HR-1993-263-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-29 |
| Publisert: | HR-1993-00263k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00265 A, Høyesterett HR-1993-00263K , jnr 1993-00098. |
| Parter: | Oskar Haukeland (advokat Per Einar Johansen) mot Erling Tangerud (advokat Einar U Holm). |
| Forfatter: | Halvorsen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §181 |
Ved stevning av 8 oktober 1990 til Heggen og Frøland herredsrett anla Oskar Haukeland søksmål mot Erling Tangerud med krav om erstatning for unnlatt gjennomføring av handel vedrørende kjøp av bolig i Spania. Erling Tangerud påstod seg frifunnet. Herredsretten avsa 23 oktober 1991 dom med slik domsslutning:
"Statsautorisert eiendomsmegler Erling Tangerud frifinnes og tilkjennes saksomkostninger med kr 18.000,- attentusen 00/100 -. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."
Oskar Haukeland påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som 4 februar 1993 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Statsautorisert eiendomsmegler Erling Tangerud dømmes til å betale Oskar Haukeland erstatning med 21.126 - tjueentusenetthundreogtjueseks - kroner.
2. Oppfyllelsesfristen settes til 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for herredsrett eller lagmannsrett."
Oskar Haukeland har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens punkt 3, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at han fikk fullt ut medhold i sitt erstatningskrav selv om erstatningsbeløpet er fastsatt til et lavere beløp enn "høyeste tak" som ble anført, da påstanden i ankesaken var anført til en erstatning "begrenset oppad til". Omkostningsspørsmålet er således avgjort i strid med loven, idet hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd skulle vært lagt til grunn såvel når det gjelder omkostninger for herredsretten som for lagmannsretten. Saken er således ikke dels vunnet og dels tapt. I tillegg må det legges vekt på at han i lagmannsretten fikk medhold i at erstatningskravet ikke var foreldet.
Også under forutsetning av at anken bare delvis har ført frem, er omkostningsspørsmålet avgjort i strid med loven, idet lagmannsretten ikke har vurdert tvistemålsloven §174 annet ledd. Omkostningsspørsmålet burde ha blitt vurdert nærmere, fordi omkostningsoppgavene er vesentlige i forhold til erstatningskravets størrelse og all skyld er tillagt motparten for at den kjærende part selv måtte besørge å få hjemmel for eiendommen.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts domsslutning vedr. saksomkostninger oppheves.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
Erling Tangerud har anført at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er riktig, såvel ut fra loven bestemmelser om realitetsvurderinger som saksbehandlingen. Det er uriktig at herredsretten kun la foreldelsesinnsigelsen til grunn. Det er en feil når det hevdes at det var angitt en øvre grense for kravet, jf den endelige påstand for lagmannsretten. Det er korrekt når lagmannsretten har lagt tvistemålsloven §174 første ledd til grunn. Det var i nærværende tilfelle ikke nødvendig for lagmannsretten å begrunne nærmere sitt standpunkt i omkostningsspørsmålet da det som hovedregel er nok med å henvise til den bestemmelse som er lagt til grunn.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts domslutning vedr saksomkostninger stadfestes.
2. Motparten tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse om saksomkostninger, fastsatt i dom, og at utvalgets kompetanse da er begrenset slik det fremgår av tvistemålsloven §181 annet ledd. Utvalget kan bare prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, herunder om begrunnelsen er mangelfull eller om det foreligger andre saksbehandlingsfeil.
Oskar Haukeland har prinsipalt anført at Erling Tangerud har tapt saken fullstendig i og med at Haukeland fikk medhold i sitt erstatningskrav, og at det var overlatt til lagmannsrettens skjønn å bedømme kravets størrelse innenfor den øvre grense på kr 41.126,- som var angitt i påstanden. Anførslen kan ikke føre frem, idet den påstand den ankende part ifølge lagmannsrettens rettsbok nedla etter sitt innledningsforedrag, og som han fasholdt ved prosedyrens avslutning, etter sin ordlyd ikke overlot fastsettelsen av kravets størrelse til rettens skjønn. Påstanden lød:
"1. Statsautorisert eiendomsmegler Erling Tangerud dømmes til å betale erstatning til Oskar Haukeland med NOK 41.126,- som betales innen 14 dager med tillegg av 18 % morarente p.a. fra 8 november 1990 og til betaling skjer.
2. Oskar Haukeland tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Etter ordlyden kan påstanden ikke oppfattes dithen at det er en skjønnsmessig fastsettelse som kreves. Rett nok var påstanden for herredsretten og i ankeerklæringen til lagmannsretten formelt formulert som et krav oppad begrenset til kr 41.126,-. Men den endelige påstanden for lagmannsretten ble altså omformulert, slik det fremgår av sitatet ovenfor. Beløpet var støttet på en nøyaktig oppstilling over betalte utgifter, som etter sitt innhold ikke inneholdt momenter av skjønnsmessig karakter. Lagmannsretten har derfor med rette oppfattet påstanden slik at det også i realiteten var det fulle, spesifiserte beløp på kr 41.126,- som ble krevet erstattet. Når lagmannsretten da etter en vurdering av de enkelte poster i kravsoppstillingen finner at en av postene må reduseres med kr 20.000,-, er det ikke i strid med loven å anse saken dels vunnet, dels tapt, slik at tvistemålsloven §174 kommer til anvendelse.
Når det gjelder den subsidiære anførsel om at lagmannsretten ikke har vurdert spørsmålet om anvendelse av unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd, skal bemerkes at lagmannsretten har gitt uttrykk for at anken bare delvis har ført frem og at "i medhold av bestemmelsene i tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174 første ledd, bør partene hver bære sine saksomkostninger for begge retter". At omkostninger "bør" tilkjennes betyr nettopp at anvendelsen av hovedregelen i §174 første ledd ikke er ansett som en nødvendig følge av at saken er dels vunnet, dels tapt, jf kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1991-781 med henvisninger. Noen foranledning til å gi en nærmere begrunnelse for hvorfor ikke unntaksregelen i §174 annet ledd ble anvendt, hadde lagmannsretten ikke.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger. Påstanden tas til følge og omkostningsbeløpet fastsettes til kr 1.500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Oskar Haukeland til Erling Tangerud 1.500 - ettusenfemhundre kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.