HR-1993-54-K - Rt-1993-133
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-28 |
| Publisert: | HR-1993-00054-K - Rt-1993-133 (47-93) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksbehandling ved kjæremål, Konkurskarantene |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-00054 K, jnr 15/1993. |
| Parter: | Terje Karlsen (advokat Ernst G Hansen) mot Antrade A/S - dets konkursbo (advokat Turid Mæland). |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §402, §87, §398a, §403, §404, Konkursloven (1984) §142 |
Ved Bergen skifteretts kjennelse av 12 desember 1991 ble selskapet Antrade A/S slått konkurs. Terje Karlsen var daglig leder og styreformann i selskapet. I bostyrets innberetning av 5 mai 1992 til skifteretten, som også ble sendt til Terje Karlsen, ble det foreslått at han ble satt i konkurskarantene. Skifteretten oversendte beretningen til Terje Karlsen og ga ham frist til 9 juni 1992 til å uttale seg om spørsmålet om konkurskarantene. Sendingen ble sendt rekommandert, men inneholdt en feil angivelse av husnummeret i adressen. Terje Karlsen avga ikke uttalelse.
Skifteretten avsa 22 juni 1992 kjennelse med slik slutning:
"Terje Karlsen settes i konkurskarantene i 2 - to - år regnet fra 12. desember 1991. Karantenen medfører også at Terje Karlsen skal fjernes fra eventuelt verv nevnt i konkursloven §142 tredje ledd i selskaper som nevnt i konkursloven §142 femte ledd."
Terje Karlsen erklærte anke over kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Det ble bedt om at lagmannsretten innstevnet tre vitner, og det ble tatt forbehold om ytterligere anførsler og bevis. Lagmannsretten, som behandlet anken som et kjæremål, avsa 29 september 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Skifterettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Terje Karlsen kr 2.000,- - kronertotusen 00/100 - til Antrade A/S, dets konkursbo, v/bobestyreren, advokat Turid Mæland, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Terje Karlsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, jf tvistemålsloven §404 nr 2. For lagmannsretten var gjort gjeldende som en saksbehandlingsfeil ved skifterettens behandling at skifteretten hadde sendt sitt brev til Karlsen med frist for å uttale seg om konkurskarantenespørsmålet til feil adresse. Som følge av at skifteretten benyttet feil adresse på den rekommanderte sendingen ble han avskåret fra en reell toinstansbehandling. Det er positivt feil når lagmannsretten legger til grunn at skifteretten ved sitt varsel har benyttet samme adresse som bostyrer ved sine utsendelser. Når lagmannsretten på grunn av denne misforståelsen helt ut har unnlatt å ta stilling til en påberopt saksbehandlingsfeil, er det subsidiært anført at Høyesterett ikke kan være avskåret fra å prøve skifterettens saksbehandlingsfeil helt ut.
Det er videre anført at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har unnlatt å gi Karlsen som selvprosederende part nødvendig veiledning. Karlsen hadde åpenbart forutsatt og trodd at behandlingen skulle ha skjedd muntlig. Han hadde påberopt seg i alt tre vitner. En påberopelse av vitnebevis måtte foranledige at lagmannsretten enten tillot muntlig behandling, jf tvistemålsloven §403 tredje ledd, eller ga ham nødvendig veiledning som forutsatt i tvistemålsloven §87.
Terje Karlsen har i kjæremålserklæringen lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 29. september 1992 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling.
2. Kjærende part erstattes saksomkostninger for Høyesterett og lagmannsrett med kr 4.300.-, hvorav kr 1.800.- utgjør gebyrer til det offentlige."
Antrade A/S, dets konkursbo, har i tilsvaret anført at kjæremålsutvalget ikke kan prøve skifterettens saksbehandling. Forøvrig er det vist til at postkontoret hadde lagt varslet om den rekommanderte sendingen i Terje Karlsens postkasse selv om husnummeret var feil angitt. Sendingen ble ikke hentet av mottaker. Videre var Terje Karlsen kjent med innberetningen som han ikke kom med merknader til. Lagmannsretten har således lagt riktig faktum til grunn. Skifteretten hadde kompetanse til å omgjøre sin kjennelse på grunn av eventuelle opplysninger. De nye anførsler er også vurdert av lagmannsretten.
Det er tvilsomt om det foreligger veiledningsplikt i dette tilfelle. De tre oppgitte vitner skulle uttale seg om forhold som skriftlig var omtalt i kjæremålet, og som ikke kunne kunne endre avgjørelsen om konkurskarantene. Selv om det ikke uttrykkelig fremgår, har lagmannsretten naturligvis vurdert bevistilbudet.
Lagmannsretten har med rette kommet til at dette bevistilbudet ikke kan ha hatt betydning, idet vilkårene for konkurskarantene uansett er oppfylt.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotpart erstattes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg og lagmannsrett med tilsammen kr 4.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det er tale om et videre kjæremål, rettet mot saksbehandlingen for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §404 nr 2.
