HR-1993-39-A - Rt-1993-370
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-05 |
| Publisert: | HR-1993-00039-A - Rt-1993-370 (145-93) * |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett, Forbikjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00039 A, snr 92-00582. |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Harald Strand mot A (Forsvarer: advokat Eilert Stang Lund). |
| Forfatter: | Gjølstad, Dolva, Aasland, Halvorsen, Smith |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §24, §3, §4, Straffeloven (1902) §52, §62, §63, §31 |
Dommer Gjølstad: Toten herredsrett avsa 3. november 1992 dom med slik domsslutning :
"A, født xx.xx.1943, dømmes for overtredelse av: - vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3 første ledd: 3 tilfeller. - vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §4 første ledd, jfr. trafikkreglenes §12 nr. 5 annet ledd, 1. pkt: 1 tilfelle. - vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §4 første ledd, jfr. trafikkreglenes §12, nr. 2 litra a): 2 tilfeller. - vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 2. pkt.: 1 tilfelle. alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 18 - atten - dager, som i medhold av straffeloven §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, samt en ubetinget bot stor kr 3.000,- tretusen 00/100 kroner - subsidiært 5 - fem - dager fengsel.
Saksomkostninger idømmes ikke."
Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til dommen. Politimesteren i Vestoppland har påanket dommen til Høyesterett og gjort gjeldende at det skulle ha vært reagert med ubetinget fengselsstraff.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Det avgjørende ved straffutmålingen er tre tilfeller av forbikjøringer foretatt av domfelte onsdag 15. april 1992 på ettermiddagen - dagen før skjærtorsdag - på riksveien nordover fra Oslo over Lygna i retning Lillehammer. Det var stor trafikk og stort sett køkjøring nordover.
Den første forbikjøringen skjedde ved inngangen til en uoversiktlig svak venstrekurve. Det kom ingen bil i motsatt kjøreretning, men herredsretten har pekt på at dersom så hadde skjedd, ville det ha oppstått en trafikkfarlig situasjon.
Den andre forbikjøringen som domfellelsen omfatter, foretok domfelte noe etter ved inngangen til en uoversiktlig høyrekurve. En bil som kom i motsatt retning ut av svingen måtte kjøre helt ut på høyre veikant for å gi plass til domfeltes bil og unngå frontkollisjon.
Det alvorligste tilfellet skjedde i en svak høyrekurve etter at domfeltes bil hadde ligget som bil nr 4 i en kø. Domfelte passerte bil nr 3 og var oppe på siden av bil nr 2, da det kom en personbil imot. Istedenfor å slakke av og legge seg inn mellom bil nr 2 og 3, fortsatte domfelte forbikjøringen. Kollisjon ble unngått ved at føreren av bil nr 2 i køen la seg helt ut mot autovernet og bremset kraftig ned, noe som forplantet seg bakover i køen, og den møtende bil la seg helt ut på sin side. Ifølge herredsrettens dom var det bare en "håndsbredds" avstand mellom bilene.
Jeg må etter det som foreligger legge til grunn at det ikke ved noen av anledningene var forsvarlig å påbegynne forbikjøring. I tillegg til domfellelsen for overtredelse av den alminnelige aktsomhetsnorm i vegtrafikkloven §3, er domfelte dømt for ved den første forbikjøring å ha opptrådt i strid med bestemmelsen om at forbikjøring er forbudt der sikten er hindret ved bl a kurve, og ved de to siste anledninger for ikke å ha forvisset seg om at veien var fri for hindringer på tilstrekkelig lang strekning fremover.
Domfelte har ved sin handlemåte, særlig ved den siste forbikjøringen, fremkalt farlige situasjoner som lett kunne ha medført alvorlige trafikkulykker. Som herredsretten har pekt på, skyldes det årvåkenhet og adekvat reaksjon fra de øvrige bilisters side når faren ikke realiserte seg. Herredsretten har karakterisert de to siste forbikjøringene som grovt uaktsomme. Dette er jeg enig i.
Når domfeltes forbikjøringer ses i sammenheng, er hans forhold etter min mening så graverende at det av almenpreventive grunner må reageres med ubetinget fengselsstraff, jf avgjørelser i Rt-1987-655 og Rt-1988-661.
Straffen finner jeg etter dette bør settes til 18 dagers ubetinget fengsel, uten bot.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.
2. Boten faller bort.