HR-1993-586-K - Rt-1993-1147
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-24 |
| Publisert: | HR-1993-00586-K - Rt-1993-1147 (421-93) |
| Stikkord: | Odelsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00093 K - Høyesterett HR-1993-00586 K, jnr 305/1993. |
| Parter: | Rolf Høiseth (advokat Torgeir Helle) mot Ole Hagen (advokat Olav Felland). |
| Forfatter: | Aasland, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179, §181, §404, Odelsloven (1974) §60 |
Ved stevning av 23 september 1991 til Skien og Porsgrunn byrett reiste Rolf Høiseth odelsløsningssak mot Ole Hagen. Høiseth hevdet å ha odelsrett til eiendommen gnr 15, bnr 36 og 41 i Siljan på ca 8 dekar som ved kjøpekontrakt av 30 januar 1989 ble overdratt fra Guro Høiseth til Ole Hagen. Ole Hagen bestred at han kunne anses som eier av den omhandlede parsell, idet kjøpekontrakten av 30 januar 1989 etter hans oppfatning ikke var en bindende kjøpsavtale med slik karakter at han i odelsrettslig forstand kunne anses som eier av parsellen.
Skien og Porsgrunn byrett avsa 24 november 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr 91-00952A, odelsløsning, saksøker Rolf Høiseth, saksøkt Ole Hagen, avvises.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger."
Rolf Høiseth påkjærte byrettens avgjørelse i avvisningsaken til Agder lagmannsrett. Ole Hagen innga for sin del særskilt kjæremål over byrettens saksomkostningsavgjørelse.
Agder lagmannsrett avsa 28 mai 1993 kjennelse med slik slutning:
"I sak 93-94:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Rolf Høiseth plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale kr 23.050,- - kronertjuetretusenogfemti - til Ole Hagen som erstatning for saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
I sak 93-93:
1. Saken heves.
2. Rolf Høiseth plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale kr 2.450,- - kronertotusenfirehundreogfemti - til Ole Hagen som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."
Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens- og lagmannsrettens kjennelser. Det bemerkes at sak 93-93 gjelder kjæremålet over omkostningsavgjørelsen.
Rolf Høiseth har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I avvisningsspørsmålet gjør Høiseth gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at Ole Hagen ikke er blitt eier av det omhandlede areal i odelsloven §60 sin forstand. I saksomkostningsspørsmålet gjøres det gjeldende at Ole Hagen ikke hadde grunn til å motsette seg løsningskravet fra Høiseth, og at han derfor må tilkjennes saksomkostninger både i forbindelse med byrettssaken og i forbindelse med kjæremålene til lagmannsretten. Høiseth har i prosesskrift av 13 september 1993 gitt en nærmere utdypning av kjæremålet. Det er nedlagt slik påstand:
"Sak 93-93.
1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse oppheves.
2. Ole Hagen erstatter Rolf Høiseth hans sakskostnader for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Sak 93-94.
Prinsipalt:
1. Skien og Porsgrunn byretts kjennelse av 17. desember 92 oppheves.
2. Odelsløsningssaken hjemvises til fortsatt behandling og avgjørelse ved Skien og Porsgrunn byrett.
Subsidiært:
3. Skien og Porsgrunn byretts kjennelse av 17. desember 92, slutningens pkt. 2, stadfestes.
I begge tilfeller:
4. Ole Hagen erstatter Rolf Høiseth hans sakskostnader både for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Rolf Høiseth har i tilsvar gjort gjeldende at kjæremålet over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse må avvises idet det ikke inneholder anførsler Høyesteretts kjæremålsutvalg har kompetanse til å prøve. Kjæremålet i avvisningssaken påstås også prinsipalt avvist idet det angriper lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse, noe som ikke kan prøves i et videre kjæremål. Subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsretten ikke har gjort seg skyldig i feil tolking av odelsloven §60. Ole Hagen har inngitt ytterligere bemerkninger til kjæremålet i prosesskrift datert 1 september 1993. Det er nedlagt slik påstand:
"I sak 93-93.
1. Prinsipalt:
Kjæremålet blir å avvise.
Subsidiært:
Slutninga i pkt. 1 og 2 i sak nr. 93-93 for Agder lagmannsrett frå 28.5.1993 blir å stadfeste.
2. Rolf Høiseth erstattar sakskostnadene for Ole Hagen for kjæremålsutvalet i Høgsterett med kr 800,-.
I sak 93-94
1. Prinsipalt:
Kjæremålet blir å avvise.
Subsidiært:
Slutninga i pkt. 1 og 2 i sak nr. 93-94 for Agder lagmannsrett frå 28.5.1993 blir å stadfeste.
2. Rolf Høiseth erstattar sakskostnadene for Ole Hagen for kjæremålsutvalet i Høgsterett med kr 1.600,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Utvalget behandler først kjæremålet over at lagmannsretten stadfestet byrettens avgjørelse om å avvise det odelsløsningssøksmål Høiseth har reist mot Hagen. I dette kjæremålet har utvalget full kompetanse, jf tvistemålsloven §404 nr 1.
Lagmannsretten har - på samme måte som byretten - funnet at odelsløsningssøksmålet må avvises fordi Hagen ikke kunne anses for å være blitt eier i relasjon til odelsloven §60. En avgjørelse om at saksøkeren ikke kan gis medhold fordi saksøkte ikke er blitt eier, er imidlertid ingen prosessuell avgjørelse, men gjelder sakens realitet. En avgjørelse på dette grunnlag skal skje gjennom dom på frifinnelse, jf således Rt-1971-238, og angripes ved anke, ikke ved kjæremål.
Byretten har avsagt sin avvisningskjennelse etter ordinær hovedforhandling, og det knytter seg ingen annen saksbehandlingsfeil til avgjørelsen enn at den er truffet som avvisningskjennelse istedenfor som frifinnelsesdom. Den er brakt inn for lagmannsretten gjennom en rettsmiddelerklæring som, selv om den har form av en kjæremålserklæring, tilfredsstiller kravene til anke. Det er således ingen grunn til å oppheve byrettens avgjørelse, jf Rt-1992-1354 om et liknende tilfelle. Derimot må lagmannsrettens kjennelse, som er avsagt etter skriftlig kjæremålsbehandling, oppheves, slik at lagmannsretten kan behandle saken som ankesak.
Når det gjelder saksomkostningskjæremålet, har utvalget begrenset kompetanse etter tvistemålsloven §404. Utvalget finner her at lagmannsrettens kjennelse må oppheves på grunn av feil i saksbehandlingen.
Lagmannsretten har riktig tatt utgangspunkt i at når selve avvisningsspørsmålet var brakt inn for lagmannsretten, hadde den full kompetanse til å prøve byrettens saksomkostningsavgjørelse, jf tvistemålsloven §181 første ledd. Spørsmålet er så hvilken konsekvens dette får for det kjæremål som tidligere var erklært over saksomkostningsavgjørelsen. Utvalget finner at det særskilte kjæremålet over saksomkostningsavgjørelsen i et slikt tilfelle skal stilles i bero, og at det må anses bortfalt uten særskilt hevningskjennelse når det treffes avgjørelse i hovedsaken. I et slikt tilfelle vil det heller ikke være grunnlag for at det skal betales rettsgebyr for kjæremålssaken. I den utstrekning det ellers kreves saksomkostninger spesielt for kjæremålet over saksomkostningsavgjørelsen, må det tas standpunkt til disse i saksomkostningsavgjørelsen i hovedsaken. Utvalget finner således at også lagmannsrettens avgjørelse i hevningssaken må oppheves.
Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg bør avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelser oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ankebehandling.
Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.