HR-1993-28-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-14 |
| Publisert: | HR-1993-00028k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 28 K/1993, jnr 316/1992. |
| Parter: | Oslo Energi AS (Kommuneadvokat Helge Olav Bugge) mot Hol kommune) Ål kommune) Gol kommune) Hemsedal kommune) Nes kommune) (advokat Inger-Johanne Lund). |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §324, §325, Domstolloven (1915) §88 |
Oslo Lysverker, nå Oslo Energi A/S, reiste i 1990 sak mot flere kommuner i Hallingdal, Hol kommune m fl. Saken gjaldt gyldigheten av de vedtak som lå til grunn for krav om eiendomsskatt for 1989 og 1990 på Oslo Energis kraftanlegg i Hallingdal, for det første kommunenes vedtak om at anleggene skulle omtakseres, for det annet overtakstnemndenes omtakseringsvedtak. Hallingdal herredsrett avsa dom i saken 29 november 1991.
Saken ble avvist for så vidt gjaldt gyldigheten av kommunenes vedtak om ny taksering. Overtakstnemndenes vedtak ble opphevet fordi salgbar effekt var fastsatt for høyt, og fordi det ikke var tatt hensyn til betydningen av lavere pris for levering av konsesjonskraft. Både kommunene og Oslo Energi A/S påanket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Avvisningsavgjørelsen som var omfattet av anken fra Oslo Energi, skulle vært truffet ved kjennelse. Fristen for å anvende rettsmiddel var da to uker.
Ved Hallingdal herredsretts kjennelse 8 april 1992 fikk Oslo Energi A/S oppreisning for fristforsømmelsen.
Under henvisning til tvistemålsloven §324 jf §325 jf domstolsloven §88 ba Oslo Energi om at lagmannsretten måtte settes med fire fagkyndige meddommere med teknisk/økonomiske kunnskaper. Kommunene motsatte seg at retten skulle settes med fagkyndige meddommere.
Forberedende dommer i lagmannsretten besluttet 8 juli 1992 at retten ikke skulle settes med fagkyndige meddommere.
Forberedende dommer uttalte bl a:
"Forberedende dommer kan ikke se at det er behov for fagkyndige meddommere i lagmannsretten. Nødvendig behov for sakkyndighet må ansees ivaretatt bl.a. ved at partene fører de sakkyndige vitner som er oppført i bevisoppgavene. Det synes hensiktsmessig at de faglige synspunkter i saken presenteres for lagmannsretten gjennom bevisførselen, og at fagkyndigheten ikke er representert innen den dømmende rett."
Oslo Energi har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil rettsanvendelse og/eller uhensiktsmessig skjønnsutøvelse.
Oslo Energi har anført at den samlede takstverdi på 5,6 milliarder kroner, er flere milliarder kroner for høy. Den kapitaliserte verdi av tvisten utgjør et tresifret millionbeløp, og tvistens omfang øker behovet for en betryggende domstolsavgjørelse.
I anken er det gjort gjeldende en rekke materielle anførsler knyttet til takstinnholdet. Det hevdes at takstfastsettelsen bygger på feil rettsfakta og/eller skjønnsfakta. Sondringen mellom installert, uttatt og salgbar effekt og koblingen mellom tekniske og økonomiske parametre i denne forbindelse, tilsier at retten tilføres fagkyndighet når det gjelder teknikk og økonomi. Uten fagkyndighet innen retten, kan man risikere at retten psykologisk nærer sympati for anførsler om manglende prøvelsesrett, og dermed unngår å ta reell stilling til de teknisk/ økonomiske tvistepunkter. Det er også behov for at retten selv besitter grunnleggende fagkompetanse fordi det er motstrid mellom forklaringene fra de sakkyndige vidner.
Det anføres også at selv om det i utgangspunktet beror på et skjønn hvorvidt det skal oppnevnes fagkyndige meddommere, vil denne friheten innsnevres når sterke grunner, som her, taler for slik oppnevnelse.
Oslo Energi A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Begjæringen om oppnevnelse av fire fagkyndige meddommere med teknisk/økonomisk fagkyndighet tas til følge. Meddommerne blir å oppnevne i medhold av tvistemålsloven §325 første og annet ledd, jfr. domstolloven §88, om nødvendig utenfor utvalgene.
2. Oslo Energi A/S tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
I tilsvaret anfører Hol kommune m fl at behovet for en betryggende domstolsavgjørelse blir best ivaretatt ved at retten sammensettes av jurister. Partene har tilbudt en rekke vitner som ikke har særlig tilknytning til den konkrete sak, men som skal redegjøre for tekniske forhold. De spørsmål som skal vurderes, er av hovedsakelig rettslig art. Det er gyldigheten av overtakstnemndas vedtak som er gjenstand for prøvelse. Retten skal ikke selv foreta noen skjønnsutøvelse.
