HR-1993-610-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-07 |
| Publisert: | HR-1993-00610k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1992-01252 K - Høyesterett HR-1993-00610K , jnr 341/1993. |
| Parter: | Michael Eide (advokat Bjørn Gjelsvik) mot 1) Anette Espetvedt) 2) Karsten Nilsen) 3) Bjarne Trovåg) (advokat Ingvar Pilskog). |
| Forfatter: | Christiansen, Sinding-Larsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §181, §404 |
Kjæremålet gjelder saksomkostninger i forbindelse med sak om midlertidig forføyning med påstand om fjerning av oppsatt veisperring i form av en kantmur.
Anette Espetvedt, Karsten Nilsen samt Bjarne Trovåg saksøkte den 29 september 1992, jf korrigert saksøkerliste i prosesskriv av 7 oktober 1992, Michael Eide med begjæring om midlertidig forføyning for å få stanset oppsetting av veisperring samt å få denne fjernet. Det ble opprinnelig lagt ned slik påstand:
"1. Michael Eide, Sandsliheiane 18, 5049 Sandsli forbys enhver disposisjon over den vei som er atkomstvei for eiendommene Skraneskogen 19, 23 og 25 i Fana i Bergen og som kan hindre deres atkomst til eiendommen.
2. Michael Eide, Sandsliheiane 18, 5049 Sandsli pålegges omgående å fjerne enhver installasjon på eller ved veien som er egnet til å hindre atkomsten for eiendommene Skraneskogen 19, 23 og 25. Forbudet søkes gjennomført ved fastsettelse av en daglig løpende mulkt fra avsigelse av kjennelsen til installasjonen er fjernet.
3. Michael Eide tilpliktes å betale saksomkostninger til saksøkerne med kr 1.500,00 samt rettens gebyr kr 900,00."
Ved prosesskriv av 7 oktober 1992 ble påstanden omformulert:
"1. Michael Eide, Sandsliheiane 18, 5049 Sandsli pålegges å fjerne oppsatt veisperring i atkomstvei, Skraneskogen med øyeblikkelig virkning.
2. Michael Eide tilpliktes å betale løpende dagmulkt på kr 1.000,00 for hver dag veisperringen blir stående regnet fra 1 - en - uke etter kjennelsens forkynning.
3. Michael Eide tilpliktes å betale fulle saksomkostninger til saksøkerne som kan spesifiseres slik:
Honorar til advokat kr 3.000,00
Rettsgebyr kr 900,00
Sum kr 3.900,00
Michael Eide har den 8 oktober 1992 lagt ned slik påstand:
"Saksøkte frifinnes og tilkjennes saksomkostninger med kr 4.800,-."
Bergen namsrett avsa den 6 november 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Saksøkernes begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Saksøkerne dekker saksøktes saksomkostninger med kr 4.800,- innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Anette Espetvedt, Karsten Nilsen og Bjarne Trovåg påkjærte i rett tid namsrettens kjennelse for så vidt gjaldt saksomkostningsspørsmålet.
Gulating lagmannsrett avsa den 12 juli 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Bergen namsretts kjennelse av 6. november 1992, forsåvidt gjelder saksomkostningsspørsmålet, jf. slutningens pkt. 2, oppheves og hjemvises til ny behandling for namsretten.
2. I saksomkostninger betaler Michael Eide kr 2.900,- - kronertotusennihundre 00/100 - til Anette Espetvedt, Karsten Nilsen og Bjarne Trovåg innen - 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Michael Eide har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet det er gjort gjeldende at det foreligger feil ved saksbehandlingen samt uriktig lovtolkning.
