HR-1993-300-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-14 |
| Publisert: | HR-1993-00300k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-??? - Høyesterett HR-1993-00300K , jnr 1993-00187. |
| Parter: | Marlow Lokshall mot Den norske Bank (Marit Wiger, Conecto AS). |
| Forfatter: | Halvorsen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §111, §36 |
Holmestrand namsrett tok den 18 juni 1992 til følge en begjæring om tvangsauksjon fra Den norske Bank over eiendommen gnr 40 bnr 12 i Svelvik. Søksøkt var Marlow Lokshall. Han påkjærte namsrettens beslutning til Agder lagmannsrett som 24 februar 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Marlow Lokshall tilpliktes å erstatte Den norske Bank v/Conecto AS saksomkostninger for lagmannsretten med 1.000,- - ettusenkroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse. Marlow Lokshall har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er anført å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og rettsanvendelse, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3. Lokshall hevder at det følger av loven system, jf Rt-1958-891 og Rt-1959-371, at kjæremålsutvalget må kunne prøve at det i analogi med blant annet tvangsfullbyrdelsesloven (av 1915) §36 og §111 har utviklet seg det system at når begge parter er interessert i det, bør det inngås en utenrettslig avtale. Her har motparten satt frem et krav om nedbetaling av restansene over en gitt periode i faste månedlige rater, og har avslått ikke mindre enn tre ganger Lokshalls krav om å få gi en nærmere muntlig redegjørelse for yteevnen. Det må derfor være en feil av lagmannsretten bare å konstatere Lokshall har fått et tilbud som han har avslått. Det må også være en feil av lagmannsretten å overse at motparten har fått mottilbud om å overta eiendommen med tanke på underhåndssalg. Når han har signalisert at forhandlinger når som helst kan gjenopptas, må det være feil å vektlegge og ensidig bebreide han at intet har skjedd i saken på 1 1/2 år.
Det er bedt om at kjæremålet gis oppsettende virkning.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Tvangsauksjonsbegjæring av 3. juni 1992 over gnr. 40, bnr. 12 i Svelvik nektes fremmet.
2. Den kjærende part tilkjennes sakens omkostninger for begge retter."
Den norske Bank har ikke inngitt tilsvar.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset slik det er bestemt i tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf §404 nr 2 og 3.
Lagmannsrettens avgjørelse er begrunnet slik:
"Lagmannsretten finner ikke at Marlow Lokshall har anført noe forhold som kan gi grunnlag for å nekte tvangsauksjonen fremmet eller at det for øvrig foreligger opplysninger som kan føre til et slikt resultat. Hans anførsler går i det vesentlige ut på at han ikke har fått den ønskede respons på sine fremstøt for å få til en nedbetalingsavtale. Lagmannsretten må etter det fremlagte materiale legge til grunn at han har fått et tilbud som han ikke har godtatt. Fra bankens side er vist til at Lokshall helt har unnlatt å betale renter og avdrag over en periode på ca 1 1/2 år."
Utvalget finner ikke at lagmannsretten her har bygget på uriktig tolking av noen lovbestemmelse og kan heller ikke se at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil. Avgjørelsene i Rt-1958-891 og Rt-1959-371 gjelder helt andre spørsmål.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Det er da ikke aktuelt å behandle begjæringen om oppsettende virkning.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.