HR-1993-49-A - Rt-1993-298
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-19 |
| Publisert: | HR-1993-00049-A - Rt-1993-298 (96-93) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Vitneførsel |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00049 A, snr 93-00031. |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Harald Strand mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Holmøy, Aasland, Gussgard, Langvand, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §212, Straffeprosessloven (1981) §292, §301, §52 |
Dommer Holmøy: Skien og Porsgrunn byrett avsa 27 november 1992 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av straffeloven §212 annet ledd, første straffalternativ til fengsel i 60 - seksti - dager, som i medhold av straffeloven §52 flg. gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid uten tilsyn, og til å betale en bot til statskassen stor kr 5.000,- - kronerfemtusen 00/100 - subsidiært fengsel i 15 - femten - dager."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til dommen.
Domfelte begjærte fornyet behandling for lagmannsretten. Videre påanket han dommen, prinsipalt på grunn av saksbehandlingen, subsidiært straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling, men henviste anken til Høyesterett.
Jeg finner at anken må forkastes.
Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at det var i strid med straffeprosessloven §301 annet ledds første punktum å tillate ført et vitne som forklarte seg om domfeltes seksuelle tilnærmelser overfor henne. Saken gjelder ett tilfelle av utuktig omgang med en datter på ni år. Det må - hevdes det - legges til grunn at vitnet var 16 år da de angivelige tilnærmelser fant sted. Det er således tale om forhold av en helt annen karakter, og som derfor ikke kan ha noen betydning for bevisvurderingen i denne sak.
Spørsmålet om det var i strid med straffeprosessloven §301 annet ledds første punktum å tillate den omtalte vitneførsel, må vurderes med utgangspunkt i de opplysninger som forelå for retten da kjennelsen ble avsagt. Av rettsboken fremgår følgende:
"Aktor begjærte og forsvarer motsatte seg føring av vitnene ..., som angivelig skulle forklare seg om andre seksuelle tilnærmelser overfor barn til ca samme tid, som dog isolert var foreldet."
Etter dette var det åpenbart tale om vitneførsel som kunne være av betydning for vurderingen av skyldspørsmålet. Bevisførselen kunne derfor ikke avskjæres etter straffeprosessloven §292 annet ledd. Det kunne heller ikke være grunnlag for å nekte tillatelse etter §301 annet ledds første punktum. Til sammenligning vises til kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-1987-92.
Jeg tilføyer at det etter vitnets politiforklaring, som lå til grunn for aktors begjæring, ikke kan legges til grunn at det ble gitt uriktige opplysninger til retten om hva vitnet kunne forklare seg om.
Jeg behøver etter dette ikke ta standpunkt til om det uten videre ville vært en saksbehandlingsfeil å tillate bevisførsel om seksuelle tilnærmelser overfor personer over 16 år.
Når det gjelder straffutmålingen, kan jeg ikke se at den straff som byretten har fastsatt er for streng. Jeg innskrenker meg til å vise til den begrunnelse som byretten har gitt.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.