HR-1993-41-A - Rt-1993-247


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1993-03-12
Publisert: HR-1993-00041-A - Rt-1993-247 (84-93)
Stikkord: Vold mot politiet, Straffutmåling, Promillekjøring med båt, Lovanvendelse
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1993-00041 A, snr 4/1993.
Parter: Aktor: statsadvokat Inger Wiig mot A (Forsvarer: advokat Eilert Stang Lund).
Forfatter: Hellesylt, Tjomsland, Gjølstad, Aasland, Christiansen
Lovhenvisninger: Løsgjengerloven (1900) §24, Straffeloven (1902) §127, §419, §422, §17, §28A, §63, Småfartøyregistreringsloven (1948) §1, §6, Straffeprosessloven (1981) §359, Havneloven (1984) §28, §6


Dommer Hellesylt: Nedenes herredsrett avsa 16 oktober 1992 dom med denne domsslutning:

"A, 19. juli 1971, dømmes for overtredelse av: straffeloven §127, §422 annet ledd og §419 nr. 1 jfr. småfartøyregistreringsloven §1 og §6 med tilhørende forskrifter samt havneloven §28 første ledd og §6 annet ledd med tilhørende forskrifter og godkjent bystyrevedtak og løsgjengerloven §17 til en straff av 80 - åtti - timers samfunnstjeneste med en gjennomføringstid på 60 - seksti - dager, jfr. straffeloven §28A.

Den subsidiære fengselsstraffen settes til 30 - tretti - dager. I denne fragår 2 - to - dager for utholdt varetekt."

Dommen er avsagt under dissens idet rettens formann stemte for en ubetinget fengselsstraff på tretti dager. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Statsadvokatene i Agder har anket over straffutmålingen som hevdes å være for mild, idet det skulle ha vært idømt ubetinget fengselsstraff.

For Høyesterett har forsvareren utenom anken påstått dommen opphevet for så vidt gjelder domfellelsen etter straffeloven §422 annet ledd på grunn av feil ved lovanvendelsen eller domsgrunnene, jf straffeprosessloven §359 annet ledd nr 1 og 3, idet det ikke framgår av dommen om den bygger på riktig forståelse av loven krav til beruselse.

Jeg tar stilling til dette spørsmålet først.

Domfelte er dømt for å ha ført sin båt i beruset tilstand i Pollen i Arendal. Blodprøve tatt ca en halv time etter at turen var avsluttet viste en minsteverdi på 1,61 promille. Dette er en påvirkningsgrad som etter Høyesteretts praksis i alminnelighet må sies å medføre at vedkommende anses som beruset, men det kan ikke legges til grunn at denne promille i seg selv uten videre vil være avgjørende. Det må derfor foretas en vurdering av om beruselse foreligger i det konkrete tilfelle, se bl a Rt-1991-739.

På denne bakgrunn finner jeg at domfellelsen etter straffeloven §422 annet ledd må oppheves. Jeg antar at dommen bør oppheves også når det gjelder de to andre overtredelser begått ved samme anledning, slik at alle overtredelser kan vurderes i sammenheng ved en ny prøvelse.

Påtalemyndighetens anke over straffutmålingen for de forhold som gjenstår finner jeg må tas til følge. Domfelte er dømt for å ha sparket, slått og forsøkt å ta strupetak på en politimann. Dette skjedde om natten på rutebilstasjonen i Arendal der det var samlet ca 200 ungdommer og hvor det var mye uro. Jeg finner at det for dette forhold ikke bør idømmes samfunnstjeneste og kan for så vidt nøye meg med å henvise til førstvoterendes betraktninger i Høyesteretts dom inntatt i Rt-1992-987, i en sak som har sterke likhetstrekk med den foreliggende.

Straffen for overtredelsen av straffeloven §127 og drukkenskapsloven §17 finner jeg passende kan settes til ubetinget fengsel i 24 dager, jf straffeloven §63 annet ledd.

Jeg stemmer for denne dom:

1. Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av straffeloven §422 annet ledd og §419 nr 1 samt for overtredelse av havneloven §28 første ledd og §6 annet ledd.

2. Straffen for de forhold han dømmes for settes til fengsel i 24 - tjuefire - dager, jf straffeloven §63 annet ledd. I straffen fragår 2 - to - dager for varetektsfengsel.