HR-1993-316-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-19 |
| Publisert: | HR-1993-00316k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-00316K , jnr 1993-00113. |
| Parter: | Jakob Furustøl, Ivar H Staff, Gunnar O Bjånesø, Henrik O Jakobsen, Anne M Jakobsen, Kari Hordnes Tofte, Atle Bilsback, Harald Hammer, Elisabeth Mathiassen, (advokat Thorstein Furustøl) mot Fritz Monrad Valles Fond v/Vestmannalaget v/Ludvig Jerdal (advokat Helge Hansen). |
| Forfatter: | Halvorsen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §163, Avtaleloven (1918) §36 |
Saken gjelder spørsmålet om en sak skal avvises fordi den er rettskraftig avgjort, jf tvistemålsloven §163. Ved stevning datert 1 april 1992 reiste Fritz Monrad Valles Fond v/Vestmannalaget v/Ludvig Jerdal (heretter kalt Fondet) sak ved Bergen byrett mot Jakob Furustøl m/fl. I saken ble nedlagt påstand om forhøyelse av festeavgiftene for de ti saksøkte. I tilsvaret påstod ni av de ti saksøkte prinsipalt saken avvist med den begrunnelse at spørsmålet om forhøyelse av festeavgiftene var rettskraftig avgjort ved voldgiftsdom av 31 januar 1985. Bergen byrett avsa den 26 oktober 1992 beslutning med slik slutning:
"Sak nr. 92-01007 A for Bergen byrett fremmes."
Furustøl m/fl, som utgjør ni av de ti saksøkte, påkjærte byrettens beslutning til Gulating lagmannsrett som den 9 februar 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. De kjærende parter betaler til Frits Monrad Valles Fond v/Vestmannalaget v/Ludvig Jerdal sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 1.500,- kronerettusenfemhundre 00/100 innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Saksforholdet og partenes tidligere anførsler fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Furustøl m/fl har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og hovedsakelig anført:
Lagmannsretten har tatt feil i sin rettsanvendelse, herunder bevisbedømmelsen i relasjon til rettsanvendelsen. Det gjøres gjeldende de samme anførsler som for lagmannsretten. I den nye sak for Bergen byrett har Fondet ikke krevet dom bare på grunnlag av endringer i faktiske forhold oppstått etter voldgiftsrettens dom, men også med den begrunnelse at voldgiftsretten i relasjon til avtaleloven §36 tok feil i sin rettsanvendelse.
Lagmannsrettens henvisning til avgjørelsen i Rt-1992-1177 er ikke relevant som begrunnelse for lagmannsrettens resultat. Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at saksøkerens pretensjon om endring i rettstilstanden ved Høyesteretts plenumsdommer i Rt-1988-276 og Rt-1988-295 ikke i seg selv gir adgang til å reise nytt søksmål.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Sak nr. 92-01007 A for Bergen byrett avvises for Byretten.
2. Fritz Monrad Valles Fond v/Vestmannalaget v/Ludvig Jerdal tilpliktes å erstatte de kjærende parter omkostninger for Byretten, Lagmannsrett og Høyesterett i kjæremålet."
Fritz Monrad Valles Fond v/Vestmannalaget v/Ludvig Jerdal har tatt til motmæle og hovedsakelig anført:
Lagmannsrettens rettsanvendelse for så vidt gjelder avgjørelsen om å forkaste kjæremålet er korrekt. Kjæremålsmotparten slutter seg til lagmannsrettens vurdering når det gjelder endring av de faktiske omstendigheter etter voldgiftsdommen.
I motsetning til lagmannsretten er kjæremålsmotparten av den oppfatning at også den påberopte endring av rettstilstanden er et anvendelig rettsgrunnlag for å tillate saken fremmet. Kjæremålsmotparten oppfatter premissene i de to plenumsdommene som uttrykk for at det herved ble foretatt en oppmyking av den tidligere rettstilstand innenfor samme rettsområde som den foreliggende sak omhandler. Det er ikke kjæremålsmotpartens oppfatning at voldgiftsretten tok feil i sin rettsanvendelse i relasjon til rettsanvendelsen..."
Utvalget kan imidlertid i et videre kjæremål bare prøve den generelle lovtolking og ikke den konkrete rettsanvendelse og bevisbedømmelsen under denne, jf §404 nr 3.
Lagmannsretten har lagt til grunn at Fondet pretenderer at det etter at voldgiftsdommen ble avsagt har skjedd endringer i de faktiske forhold, og at det nå dreier seg om ny rettslig prøving av adgangen til å forhøye festeavgiften på dette grunnlag. Utvalget finner at lagmannsretten bygger på en riktig tolking av tvistemålsloven §163 når den anser det klart at en doms rettskrafsvirkning ikke stenger for ny rettslig prøving hvor det er inntrådt nye faktiske forhold, jf blant annet Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt-1992-1177 som lagmannsretten har vist til.
Lagmannsrettens kjennelse inneholder for øvrig bemerkninger om adgangen til ny rettslig prøving på grunnlag av pretensjonen om ny rettstilstand og om betydningen av plenumsdommene fra 1988 vedrørende avtaleloven §36. Lagmannsretten konkluderer på dette punkt med at plenumsdommene ikke i seg selv kan gi grunnlag for å reise nytt søksmål i den foreliggende sak. Etter det standpunkt lagmannsretten har tatt, finner utvalget ikke grunn til å gå inn på lovtolkingsspørsmålene i denne forbindelse.
Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste.
Utvalget tiltrer lagmannsrettens omkostningsavgjørelse og finner at kjæremålsmotparten bør tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget med kr 1.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jakob Furustøl, Ivar H Staff, Gunnar O Bjånesø, Henrik O Jakobsen, Anne M Jakobsen, Kari Hordnes Tofte, Atle Bilsback, Harald Hammer og Elisabeth Mathiassen en for alle og alle for en 1.000 - ettusen - kroner til Fritz Monrad Valles Fond v/Vestmannalaget v/Ludvig Jerdal innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.