HR-1993-2478-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-12-09 |
| Publisert: | HR-1993-02478s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-02478S , jnr 2024/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §33, §22, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1968, ble av Hordaland politikammer den 30 september 1993 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf annet ledd, jf samme lov §22 første ledd. Politiet begjærte samme dag forhørsrettens kjennelse for fortsatt beslag av A's førerkort.
Hardanger forhørsrett avsa 5 oktober 1993 kjennelse med slik slutning:
"Politiet gis adgang til å beholde førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1968, beslaglagt, dog ikke utover 01. januar 94."
Påtalemyndigheten påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 5 november 1993 kjennelse med slik slutning:
"Førerkort for motorvogn utstedt til A, født xx.xx.1968, kan holdes beslaglagt inntil straffesaken mot ham er endelig avgjort."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at det er en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten ikke nærmere å vurdere å fastsette en frist for inndragningstidens lengde. Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: Hardanger forhørsretts kjennelse av 05. oktober 93 stadfestes.
Subsidiært: I lagmannsrettens kjennelse av 05. november 93 gjøres den endring at der settes en rimelig kort frist for beslaget."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som i denne sak har begrenset kompetanse i medhold av straffeprosessloven §388, bemerker:
Kjæremålet er rettet mot lagmannnsrettens tolking av vegtrafikkloven §33 nr 5. Siktede erkjenner at lagmannsretten korrekt har funnet at det foreligger skjellig grunn til mistanke om promillekjøring, og at førerkortet ved en eventuell fellende dom i medhold av vegtrafikkloven §33 nr 2 med tilhørende forvaltningspraksis, vil medføre en inndragningstid på 2 år - loven minstetid er i et slikt tilfelle 1 års inndragning. Den påberopte saksbehandlings- og lovtolkingsfeil gjelder, slik utvalget oppfatter det, utelukkende det forhold at lagmannsretten hevdes ikke å ha vurdert beslaget "så vel i lys av fremdriften av saken og utfra hensynet til den siktedes interesser" og så ikke har satt en tidsfrist for beslaget.
Av kjennelsesgrunnene fremgår det at lagmannsretten har vurdert om beslagstiden burde begrenses slik siktede hadde anført, men at retten fant at beslaget burde vedvare inntil saken er endelig avgjort. Noen saksbehandlingsfeil her er da ikke begått.
Spørsmålet om det forøvrig var grunn til å gi politiet medhold i at førerkortet skal holdes beslaglagt inntil saken er endelig avgjort, faller utenfor utvalgets prøvelsesrett, se Rt-1975-789.
Utvalget finner etter dette enstemmig at kjæremålet må forkastes.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.