1992. Selskapet hadde startet sin virksomhet 15 mai 1992, virksomheten opphørte i midten av september 1992, og det ble åpnet konkurs i selskapet 14 oktober 1992.
Byretten har funnet det bevist at selskapet hadde dekning for de inntrukne beløp i bank eller kasse. Forsvareren har i skranken reist tvil om byrettens vurdering på dette punkt fullt ut kan opprettholdes. Jeg kan ikke se at jeg har grunnlag for her å fravike byrettens bevisbedømmelse, og nevner at byretten har tatt stilling til de anførsler som forsvareren nå har gjort gjeldende. For mitt syn på straffutmålingen i denne saken er det imidlertid ikke avgjørende om det skulle vært foretatt en mindre reduksjon ved beregningen av det underslåtte beløp. Jeg viser for øvrig til drøftelsen i
Høyesteretts dom 25 mars 1993 (lnr 41B/1993) om forholdet mellom straffeloven bestemmelser om underslag og bestemmelsen i skattebetalingsloven §51.
Jeg er enig med byretten i at det må reageres strengt ved underslag av skattetrekksmidler, jf dommen i Rt-1991-461. Byretten har understreket at de almenpreventive hensyn gjør seg gjeldende med særlig styrke i bransjer av denne type. Jeg peker også på at domfelte ikke har innsendt terminoppgaver for 4 og 5 termin 1992. Jeg kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter i saken som skulle gi grunnlag for å gjøre straffen helt eller delvis betinget.
Jeg er likevel kommet til at straffen ut fra praksis er blitt for streng, og jeg er blitt stående ved at den bør settes til fengsel i 60 dager. Jeg legger som byretten til grunn, at det må antas at domfelte på grunn av uheldige omstendigheter i noen grad er blitt ledet inn i forholdet av andre. Han har - så vidt jeg forstår - ikke hatt egen økonomisk vinning av underslaget. Pengene er blitt nyttet til varekjøp, merverdiavgift og lønnsutbetaling. Det er ellers opplyst at domfelte i september 1992 av egne midler skjøt inn kr 110.000 i selskapet for å dekke de ansattes lønnskrav.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 60 - seksti - dager.