Når det gjelder saksbehandlingen gjøres det gjeldende at det var uriktig av lagmannsretten å overprøve det skjønn som namsretten har utvist med hensyn til saksomkostningsspørsmålet. Det vises til at det var korrekt av namsretten å nytte tvistemålsloven §172 første ledd, når dens kjennelse gikk ut på at den midlertidige forføyning ikke ble tatt til følge. Når namsretten har uttalt at den ikke har funnet grunn til å fravike hovedregelen, må det innebære at retten har vurdert om de øvrige bestemmelser angående saksomkostningene kunne ha vært anvendt. De kjærende parter viser videre til at lagmannsretten også har diskutert saksomkostningsspørsmålet i relasjon til tvistemålsloven §174, noe som må være uriktig.
Når det gjelder påstanden om uriktig lovtolkning, jf her tvistemålsloven §181 annet ledd første punktum, presiseres at det er lovanvendelsen for omkostningsavgjørelsen, ikke for tvistegjenstanden som kan prøves.
Det er videre anført at saksomkostningsspørsmålet er en skjønnsmessig avgjørelse, og dersom retten anvender en unntaksregel, er det en klar praksis som viser at kjæremålsretten ikke har kompetanse til å overprøve det faktiske skjønnet. Det samme må gjelde for hovedregelen.
Når det gjelder de rettsavgjørelser lagmannsretten har vist til, hevder den kjærende part at det følger av Rt-1991-53 at det ikke kan oppstilles noen bestemt regel om at det som utgangspunkt er påstanden i stevningen som er avgjørende for saksomkostningsspørsmålet.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 12. juli 1993 oppheves.
2. Michael Eide tilkjennes saksomkostninger for Gulating lagmannsrett med kr 2.400,- og for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2.500,-, samt rettsgebyr kr 950, tilsammen kr 5.850,-."
Kjæremotpartene har tatt til motmæle og bestrider at lagmannsretten har begått en saksbehandlingsfeil ved å overprøve namsrettens skjønn i saksomkostningsspørsmålet, da lagmannsretten har anført at premissene var for knappe til at man kan se om namsretten har hatt et riktig rettslig utgangspunkt. Spesielt vises det til at namsretten ikke har avklart om forføyningsgrunn var til stede ved stevningen. Kjæremotpartene viser i denne forbindelse til Rt-1991-1200.
Når det gjelder anførslen om feil ved lagmannsrettens lovtolkning viser kjæremotpartene til at lagmannsretten ikke har overprøvet namsrettens subsumsjon, fordi premissene i kjennelsen var for knappe.
Til slutt pekes det på at lagmannsretten har vist til lov og rettspraksis vedrørende fastsettelse av saksomkostninger, herunder tvistemålsloven §174 annet ledd. Dette ligger innenfor det lagmannsretten har kompetanse til. Det er i denne sammenheng vist til Rt-1988-775.
Kjæremotpartene har etter dette lagt ned slik påstand:
"1. Gulating Lagmannsretts kjennelse av 12. juli 1993 stadfestes.
2. Kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger i Høyesteretts Kjæremålsutvalg med kr 2.500,00."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Dessuten er utvalgets kompetanse begrenset etter tvistemålsloven §181 annet ledd. Utvalget kan - i likhet med lagmannsretten - bare prøve om saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven.
Namsretten har begrunnet sin bruk av saksomkostningsregelen i tvistemålsloven §172 første ledd med at saksøkerens begjæring av midlertidig forføyning "ikke (har) ført frem". Lagmannsretten har funnet at denne begrunnelse er for knapp til å vise at lovanvendelsen er riktig, jf avgjørelsen i Rt-1991-1200. Retten har videre redegjort for vilkårene for å avgjøre saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §174, dersom namsretten skulle nytte denne bestemmelse, jf avgjørelsen i Rt-1991-53.
Utvalget kan ikke se at det hefter noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, og kjæremålet forkastes.
Den kjærende part må ilegges saksomkostninger for utvalget i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd. Disse settes i samsvar med påstanden til kr 2.500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Michael Eide 2.500 - totusenfemhundre - kroner til Anette Espetvedt, Karsten Nilsen og Bjarne Trovåg i fellesskap innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.