Det er videre anført at det vil være vanskelig å finne ekspertise som har kunnskap som overhodet er relevant i saken. Enhver tilknytning til den ene eller annen side i saken vil kunne svekke partenes tiltro til meddommernes uhildethet.
Subsidiært er det anført at det under ingen omstendigheter kan være behov for å gå utenom de særlige utvalg. Partene synes å være enige om at det ikke er behov for å kreve kyndighet innenfor kraftverksvirksomhet, og at det ikke er grunnlag for partsoppnevnte meddommere.
Det vises til Rt-1987-1417 hvor det slås fast at det er bedre å tilføre retten innsikt gjennom bevisførsel enn å oppnevne meddommere med særlige fagkunnskaper.
Hol kommune m fl har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts beslutning av 8. juli 1992 stadfestes.
2. Hol kommune m fl. tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken med kr 3000,-."
I prosesskrift 2 september 1992 har Oslo Energi anført at det er meddommernes kompetanse som er det primære, ikke om meddommere tas fra utvalgene eller utenfor utvalgene.
Til spørsmålet om tvisten hovedsakelig er av rettslig art, blir det anført at anken for en vesentlig del gjelder bedømmelsen av om det foreligger feil retts- og skjønnsfakta, altså bevisbedømmelse. Rt-1987-1417 er da ikke relevant, fordi den gjelder faglig kyndighet i de "rettsspørsmål" retten skal ta stilling til. Det vises ellers til at det i en helt parallell sak mellom Oslo Energi og hallingdalkommunene om den ligningsmessige formuesfastsettelsen, er truffet beslutning om at fagkyndige meddommere skal oppnevnes.
I prosesskrift 8 september 1992 anfører kommunene at retten skal prøve gyldigheten av de vedtak overtakstnemnda har fattet, men ikke selv virke som takstnemnd. Det er da ikke behov for særlig fagkyndighet. De spørsmål som gjelder tekniske forhold er av skjønnsmessig karakter som ikke kan prøves av retten. Under enhver omstendighet utgjør disse spørsmål en liten del av saken.
Også ut fra Oslo Energis pretensjoner, er det bare for begrensede sider av saken behov for fagkyndighet, som best tilføres retten gjennom sakkyndig vitneførsel. Oppnevning av fagkyndige meddommere vil vidløftiggjøre saken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse om at det ikke skal oppnevnes fagkyndige meddommere. Høyesteretts kjæremålsutvalg har i prinsippet full kompetanse til å overprøve en slik avgjørelse, men i tvilstilfelle vil utvalget vise tilbakeholdenhet med å fravike lagmannsrettens skjønn over behovet for oppnevnelse. Den foreliggende sak er imidlertid i så henseende spesiell ved at utvalget samtidig har til avgjørelse et tilsvarende kjæremål i en sak mellom de samme parter med de samme prosessfullmektiger om formuestakseringen av de samme kraftverk i forbindelse med ligningen for 1987, og hvor lagmannsretten ved en annen forberedende dommer har truffet beslutning om at fagkyndige meddommere skal oppnevnes, jf utvalgets kjennelse av i dag i lnr 29 K/1993. De to saker reiser i det vesentlige de samme eller likeartede faktiske og rettslige spørsmål, og det synes klart at spørsmålet om oppnevnelse av fagkyndige meddommere må løses likt i de to saker.
Utvalget har funnet avgjørelsen tvilsom, men er blitt stående ved å ta kjæremålet fra Oslo Energi til følge. Bedømmelsen av de faktiske forutsetninger og de beregninger som ligger til grunn for omtakseringsvedtaket, krever teknisk og økonomisk innsikt. Det er omtvistet mellom partene hvor langt lagmannsretten ved sin avgjørelse av vedtakets gyldighet skal prøve disse forutsetninger og beregninger. Utvalget finner ikke å burde gå nærmere inn på dette spørsmålet, som hører under sakens realitet. Utvalget nøyer seg med å bemerke at det ikke kan ses bort fra at det kan bli nødvendig for lagmannsretten, som et ledd i selve avgjørelsen eller som bakgrunnsmateriale for den, å trenge inn i relativt kompliserte spørsmål av teknisk og økonomisk karakter. Hensett til spørsmålenes art og omfang finner utvalget at det er grunnlag for å ta begjæringen om oppnevnelse av fagkyndige meddommere til følge.
Utvalget treffer etter dette avgjørelse i samsvar med den kjærende parts påstand, idet lagmannsretten ved oppnevnelsen må vurdere om det er behov for å oppnevne meddommere utenfor utvalgene.
Saken har som nevnt voldt tvil, og saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om oppnevnelse av fire fagkyndige meddommere med teknisk/økonomisk fagkyndighet tas til følge. Meddommerne blir å oppnevne i medhold av tvistemålsloven §325 jf domstolloven §88, om nødvendig utenfor utvalgene.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.