Rt-1991-739
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-27 |
| Publisert: | Rt-1991-739 (231-91) |
| Stikkord: | Sjøfartsforhold, Promillekjøring med båt |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 98B/1991, snr 91/1991 |
| Parter: | Aktor: førstestatsadvokat Iver Huitfeldt mot A (Forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Bugge, Røstad, Aasland, Backer, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §422 |
Dommer Bugge: A født xx.xx.1931 er av politimesteren i Fjordane satt under tiltale for overtredelse av straffeloven §422 annet ledd. Grunnlaget er at han
"Den 14 juli 1990 førte ... sin skøyte med registreringsmerke X i beruset tilstand og kolliderte kl. 2030 med stilleliggende fritidsbåt hvorved det oppstod materielle skader".
Ved Sunnfjord herredsretts dom 4. mars 1991 - domsslutningens pkt 1 - ble A frifunnet for tiltalen. Ved pkt 2 ble han også frifunnet for det regresskrav som var reist mot ham av fritidsbåtens forsikringsselskap.
Politimesteren har påanket dommens pkt 1 til opphevelse på grunn av mangelfulle domsgrunner. Jeg finner at anken må tas til følge.
Herredsretten har lagt til grunn at tiltalte den 14. juli ifjor sammen med sin bror hadde drukket endel pilsnerøl og at han alene - ca kl 14 00 - hadde drukket et halvt glass vodka. Omkring kl 18 00 drog han og broren ut i tiltaltes båt - en 29 fots snekke som gjør 9 knops fart - for å sette garn. Båten ble ført av tiltalte. De kom tilbake til hjemstedet ca kl 20 30. På grunn av en feilmanøvrering fra tiltaltes side inntraff da den kollisjon som er beskrevet i tiltalen. Blodprøve tatt av tiltalte 1 3/4 time etterpå viste en alkoholkonsentrasjon på 1,22 promille etter fradrag av sikkerhetsmargin.
Ut fra blodprøveresultatet og en tilbakeregning har herredsretten antatt at tiltalte har hatt en alkoholkonsentrasjon i blodet på mellom 1,4 og 1,5 promille da han førte båten. Jeg forstår dommen slik at retten her sikter til det tidspunkt da kollisjonen fant sted, kl 20 30. Retten peker på, under henvisning til avgjørelsen i Rt-1980-1154, at spørsmålet om tiltalte var beruset i loven forstand ikke kan bedømmes ut fra blodprøveresultatet alene, men må vurderes konkret på bakgrunn av hans aktuelle adferd. Det foretas så i dommen en nærmere vurdering av den feilmanøvrering som førte til kollisjonen, og retten konkluderer med at det hersker "sterk tvil om de objektive feil man kan påvise kan tilbakeføres til at tiltalte var beruset/påvirket av alkohol". Den fant derfor at tiltalte måtte frifinnes.
Jeg bemerker til dette at Høyesterett i flere avgjørelser - se således Rt-1985-727 - har fastslått at en båtfører med en promille på rundt 1,5 i alminnelighet skal ansees som beruset i forhold til straffebudet i §422 annet ledd. Det er riktig at det etter praksis også skjer en konkret vurdering av om alkoholpåvirkningen har hatt innflytelse på hans skikkethet til å utføre tjenesten ombord, men det er intet straffbarhetsvilkår at uhell har oppstått eller at det har vært gjort feil under manøvreringen. I vår sak har herredsretten slik jeg forstår den, bare tatt standpunkt til tiltaltes alkoholpåvirkningsgrad da uhellet fant sted kl 20 30 og også bare vurdert hans skikkethet direkte i forhold til den feilmanøvrering han da foretok. Tiltalen omfattet imidlertid hele det tidsrom da tiltalte førte båten, og som nevnt har retten lagt til grunn at han og broren drog ut 2 1/2 time tidligere. Det er ingen vurdering i dommen av hans påvirkningsgrad og hans skikkethet i dette forutgående tidsrom. Som politimesteren påpeker i anken, kan tiltalte kl 18 00 ha hatt en vesentlig høyere promille enn den retten har regnet med, dersom det skulle være grunnlag for tilbakeregning til dette tidspunkt. Det sier dommen intet om.
Jeg mener domsgrunnene etterlater slik tvil om frifinnelsen for straffansvar er riktig at den ikke kan opprettholdes, og jeg stemmer for denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt angår domsslutningens punkt 1.