HR-1993-640-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-14 |
| Publisert: | HR-1993-00640k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01051 A - Høyesterett HR-1993-00640K , jnr 380/1993. |
| Parter: | Espen Nordby mot Mette Willoughby (advokat Stephan D Eid). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §182, Domstolloven (1915) §12, §146, §166, §375 |
Oslo byrett avsa 21 januar 1993 dom i sak mellom de tidligere ektefeller Espen Nordby og Mette Willoughby om ansvaret for gjeld knyttet til deres tidligere felles bolig. Espen Nordby påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. I prosesskrift av 25 mai 1993 opplyste Espen Nordby at han hadde bosted i Houston, Texas. Det ble fortsatt oppgitt postboksadresse i Norge med c/o postboks 28, 1346 Gjettum. I prosesskrift av 8 juni 1993 ba Mette Willoughby om at lagmannsretten måtte pålegge Espen Nordby å stille sikkerhet for saksomkostningene for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §182.
Lagmannsretten, ved forberedende dommer, avsa 11 august 1993 kjennelse med slik slutning:
"Som sikkerhet for saksomkostninger Espen Blom Nordby måtte bli pålagt å erstatte Mette Willoughby i sak 93-01051A for Eidsivating lagmannsrett må Espen Blom Nordby stille bankgaranti ved norsk bank for 30.000 - trettitusen - kroner.
Garantien må være lagmannsretten i hende senest fredag 1. oktober 1993 kl. 15.00."
Espen Nordby har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at han har hatt bosted i Norge siden 1956, og at han alltid har vært norsk statsborger. Han viser til at han av skifteretten er blitt nektet å reise ut av riket. Hans henvisning fra i sommer gjaldt "hjemsted", hvor han var hindret i å oppholde seg. Han skulle her ha fulgt et doktorgradsprogram, men han er blitt hindret i dette.
Det følger av domstolloven §146 at det er umulig å oppholde seg i Texas ved sakførsel for norsk domstol. Denne bestemmelsen umuliggjør oppfyllelse av prosessuelle frister. Det er ikke behov for sikkerhetsstillelse. Det er i strid med domstolloven §12 annet ledd at lagmannsrettens kjennelse er avsagt med kun en dommer.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 11. august 93 oppheves.
2. Saken hjemvises til Eidsivating lagmannsrett for fortsatt behandling.
3. Mette Willoughby betaler Espen Nordbys omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, med kr 100,-."
Mette Willoughby har anført at Espen Nordby ikke har bopel i Norge. Han har opplyst at han har bosted i Houston, Texas. Man kan ikke bo i en postboks. For byretten opplyste Espen Nordby en falsk bostedsadresse. Han har ikke kunnet legge frem bostedsattest. Det er viktig for han å holde sin adresse skjult for å unngå tvangsinndrivelse. Man må forholde seg til den erkjennelse som foreligger. Hvorvidt det er behov for sikkerhetsstillelse er ikke relevant. Den saksforberedende dommer kan avsi kjennelse i henhold til tvistemålsloven §166.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts prosessledende kjennelse stadfestes.
2. Mette Hole Willoughby tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr 2.000,-."
I prosesskrift av 26 september 1993 har Espen Nordby fremlagt bostedsbevis av 13 september 1993 og norsk pass. Han er i følge bostedsbeviset registrert i Asker kommune, men uten fast bosted. Han har vist til Rt-1988-1110 om den rettslige forståelse av bopel. Han anser ikke at tvistemålsloven §166 får anvendelse. Kravet om sikkerhetsstillelse ble fremsatt etter utløpet av tilsvarsfristen, og kravet er således fremsatt for sent.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder en avgjørelse som lagmannsretten har truffet som første instans, og kjæremålsutvalget har full kompetanse.
Ved brev av 3 mai 1993 ga lagmannsretten partene frist etter tvistemålsloven §375 til 24 mai 1993. Den kjærende part overholdt ikke fristen, men ba i prosesskrift av 25 mai 1993 om fristforlengelse og skrev i denne forbindelse bl.a.: "Jeg anfører at jeg har bosted i Houston, Texas, og mottok rettens brev den 25.5.93." I et senere prosesskrift av 23.juni 1993 ga han en annen forklaring på forsinkelsen: "Jeg mottok rettens brev først den 25.5.93 sammenheftet med andre brev, påført påtegnelsen: "Beklager..kom i feil postboks. Display Textiles", jfr bilag 1."
Til tross for at motpartens begjæring om sikkerhetsstillelse ble sendt ham med frist for bemerkninger, har han imidertid ikke for lagmannsretten gitt noe nærmere redegjørelse for sine bostedsforhold. Slik redegjørelse har han først gitt i forbindelse med kjæremålet.
Etter det han har anført for Høyesteretts kjæremålsutvalg, og den dokumentasjon som er fremlagt, finner utvalget at den kjærende part bor i Norge selv om han ikke har fast bopel. Det eneste holdepunkt for at han skulle ha etablert bopel i Texas, er hans anførsel i prosesskriftet av 25 mai 1993, som slik kjæremålsutvalget ser det, bærer preg av å være et forsøk på å forklare en fristoversittelse.
Kjæremålsutvalget finner etter dette at det ikke kan legges til grunn at den kjærende part ikke bor her i riket. Kravet om sikkerhetsstillelse kan da ikke kan tas til følge.
Den kjærende parts krav om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke tas til følge. Dette følger allerede av at det er han selv som har skapt uklarhet om sine bostedsforhold.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Krav fra Mette Willoughby om sikkerhetsstillelse etter tvistemålsloven §182 tas ikke til følge.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.