HR-1993-260-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-29 |
| Publisert: | HR-1993-00260k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating LG-1992-01012 - Høyesterett HR-1993-00260K , jnr 1993-00121. |
| Parter: | A (advokat Eivind Kogstad) mot Fokus Bank AS (advokat Jan Tollefsen). |
| Forfatter: | Christiansen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §154, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §161, §153, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Ytre Sogn namsrett avsa 2 juli 1992 kjennelse med slik slutning:
"Bud avgitt stort kr 2400000,- - tomillionerfirehundretusen - gitt på auksjonsmøte den 2. april 1992 over eiendommen G.nr.- -, br.nr. - - i Høyanger kommune stadfestes."
Tvangsauksjon var begjært av Fokus Bank AS som også hadde avgitt budet som ble stadfestet. Kjennelsen ble postforkynt for A med forkynnelsesdato 9 juli 1992. I forkynningsskjemaet er det anført at forkynningsdatoen blir regnet som utgangspunkt for frister o.a. Ved ankeerklæring av 7 september 1992 har A påanket stadfestelseskjennelsen til Gulating lagmannsrett. I tilsvaret av 28 september 1992, som ble meddelt A, la Fokus Bank AS ned påstand om avvisning av anken fordi ankefristen syntes å være for sent fremsatt, jf tvangsfullbyrdelsesloven §161 første ledd annet punktum.
I prosesskrift av 17 desember 1992 begjærte A subsidiært oppreisning for eventuell fristoverskridelse, jf domstolloven §153.
Lagmannsretten avsa 15 februar 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Ankesak nr. 92 - 1012 for Gulating lagmannsrett avvises.
2. A dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten til Fokus Bank AS med kr 2000,- kronertotusen 00/100 - innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse."
Lagmannsretten kom til at ankefristen var oversittet, og at oppreisningsbegjæringen var fremsatt for sent, jf domstolloven §154 første ledd.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at anken er rettidig fremsatt i henhold til den uttrykkelige fastsatte fristen av namsretten. Når det gjelder spørsmålet om når det ble anledning til å begjære oppreisning, jf domstolloven §154, hadde han ikke noen foranledning til å begjære oppreisning så lenge det var uklart om ankefristen i det hele var oversittet. Kjennelsen i Rt-1992-884 ble nevnt og påberopt i bankens prosesskrift av 1 desember 1992, og den forelå publisert trolig straks forut for prosesskriftet. Uansett må omstendighetene i tilknytning til namsrettens villedende forkynnelse tas i betraktning.
A har i kjæremålserklæringen lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 92-01012 oppheves.
2. A tilkjennes saksomkostninger med kr 3000,-."
Fokus Bank AS har anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt såvel i sin begrunnelse som i sitt resultat. Tidspunktet for oversittelse av ankefristen leses direkte ut av lovbestemmelsen som ble påberopt i tilsvaret. A hadde ikke noen oppfordring til å avvente eventuell ny rettspraksis før han begjærte oppreisning.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremål i Gulating lagmannsretts kjennelse, sak nr. 92-1012 blir å forkaste.
2. Fokus Bank A/S tilkjennes saksomkostninger med kr 3000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg tiltrer lagmannsrettens resultat og begrunnelse, og kan også blant annet vise til kjennelsen i Rt-1987-110. Lagmannsrettens kjennelse blir derfor å stadfeste.
Saksomkostninger for utvalget i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd finnes passende å kunne settes til kr 1 500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A 1 500 - ettusenfemhundre - kroner til Fokus Bank AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.