HR-1993-398-K - Rt-1993-785
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-25 |
| Publisert: | HR-1993-00398-K - Rt-1993-785 (269-93) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Midlertidig forføyning, Prisrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00650 K - Høyesterett HR-1993-00398 K, jnr 201/1993. |
| Parter: | Akers Mic AS (advokat Carsten Anker) mot Unsaco AS (advokat Ole Per Solum). |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, Prisloven (1953) §23, Tvistemålsloven (1915) §404, §58 |
Akers Mic AS begjærte 21 desember 1992 midlertidig forføyning not Unsaco AS. Det ble nedlagt påstand om at Unsaco AS skulle pålegges å levere Nintendo spillmaskiner med tilhørende utstyr og reservedeler til Akers Mic AS i henhold til bestillinger. Oslo namsrett avsa samme dag slik beslutning:
"1. Unsaco AS pålegges å levere Nintendo spillmaskiner og spillekassetter med tilhørende utstyr og reservedeler til Akers Mic AS i henhold til bestillinger og på de vilkår som ville gjelde uavhengig av denne frist.
2. Denne midlertidige forføyning gjelder til endelig vedtak i Prisrådet foreligger eller det foreligger rettskraftig dom i tvisten.
3. Saksøkte kan ved henvendelse til Oslo namsrett, Grønlandsleiret 25, Oslo, begjære partene innkalt til muntlig forhandling om den midlertidige forføynings lovlighet."
Etter muntlig forhandling avsa Oslo namsrett 11 februar 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Oslo namsretts beslutning av den 21. desember 1992 oppheves.
2. Saksomkostninger ilegges ikke."
Akers Mic AS påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 28 april 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Begjæringen om midlertidig forføyning avvises.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Akers Mic AS 4.000 firetusen kroner til Unsaco AS. Oppfyllelsesfristen er 2 to uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Saksforholdet forøvrig fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Akers Mic AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i kjæremålet anført at lagmannsretten har tolket feil §262 i tvangsfullbyrdelsesloven av 1915. Lagmannsretten har feilaktig lagt til grunn at midlertidig forføyning ikke kan besluttes vedrørende krav som skal avgjøres av Prisrådet. Dette er en feilaktig forståelse av vilkåret i tvangsfullbyrdelsesloven §262, om at krav som skal kunne sikres ved midlertidig forføyning må kunne pådømmes; dette vilkår kan ikke gis en så generell rekkevidde at det avskjærer muligheten for midlertidig forføyning i den foreliggende sak. Lagmannsretten har videre feilaktig lagt til grunn at det er et bebudet erstatningskrav som den midlertidige forføyning er ment å sikre. Dette er ikke korrekt, i det hovedkravet er et krav på levering. Et eventuelt erstatningskrav vil være subsidiært, men også dette må kunne sikres ved midlertidig forføyning, jf tvistemålsloven §58 nr 1.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 28. april 1993 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved Oslo namsrett.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Unsaco AS har i tilsvar til kjæremålet anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt. Det er sikker rett at det er et vilkår for å kunne få midlertidig forføyning at det er mulig å få dom fra hovedkravet. De sjeldne unntakstilfellene fra dette prinsippet omfatter ikke nærværende sak. Når det gjelder vurderingen av kravet om midlertidig forføyning som sikring i en eventuell senere erstatningssak, er det anført at det ikke er mulig å få midlertidig forføyning for dette. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Unsaco AS tilkjennes saksomkostninger for Namsretten, Lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har begrenset kompetanse i saken jf tvistemålsloven §404 finner at lagmannsrettens lovtolking er riktig og at kjæremålet må forkastes.
Ved sin tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §262 har lagmannsretten korrekt antatt at krav som er unndratt domstolenes domsmyndighet ikke kan sikres ved midlertidig forføyning jf avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1955-953 og utvalgets kjennelse av 30 januar 1992, lnr 43K/1992. Hvorvidt dette gjelder uten unntak gir saken ikke foranledning til å komme nærmere inn på. Utvalget er enig med lagmannsretten og med partene i at det ikke kan gis dom for at en nektelse av forretningsforbindelse er ulovlig etter prisloven §23 første ledd. Det er prisrådet som har den skjønnsmessige myndighet til å nedlegge forbud etter bestemmelsen, såfremt de rettslige vilkår foreligger jf Innst O II 1953 120 flg og Eckhoff/Gjelsvik Prisloven side 146. For ordens skyld bemerkes at den kjærende part ikke har påberopt andre grunnlag enn bestemmelsen i prisloven §23 første ledd for den påstått ulovlige forretningsnektelse. Den kjærende part gjør, såvidt forstås, gjeldende at lagmannsrettens tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §262 er uriktig fordi kravet gjelder sikring av "et prejudisielt forhold" vedrørende et subsidiært erstatningskrav som kan reises direkte i medhold av prisloven §23 fjerde ledd. Lagmannsretten har imidlertid lagt til grunn at pengekrav og krav som tilsikter å skape sikkerhet for pengekrav ikke kan sikres ved midlertidig forføyning etter §262, kun ved arrest. Denne tolking er korrekt.
Kjæremålet har ikke ført frem. Kjæremålsmotparten har krevet saksomkostninger for alle instanser. Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. For Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes saksomkostninger med kr 3.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Akers Mic AS til Unsaco AS 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.