Som saksbehandlingsfeil er for det første gjort gjeldende at lagmannsretten har oversett at skifterettens brev av 22 mai 1992 til Karlsen, hvor han ble gitt frist til 9 juni 1992 for bemerkninger til spørsmålet om konkurskarantene, ble sendt til uriktig adresse. Utvalget bemerker at Karlsens rette adresse, som har vært benyttet under bobehandlingen, er Søreidtræet 24, 5060 Søreidgrend, mens skifterettens brev av 22 mai 1992 ble sendt ham under adresse Søreidtræet 4, 5060 Søreidgrend. Dette fremgikk av saksdokumentene, men lagmannsretten har oversett det, og dette må i og for seg betegnes som en saksbehandlingsfeil. Utvalget kan imidlertid ikke se at feilen kan ha hatt betydning. Det fremgår av uttalelse fra det stedlige postkontor, fremlagt med konkursboets kjæremålstilsvar til utvalget, at meldeseddel og duplikatseddel for det rekommanderte brev ble sendt Terje Karlsen, men at brevet ikke ble avhentet. Utvalget ser ingen grunn til å tvile på at hans rette adresse var kjent for postkontoret. Det bemerkes for øvrig at sakens dokumenter gir en rekke eksempler på at Karlsen ikke har reagert på brev.
Videre er det som saksbehandlingsfeil påberopt at lagmannsretten skulle ha veiledet Karlsen om at hans anke ble undergitt vanlig kjæremålsbehandling, slik at det ikke ble adgang til muntlig forhandling og umiddelbar bevisførsel. Som følge av rettens fremgangsmåte ble Karlsen avskåret fra å føre de tre vitnene han hadde oppgitt i kjæremålserklæringen, og som i mangel av muntlig forhandling burde vært avhørt ved bevisopptak.
Til dette bemerker utvalget at Karlsen rett nok betegnet sin rettsmiddelerklæring til lagmannsretten som "anke", og på det tidspunkt vel kan ha trodd at det skulle finne sted en ordinær ankebehandling. Etter å ha mottatt rettsmiddelerklæringen sendte imidlertid skifteretten følgende brev, datert 28 juli 1992, til bobestyreren, med gjenpart til Karlsen, påført hans rette adresse:
"Pålegg om tilsvar (ved kjæremål)"
Motparten Antrade A/S - dets konkursbo v/bostyrer adv. Turid Mæland, kan innen 1 uke fra kjæremålserklæringen blir forkynt gi tilsvar. Tilsvaret sendes i 4 eksemplarer til undertegnede rett.
Sakens dokumenter vil av retten bli videresendt lagmannsretten når tilsvarsfristen er utløpt. Lagmannsretten kan da avgjøre saken uten ytterligere varsel.
Om adgangen til motkjæremål vises til tvistemålsloven §398a (lov av 21. juni 63 nr. 5)".
Konkursboets kjæremålstilsvar til lagmannsretten inneholder flere uttalelser som viser at Karlsens rettsmiddelerklæring måtte oppfattes som et kjæremål. Det heter således blant annet: "Jeg bemerker at kjæremålet (kalt anke) er innkommet lagmannsretten ...". Kjæremålstilsvaret, som for øvrig inneholdt utførlig argumentasjon og dokumentasjon vedrørende spørsmålet om konkurskarantene, ble oversendt Karlsen med kopi av skifterettens brev av 1 september 1992 til lagmannsretten, hvor det fremgikk at skifteretten oversendte til lagmannsretten kjæremål over skifterettens kjennelse, med Terje Karlsen som kjærende part og Antrade A/S, dets konkursbo, som kjæremotpart.
Lagmannsretten avsa - som tidligere nevnt - sin kjennelse 29 september 1992. I mellomtiden hadde Karlsen ikke latt høre fra seg. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten under de foreliggende omstendigheter hadde oppfordring til av eget tiltak å gjøre henvendelse til Karlsen før kjennelsen ble avsagt.
Karlsen har, som nevnt, gjort gjeldende at de tre vitner han hadde oppgitt i rettsmiddelerklæringen, skulle vært avhørt ved bevisopptak. Utvalget bemerker at kjæremålsretten kan beslutte bevisopptak, jf tvistemålsloven §402. Spørsmålet om det er grunn til å la avholde bevisopptak, beror imidlertid på en skjønnsmessig vurdering, blant annet av behovet for dette, jf Schei, Tvistemålsloven, bind II, side 352 og Rt-1990-373. Selv om det ikke er uttrykkelig sagt i lagmannsrettens kjennelse, slik det burde vært, er det åpenbart at lagmannsretten har funnet avhør av de oppgitte vitner unødvendig på bakgrunn av den fyldige dokumentasjon som ellers forelå. Slik saken lå an, kan utvalget ikke anse dette som en saksbehandlingsfeil.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg og lagmannsretten med tilsammen kr 4.000,-. Da lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse blir stående, tilkjennes kjæremålsmotparten kr 2.000,- i saksomkostninger for utvalget.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Terje Karlsen 2.000,- - to tusen kroner til Antrade A/S, dets konkursbo, innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.